EU-toppene skyver strid om EUs kvotemarked foran seg
EUs toppmøte samlet seg i Brussel mandag for å diskutere energispørsmål, boikott av Russland og hjelp til Ukraina. Foto: Rådets mediatjeneste
Energi er det det store spørsmålet på EU-toppmøtet mandag og tirsdag her i Brussel. Den saken som får mest oppmerksomhet, er oljeboikotten av Russland. Men bak de vage formuleringene om klima- og energipolitikken i utkastet til sluttdokument, skjuler det seg en dramatisk maktkamp som har EUs kvotehandelssystem i potten.
EU-kommisjonen har foreslått å selge utslippskvoter for 20 milliarder euro (ca. 200 milliarder kroner) fra markedsstabiliseringsreserven (MSR), for å delfinansiere klima- og energipakken Repower EU.
MSR er en reserve av utslippskvoter som EU rår over.
Dette vil på kort sikt føre til økt utslipp av CO₂, og mange EU-land, anført av Sverige og Danmark, frykter at dette undergraver hele det europeiske systemet for kvotehandel (ETS).
EUs kvotehandelssystem har vært Europas mest vellykkede tiltak for å kutte utslipp av klimagasser. I forbindelse med den store klimapakken «Fit for 55» er det forslag om å utvide kvotehandel til å omfatte landtransport og bygninger.
Kan gå bra, men ...
Fagsjef Stig Schjølset i Miljøstiftelsen Zero sier at det EU-kommisjonen foreslår, kan undergrave EUs kvotehandelssystem, dersom det ikke gjerdes inn på en god måte.
– Det må understrekes at dette er et tiltak i en krisetid utløst av krigen i Ukraina og ingen generell åpning for å bruke kvoter fra stabiliseringsmekanismen. Det betyr at man godtar å bruke markedet i en kort periode, der en trenger pengene, understreker han.
Mer kull?
Men debatten i EU, som også fant sted på toppmøtet denne uken, avslører at det er betydelig uenighet om bruken av kvoter fra markedsstabiliseringsreserven.
I realiteten selger en ut kvoter en tidligere har trukket inn. Dette kan på kort sikt gjøre det billigere å erstatte gasskraft med kullkraft.
Og Schjølset sier at dette vil bety en viss økning i utslippene på kort sikt, men at Kommisjonen i sitt forslag forutsetter at dette skal trekkes inn frem til 2030.
Et anslag med dagens kvotepris betyr at en over flere år, frem til 2027, tillater å slippe ut omkring 200 millioner tonn CO₂ totalt mer enn dagens kvoteregime legger opp til. Men så vil ordningen strammes inn, og en vil i 2030 være tilbake på det nivået som forutsatt i EUs klimapolitikk. Det årlige kvotetaket i ETS er nå på om lag 1500 millioner kvoter.
