EU-toppmøte enig om prinsippet for felles innkjøp av gass
Stor politisk vilje til å enes om å sikre lavere gasspriser i EU, men fortsatt stor uenighet om hvordan dette skal gjennomføres i praksis.
Rådets president Charles Michel og Kommisjonens president Ursula von der Leyen skapte enighet om veien videre for EUs arbeid med reform av gassmarkedet. Foto: Pressetjenesten Det europeiske råd
– Vi er enige om tiltak som vil redusere prisen, garantere forsyningssikkerhet og redusere etterspørselen etter gass, sa presidenten i EU-rådet Charles Michel da han innledet til pressekonferanse natt til fredag.
De skyhøye gassprisene i kjølvannet av Russlands krigføring i Ukraina og kutt i gasseksporten til EU, har skapt en energikrise i Europa.
Men det gjenstår fortsatt mye arbeid før løsningene er på plass. Eller som Kommisjonens president Ursula von der Leyen sa det:
– Det er et betydelig trykk og vilje til å løse de felles energiproblemene, men det er ikke enighet om hvordan dette skal skje.
Ifølge ham er det nå opptil EUs energiministre å bli enige om de konkrete tiltakene, og hvordan de skal se ut. Klarer de ikke det, vil saken komme tilbake til stats- og regjeringssjefene.
Presidenten i det europeiske råd Charles Michel ønsker den nye svenske statsministeren Ulf Kristersson velkommen til toppmøtet. Foto: Pressetjenesten i Det europeiske råd
Det er de høye gassprisene som presser strømprisene opp. Derfor jobber EU med å konkretisere tiltak som kan sikre lavere priser på gass.
Slår ring om markedet
De tiltakene som nå skal utredes nærmere, er krisetiltak som stort sett er midlertidige. Slike tiltak kan Ministerrådet (medlemslandene) vedta uten å gå veien om Europaparlamentet.
En forutsetning for de tiltakene som EU-toppmøtet enten har sluttet seg til i prinsippet eller sagt at skal utredes videre, er at de ikke rører ved det indre markedet. EU har ikke blitt enige om noe generelt pristak på gass.
Hverken Michel eller EU-kommisjonens president von der Leyen la skjul på at det har vært sterk uenighet på toppmøtet.
– Dette er et signal til markedet om at vi vil jobbe sammen om de tiltakene som ligger på bordet, sa Michel.
Gassprisenvar torsdag på 127 euro/MWh, ned fra toppnoteringen på 349 euro i slutten av august.
Felles innkjøp
Konkret er EU-landene enige om å jobbe videre med å etablere felles innkjøp av gass. EU-landene vil la selskaper som ønsker det, samarbeide om innkjøp. Noe som i realiteten betyr et mulig innkjøpsmonopol. Ordningen er frivillig bortsett fra at minst 15 prosent av gasslagrene medlemslandene har forpliktet seg til å ha, skal fylles via dette innkjøpssamarbeidet.
Detaljene om hvordan dette skal tilpasses EUs egne konkurranseregler, er blant de tingene som skal avklares.
Målet med dette er at energiselskaper i medlemslandene ikke skal konkurrere seg imellom om gass og dermed sende prisen opp.
Fremskynde forhandlingene med Norge
Toppmøtet ber om at man fremskynder forhandlinger med troverdige partnere, som blant annet omfatter Norge. Målet er å få til partnerskap som er til gjensidig fordel. Hva et slikt partnerskap til gjensidig fordel skal inneholde, sies det ikke noe om.
Men EU-diplomater peker på at langsiktige kontrakter vil være et naturlig tema i slike samtaler.
Kutte urimelige priser
EU-landene er også enige om å jobbe videre med en mekanisme som kan korrigere en urimelig høy pris for gass. Men toppmøte sier ikke noe om hva som er «urimelig høy pris.»
Dette kommer til å bli tema i det videre arbeidet som starter tirsdag da EUs energiministre mer detaljert skal diskutere tiltakene.
Det er de store svingningene i gassprisen som EU vil sette en stopper for. Fortsatt vil gassprisen i EU være høyere enn i for eksempel Asia for å sikre flyten av LNG (flytende nedkjølt gass) fra USA og Midøsten. Gass EU-landene vil være helt avhengig av til vinteren om de skal unngå rasjonering. Det å unngå rasjonering er et av de konkrete målene som toppmøtet slår fast i sine konklusjoner.
Derfor understreker toppmøtet behovet for å spare energi og også gjøre det lettere å bygge ut fornybar energi.
Kutte prisen på gass brukt til elektrisitet
Et av de store stridsspørsmålene var forslaget om å sette et tak på prisen på gass som brukes til å produsere elektrisitet.
Dette er et tiltak som er gjennomført i Spania og Portugal, men en ordning som det er stor skepsis mot å innføre for hele EU. Grunnen er blant annet faren for at strøm laget med subsidiert gass i EU blir eksportert ut av EU til for eksempel Storbritannia. Dette kan også øke bruken av gass, noe som ikke er meningen. EU forsøker å kutte bruken av gass.
I tillegg er det mange land som rett og slett ikke har råd til å finansiere subsidier av gass og dermed bruke en slik ordning. Disse landene ber om at det innføres nye felles støtteordninger i EU-regi. De rikere landene som betaler gildet, vil ikke være med på å låne mer via EU eller lage nye fond. Alle disse vanskelige spørsmålene skal utredes videre og må løses før et eventuelt ja til å subsidiere gass til strømproduksjon.
Endre prissetting av gass
EU-toppmøtet vil ha på plass et alternativ til prissetting av gass. I dag er gassbørsen Dutch TTF den viktigste. Men den reflekterer ikke det faktum at EU-landene i økende grad får gass levert som LNG på skip fra USA og Midtøsten. Derfor skal EU med hjelp av energibyrået Acer utvikle en ny såkalt «benchmark» som skal være oppe å stå tidlig i 2023.
Endre statsstøttereglene
Von der Leyen varslet at Kommisjonen neste uke vil komme med nye regler for statsstøtte for å avhjelpe energikrisen. Dette for å sikre at det er felles regler. Det har vakt kritikk at Tyskland har lansert en egen omfattende støttepakke.Kritikerne mener at denne pakken undergraver det indre marked, fordi den vil gi tysk næringsliv fordeler som andre land ikke har råd til å gi sitt næringsliv.
