I vår la EU-kommisjonen frem to forslag som toppmøtet ber Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) forsere, og sørge for blir vedtatt senest innen våren 2024. Da er det nemlig valg til Europaparlamentet, og det skal utpekes en ny EU-kommisjon. Dersom EU ikke klarer denne tidsfristen, kan det bli 2025 før disse viktige lovene er vedtatt.

Les konklusjonene her.

De to forslagene er den såkalte «Net zero act» og «Critical Raw Material Act.»  To lover som er helt avgjørende for at EU-landene skal få til et grønt skifte som samtidig sikrer bærekraftige arbeidsplasser.

Europarlamentets president, Roberta Mentsola, minnet på en pressekonferanse torsdag om at parlamentet har en enorm liste med saker som skal behandles. I hennes verden var det å løse migrasjon som hadde prioritet.

Grønt EU importeres

Målet med «Net Zero Act» er å skape en nullutslippsindustri. EU skal øke produksjonen av teknologier og utstyr som er nøkkelen for å nå målet om klimanøytralitet.  I forslaget nevnes konkret solcellepaneler, batterier og elektrolyse for å kunne fremstille grønt hydrogen, i tillegg til karbonfangst og lagring (CCS).

Målet er at innen 2030 skal 40 prosent av all teknologi som brukes for å nå netto null, være produsert i EU. I dag er EU en nettoimportør av all denne teknologien.

Men toppmøte peker på at dette haster, og derfor ber det om økt tempo i lovgivningsprosessen i EU.

Ferdig til sommeren?

Det samme peker den på i forhold til såkalte kritiske råvarer. Dette er blant annet metaller som er helt avgjørende for det grønne skiftet. Her har Kommisjonen foreslått en rekke tiltak og mål for å sikre at EU aldri skal gjøre seg importavhengighet av et land. Målet er at ikke mer enn 65 prosent av det årlige forbruket av strategiske råvarer, skal komme fra et enkelt ikke-EU land.

Det betyr ikke minst mer resirkulering, og at EU sikrer seg import fra andre land enn Kina.

Kina – handelspartner og fiende?

Et helt eget punkt i toppmøteerklæringen, handler om forholdet til Kina. Like før toppmøtet la Kommisjonen frem en såkalt kommunikasjon om økonomisk sikkerhet. Her var avhengighet av import av strategiske varer fra ikke vennlige stater, et sentralt tema. Kina ble ikke nevnt ved navn.

I kommunikéet fra toppmøte heter det at Kina samtidig er «en partner, en konkurrent og en rival» med et annet politisk og økonomisk system, enn det EU bygger på. Nå bruker ikke EU ordet å «kutte forbindelser» om Kina, heller å redusere risiko ved å bli mindre avhengig av import derfra. Synet på Kina er i ferd med å bli mer nyansert enn det syntes å ha vært tidligere. Nå heter det at det er i både EUs og Kinas interesse å etterstrebe «stabile og konstruktive relasjoner.»

Handelskrig med USA?

I desember i fjor var EU-toppmøtet preget av den amerikanske støttepakken til fornybare investeringer «The Inflation Reduction Act» (IRA). Det var frykt for handels- eller subsidiekrig over Atlanterhavet.

Denne pakken frister europeisk industri til å gjøre grønne investeringer i USA, og den kan hindre eksport av enkelte produkter fra Europa til USA. Dette har vært tema i møter på toppnivå mellom EU og USA, noe Kommisjonens president, Ursula von der Leyen, informerte toppmøtet om.

Norge rammes også av IRA, og norske myndigheter samarbeider med EU i denne saken. Norge er gjennom EØS en del av EUs indre marked.

Hva er egentlig virkningen?

EU-toppene er opptatt av at samtalene med USA om de transatlantiske konsekvensene av denne pakken, må fortsette.

Men EUs stats- og regjeringssjefer vil også ha mer fakta på bordet.

Toppmøte ber Kommisjonen, sammen med medlemslandene, om å vurdere virkningene av IRA på investeringer i EU, og effekten av de tiltakene EU har satt i verk. Konkret ber toppmøtet om at Kommisjonen overvåker og forbedrer investeringsklimaet.  Dette er en del av arbeidet med en langsiktig forbedring av EUs konkurransekraft.

Sluttstrek for Sverige

EU-toppmøte som ble avsluttet i Brussel fredag, markerte slutten på Sveriges halvår som formannskap i EUs ministerråd. I de to siste årene har energi- og klimaspørsmål dominert dagsorden på toppmøter i EU. Med gasspris som bare er rundt 10 prosent av toppnoteringene i august i fjor, og nesten hele «Fit for 55-pakken» på plass, er ikke energi og klimasakene like sentrale for europeiske ledere.

På dette toppmøte ble de overskygget av de dramatiske hendelsene i Russland, støtten til Ukraina og migrasjon.