Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) er enige om revisjonen av EUs Industriutslippsdirektiv (IED). Norge har sluttet seg til det opprinnelige direktivet, og dette oppdaterte direktivet vil derfor være EØS-relevant. 

Det oppdaterte direktivet dekker flere utslippskilder, gjør prosessen med tillatelser mer effektiv, skal kutte administrative kostnader, øke åpenheten og gi flere insentiver til investering i ny teknologi. Målet er å oppnå en konkurransedyktig og klimanøytral økonomi i EU innen 2050, ifølge Ministerrådets pressemelding. 

I tillegg er felles og strenge regler for utslipp viktig for en rettferdig konkurranse i EUs indre marked. 

Sokkelen ikke omfattet

Den store saken for Norge i innspurten av forhandlingene, var Europaparlamentets ønske om å utvide direktivet til også å omfatte offshore olje- og gassanlegg. I realiteten ville dette nesten bare omfatte norsk olje- og gassvirksomhet i EUs indre marked. 

Den delen av norsk petroleumsvirksomhet som er på land, er omfattet av dette direktivet i dag. Olje- og gassinstallasjoner til havs er ikke omfattet, fordi Norge mener disse ikke omfattes av EØS. Dersom EU hadde innlemmet offshore olje- og gass, ville det ført til at Eftas overvåkingsorgan for EØS-avtalen (ESA), med EU-regler i hånden, hadde fått en betydelig makt over kontrollen av rammevilkår for driften av norsk sokkel. I tillegg argumenterte oljeindustrien med at regler offshore må være annerledes enn på land, hvor en lettere kan endre eller bygge på et anlegg. 

Landbruksindustriens rolle 

I Kommisjonens opprinnelige forslag var produksjonsenheter for storfe omfattet av de nye reglene. Dette falt ut under forhandlingene mellom Rådet og Parlamentet. Kylling- og svinanlegg er med i dag. De nye reglene gjør at flere slike anlegg må forholde seg til nye, strengere utslippskrav. Grunnen er at man gradvis tar inn mindre anlegg i lovverket.

Gruveanlegg og batterifabrikker blir nå omfattet av reglene. 

De fleste av de mest forurensende industriene blir omfattet av direktivet. Men det er ikke bare i antall sektorer at direktivet utvides. Antall kjemikalier på «fy-listen» øker.

Direktivet inneholder også regler om sanksjoner og erstatninger dersom bedrifter bryter disse reglene. For de alvorligste bruddene kan bøtene komme opp i 3 prosent av selskapets omsetning i EU. 

EU har også nylig vedtatt skjerpede straffer for miljøkriminalitet. 

Revideres i 2028

I 2026 skal det vurderes om ytterligere områder skal omfattes av reglene. Hele direktivet skal revideres innen utgangen av 2028, og hvert femte år etter det. Utvidelsen som skal vurderes i 2026, er blant annet om produksjonsanlegg/slakterier for storfe skal innlemmes. 

Formelt skal Rådet og Europaparlamentet godkjenne det som er fremforhandlet. Direktivet trer i kraft 20 dager etter at det er offentliggjort i «Official Journal». Medlemslandene har 22 måneder på seg til å innlemme direktivet i nasjonal lovgivning.