Olje- og energiminister Terje Aasland møtte torsdag de to EU-kommissærene visepresident Frans Timmermans, som er ansvarlig for det grønne skiftet, og energikommissær Kadri Simson. Etter møtet, som varte i en knapp time, offentliggjorde de tre en felles erklæring. Der ble Norges rolle som en betydelig leverandør av olje og gass til EU understreket. Norge står for omkring 25 prosent av all den gassen som EU bruker.

På møtet er Norge og EU blitt enige om å fordype energisamarbeidet. Det innebærer blant annet at EU ser for seg at Norge leverer gass til etter 2030, da EU skal ha kuttet utslippene med 55 prosent.

Langsiktig mål ligger fast

– Hvordan er det forenlig med EUs grønne skifte?

– Husk en ting. Norge og EU er enig om en ting, nemlig klimanøytralitet i 2050. Alt vi gjør er innenfor rammen av en dekarbornisering av økonomien og sikre at vi ikke har utslipp lenger. Om du har en partner med det samme mål og som innser at fossil energi er nødvendig, blant annet på grunn av hvordan andre oppfører seg på det europeiske kontinentet. Alt er innenfor en bredere ramme for å nå klimanøytralitet, sa Kommisjonens visepresident Frans Timmermans på et pressetreff etter møtet.

Les også: EU fyrer med mer kull

I erklæringen slås det fast at fordypingen av samarbeidet skal «skje ved at man sikrer både kortsiktige og langsiktige leveringer av gass, ha oppmerksomhet på de høye energiprisene, utvikle langsiktig samarbeid om offshore fornybar energi (havvind), hydrogen, karbonfangst og -lagring og forskning og utvikling.»

Norge investerer mer

I erklæringen uttrykker EU-kommisjonen stor tilfredshet med at Norge i sommer øker sin gassproduksjon. Dette skjer ved at en bremser oljeproduksjonen. EU er nå midt inne i arbeidet med å fylle opp gasslagrene før vintersesongen. Timmermans understreket at Norges innsats her er viktig.

Let og finn, ber EU

Men denne erklæringen går lengre på et punkt, som gjelder utviklingen av norsk sokkel. I erklæringen heter det at man erkjenner at det er store reserver igjen på norsk sokkel som gjennom «fortsatt leting, nye funn og utvikling av felt, vil fortsette å være en stor leverandør til Europa også lenge etter 2030. EU støtter Norges fortsatte leting og investeringer for å bringe olje og gass til det europeiske markedet,» heter det.

Utvidet eksportkapasitet?

Olje- og energiminister Terje Aasland avviste at det nå er aktuelt å utvide eksportkapasiteten. Han viste til at økt leting og utvikling mer vil sikre at Norge i årene fremover fortsatt kan levere gass.

Aasland understreket at det var viktig for Norge og oljevirksomheten at man har et tett samarbeid med EU og et signal om at Norge kommer til å spille en rolle i lang tid for den europeiske energisikkerheten.

Timmermans sa at han så for seg et tettere samarbeid, herunder å få mer gass fra Norge, men han la til at dette er noe kommersielle selskaper må avgjøre.

Prisen kutter gass

– Betyr dette at gassen har et lengre liv i EUs energimiks nå enn det den hadde før Ukraina-krigen?

­– Nei, jeg vil heller si at den har et kortere liv som følge av de enormt høye prisene. Derfor vil vi samarbeide med Norge, ikke bare når det gjelder gass. Vi skal også samarbeide om hydrogenøkonomien som kommer. Vi gjør to ting samtidig, noe som er det spesielle med dette partnerskapet, sier Timmermans.

Ingen dato

Timmermans ville ikke gi noen dato for når EU importerer den siste gassen fra Norge. Men han viste til Norges planer om å dekarbonisere gass (gjennom blått hydrogen) og karbonfangst som kan lagre CO₂ sikkert.

– Da vil gass ha en rolle, fordi det vil være null utslipp, understreker Timmermans.

Vil ha hydrogen

EU-kommissæren understreker at EU kommer til å ha betydelige behov for hydrogen.

Aasland viste også til at Norge satser tungt på såkalt blått hydrogen som lages av gass.

Skal få havvind

– I erklæringen snakkes det også om samarbeid om havvind, har du lovet EU en kabel?

– Vi har sagt at vi ønsker å eksportere mye av den havvinden vi kommer til å produsere i tida fremover, sier Aasland, og viser til havvindsatsingen frem mot 2040.

– All den kraften trenger vi ikke i det norske systemet, så vi skal være en eksportør av fornybar energi til Europa, sier han.