Europaparlamentet kan skjerpe utslippskrav for skipsfart

– Dersom dere finner noe i mitt forslag som dere liker, så fortell alle om det, ellers er det ikke sikkert at det overlever behandlingen, sa saksordfører i Europaparlamentet for revideringen av ETS, Peter Liese med et smil.

Ordene falt sist uke på et webinar hos den Brussel-baserte tankesmien ERCST.

– Vi er positive til saksordførerens rapport. Spesielt at han tar opp næringens to hovedinnspill, nemlig at ansvaret for kostnadene plasseres hos operatør, og øremerking av midler til grønne tiltak i maritim sektor, kvitterer administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet overfor Energi og Klima.

En del av «Fit for 55»

Den konservative tyske europaparlamentarikeren Liese leder parlamentets arbeid med å samle seg om et standpunkt til revideringen av EUs kvotehandelssystem (ETS).

Dette er en del av den store lovpakken «Fit for 55,» som Kommisjonen la frem i fjor. EUs handel med utslippskvoter er unionens mest effektive klimatiltak, men å utvide det er omstridt. Derfor er Liese meget omsvermet i EU-hovedstaden.

Skipsfart inn i kvotesystemet

En del av revisjonen er å inkludere skipsfarten i ETS. Kommisjonen vil gjøre dette gjennom en gradvis innfasing i perioden 2023 til 2025 og full kvoteplikt i 2026.

Liese går inn for at dette skal fases inn raskere og at det blir full kvoteplikt i 2025.

Skipsfart er en internasjonal bransje. Reguleringer vedtatt av EU, vil ikke være gyldig for skipsfart ellers på verdenshavene. Derfor var det lenge et ønske fra flere land og næringen at en burde få fastsett regler i Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO). Men det har vist seg vanskelig.

I september 2020 vedtok parlamentet at IMO ikke gjorde nok. Det ba Kommisjonen om en rekke tiltak for at skipsfarten skulle bli omfattet av kvotehandelssystemet. Parlamentet mente den gang at skipsfarten burde kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Nå er målet for hele EU satt til 55 prosent innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået i 1990.

Skip herfra og til dit

Norge blir omfattet av disse reglene, fordi Norge er med i EUs kvotesystem. Kommisjonens forslag omfatter utslipp fra skip som går mellom havner i EØS eller ligger til kai i en EØS-havn. Utslipp fra skip som går mellom en EØS-havn og et tredjeland, skal ha 50 prosent kvoteplikt. Liese forslår ikke å endre dette, men han oppfordrer til samarbeid med tredjeland og IMO.

Liese mener EU må skjerpe reglene ytterligere, dersom oppfordringen ikke fører frem. Han foreslår at Kommisjonen må vurdere å legge fram et nytt lovforslag hvor også trafikk som starter eller ender utenfor EØS, skal dekkes fullt ut.

Det er kun skip på over 5 000 bruttotonn som skal inkluderes i kvotesystemet. Det er unntak for skip som ikke er knyttet til frakt av varer eller passasjerer, som fartøy innenfor offshorevirksomhet, fiskebåter og militærfartøy. Dette er blitt kritisert, fordi det betyr at store utslipp av CO₂ ikke omfattes.

Vil ha et eget fond

Liese foreslår å opprette et Ocean Fund. Dette er også et forslag som parlamentet hadde med i sin pakke i 2020.

Hele 75 prosent av inntektene til fondet skal komme fra auksjonering av kvoter for maritim transportvirksomhet.

Fondet skal blant annet støtte prosjekter som bidrar til å dekarbonisere sjøtransporten og til distribusjon av bærekraftig drivstoff som hydrogen og ammoniakk.

Glad for fondet

Rederiforbundets administrerende direktør Harald Solberg er spesielt fornøyd med at saksordføreren foreslår å bruke inntektene fra kvotehandel til fond for grønne tiltak i maritim sektor.

Han viser til at Rederiforbundet har argumentert for dette gjennom det europeiske rederiforbundet ECSA siden 2020.

– Det er gledelig med så høy sats som 75 prosent til Ocean Fund. Europaparlamentet har tidligere diskutert 50 prosent, sier han.

Men når det gjelder økt tempo i innføringen av kvotehandel for skipsfart minner Solberg om at allerede forslaget fra Kommisjonen var ambisiøst.

De andre partiene i Europaparlamentet har frist frem til 14. februar med å komme med sine innspill. Men det er ventet at forhandlingene frem til en konklusjon i parlamentet vil foregå frem til sommeren. Deretter skal Rådet (medlemslandene) og parlamentet bli enige.