Europaparlamentet vedtok onsdag sine posisjoner i fire av de viktigste delene av den omfattende «Fit for 55»-pakken som ble lagt frem av EU-kommisjonen i juli i fjor.

Dette er tiltak som er helt avgjørende for at EU skal nå målene om 55 prosents utslippskutt i 2030 og klimanøytralitet i 2050. Men saken er langtfra avgjort med dette.

Siste ord er ikke sagt

Nå skal parlamentet forhandle med medlemslandene utover høsten. Dette betyr at det franske formannskapet, som leverer klubben videre til Tsjekkia fra 1. juli, har klart å holde timeplanen.

I Ministerrådet (medlemslandene) er skepsisen mot å forsere klimatiltakene betydelige. Ministerrådet har i en rekke saker lagt seg tettere opp til Kommisjonens opprinnelige forslag.

Dersom det ikke oppnås enighet er det svenskene som fra januar 2023 har formannskapet i EU. Dermed får våre naboer den tunge jobben med å hale det hele i land.

Fire områder

De fire områdene parlamentet behandlet i plenum onsdag, var det sosiale omstillingsfondet, hvorvidt veitransport og bygninger skal omfattes av EUs kvotehandelssystem (ETSII), reform av kvotehandelssystemet og innføringen av karbontoll (CBAM).

Viktig for Norge

Alle disse sakene, med unntak av det sosiale omstillingsfondet, vil være EØS-relevant og dermed viktige for Norge.

Her er en kort oversikt over parlamentets vedtak:

CBAM (Carbon border adjustment mechanism),også kalt karbontoll, er en importavgift. Kommisjonens forslag er at den skal omfatte aluminium, jern og stål, kunstgjødsel, sement og strøm.  Etter en prøveperiode fra 2023 til 2026, skal avgiftene trappes opp og frikvotene fases ut.

Parlamentet vil at CBAM skal være fullt integrert innen 2032, tre år tidligere enn Kommisjonens forslag.

Parlamentet vil utvide den til noen flere produktområder, blant annet kjemikalier, de vil også fase inn at CBAM skal dekke såkalte indirekte utslipp. Hvordan indirekte kostnader skal fases inn, overlater parlamentet til Kommisjonen å finne en løsning på.