Europaparlamentet vedtok onsdag sine posisjoner i fire av de viktigste delene av den omfattende «Fit for 55»-pakken som ble lagt frem av EU-kommisjonen i juli i fjor.

Dette er tiltak som er helt avgjørende for at EU skal nå målene om 55 prosents utslippskutt i 2030 og klimanøytralitet i 2050. Men saken er langtfra avgjort med dette.

Siste ord er ikke sagt

Nå skal parlamentet forhandle med medlemslandene utover høsten. Dette betyr at det franske formannskapet, som leverer klubben videre til Tsjekkia fra 1. juli, har klart å holde timeplanen.

I Ministerrådet (medlemslandene) er skepsisen mot å forsere klimatiltakene betydelige. Ministerrådet har i en rekke saker lagt seg tettere opp til Kommisjonens opprinnelige forslag.

Dersom det ikke oppnås enighet er det svenskene som fra januar 2023 har formannskapet i EU. Dermed får våre naboer den tunge jobben med å hale det hele i land.

Fire områder

De fire områdene parlamentet behandlet i plenum onsdag, var det sosiale omstillingsfondet, hvorvidt veitransport og bygninger skal omfattes av EUs kvotehandelssystem (ETSII), reform av kvotehandelssystemet og innføringen av karbontoll (CBAM).

Viktig for Norge

Alle disse sakene, med unntak av det sosiale omstillingsfondet, vil være EØS-relevant og dermed viktige for Norge.

Her er en kort oversikt over parlamentets vedtak:

CBAM (Carbon border adjustment mechanism),også kalt karbontoll, er en importavgift. Kommisjonens forslag er at den skal omfatte aluminium, jern og stål, kunstgjødsel, sement og strøm.  Etter en prøveperiode fra 2023 til 2026, skal avgiftene trappes opp og frikvotene fases ut.

Parlamentet vil at CBAM skal være fullt integrert innen 2032, tre år tidligere enn Kommisjonens forslag.

Parlamentet vil utvide den til noen flere produktområder, blant annet kjemikalier, de vil også fase inn at CBAM skal dekke såkalte indirekte utslipp. Hvordan indirekte kostnader skal fases inn, overlater parlamentet til Kommisjonen å finne en løsning på.

Norsk og europeisk aluminiumsindustri har reagert på at parlamen tet vil innlemme CO₂-kompensasjonen i CBAM fra oppstarten.

CO₂-kompensasjonsordningen er en strømstøtte til kraftkrevende industri. Du kan lese nærmere industriens innvendinger her.

Bygg og veitransport:EU-kommisjonen har ønsket å lage et eget kvotehandelssystem for veitransport og bygg. Dette har møtt betydelig motstand, fordi det vil gjøre det dyrere å kjøre og i tillegg øke energiprisene i bygg. Parlamentet går inn for å utsette dette til 2029.

Reform av ETS (Kvotehandelssystemet):ETS er uten tvil det mest effektive klimatiltaket som EU har satt i verk.

Parlamentet ønsker en raskere utfasing av industriens frikvoter, nemlig at de skal fases ut fra 2027 til 2032. Og målet for reduksjon av utslipp av drivhusgasser skal økes fra 61 til 63 prosent innen 2030. Inntektene fra kvotehandel skal utelukkende brukes til klimatiltak i EU-landene.

Det grønne sosiale omstillingsfondet:Parlamentet slutter seg til at det opprettes et slikt fond. Over EU-budsjettet skal det bevilges like mye som det en får inn på karbontollen (CBAM). Pengene skal brukes til å hjelpe økonomisk vanskeligstilte med blant annet renovering av bygninger eller investering i energiøkonomisering.