EUs energiministre ønsker pristak på all gass, men Kommisjonen vegrer

Norge er annerledes

Det har i de siste dagene vært samtaler mellom EU og Norge om gass. Kommisjonens president har vært på telefon med statsminister Støre.

I helgen vil Simson møte blant annet Norges energiminister Terje Aasland under et møte om vindkraft i Nordsjøen som holdes i Dublin. Simpson sa fredag at hun håper å snakke med Aasland om resultatet av energiministermøtet. Noe han overfor Energi og Klima gir uttrykk for at han ser frem til.

Den danske energiminister Dan Jørgensen ser gjerne et pristak.  Men han advarte mot å «behandle Norge som vi behandler Putin.»

–Som kommisjonen også luftet tanker om, er det en meget god idé å ha samtaler med våre norske venner om hvordan vi kan gjøre dette på en måte som fører til at prisen også fra Norge er av en annen karakter i fremtiden enn den er nå, sa Jørgensen da han møtte mediene under energiministermøtet.

Kilder i Kommisjonen bekrefter overfor Energi og Klima at det er etter disse linjene Kommisjonen arbeider, nemlig å se om det er mulig å få avtale med norske produsenter. Langsiktige kontrakter med en fastpris som er lavere enn dagens volatile priser, er et tema. Kilden sier at Kommisjonen selvsagt er klar over at gassen selges av selskaper og ikke den norske regjeringen og at dette er innfløkte spørsmål.

Mye tyder på at Kommisjonen mer tror på at EU-landene samarbeider om gasskjøp gjennom plattformen EU har opprettet. Og at de på den måten får avtaler om gass til bedre pris.

Flere tiltak

Ministerne har ved siden av pristak på gass, sluttet seg til Kommisjonens tanker om at tiltak rettet mot aktører i markedet må kombineres med bindende mål for reduksjon av bruk av strøm i de timene av døgnet der en har en topp i forbruket. Det blir en debatt om dette skal være forpliktende.

Selskaper som produserer strøm med lave kostnader (sol-, vind, atomkraft, vannkraft) har skyhøye fortjenester. Ministerne og Kommisjonens er enige om prinsippet om at de vil omfordele denne superprofitten slik at medlemsstatene kan bruke dette i støtteordninger for husholdninger og næringsliv.

De strømselskapene som nå får problemer på grunn av de høye prisene skal få støtte, slik finske og svenske myndigheter alt har gjort. Dette for å unngå kollaps i det finansielle kraftmarkedet. Noe som også Finansdepartementet i Norge følger nøye.

Behandles raskt

Det som nå skal skje, er at Kommisjonen skal fordøye de signalene som de fikk under fredagens møte. I begynnelsen av neste uke, vil Kommisjonen legge frem detaljerte forslag. Dette vil skje i forbindelse med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyens årstale onsdag

Deretter vil medlemslandene behandle forslagene som trolig blir hjemlet i spesielle beredskapsparagrafer i EU-traktaten eller medlemslandene slutter seg til oppfordringer om at medlemslandene vedtar tiltak.

Beredskapstiltak må være tidsbegrensede, men kan forlenges.

På den måten unngår EU en langdryg prosess hvor de må inkludere Europaparlamentet. Det betyr at alt ved utgangen av september kan tiltakene bli banket igjennom. Det tsjekkiske formannskapet varslet fredag at det vil bli et ekstra energiministermøte for å behandle dette i månedsskiftet september/oktober.

Dette er i realiteten den samme prosedyren som EU brukte da de vedtok spareplanen for gass i juli som trådte i kraft i begynnelsen av august.

Bedre lagersituasjon

Diskusjonen om de mange ulike forslag om inngripen i strøm- og gassmarkedet, ble holdt bak lukkede dører. Derimot hadde ministrene en åpen situasjon der de diskuterte hvordan gass-situasjonen nå er i EU. Denne runden viste at EU-landene ligger godt an til å fylle gasslagrene. De har allerede nådd målet om 80 prosent fulle lagre nå, mens målet var å nå det i november. Dette er gode nyheter for situasjonen til vinteren.

ESA ber Norge skjerpe klimainnsatsen