Statsminister Jonas Gahr Støre og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen smiler om kapp på bilder når de møtes. Men under overflaten bobler denne sommeren misnøyen med Norge i EU-kommisjonen og i sentrale medlemsland.

Nå mener flere EU-land at Kommisjonen må bruke hele verktøykassen og sette Norge på plass. Det betyr at trøbbel på det viktige fiskeriområdet kan få konsekvenser for andre saker. Dette kan være dårlig nytt for Norge, som vil samarbeide tettere med EU om saker som grønn industripolitikk og tiltak for å demme opp mot USAs subsidiepakke – for å nevne noe.

Verkebyllen er tydeligst på fiskeriområdet.

Kjeft av fiskeriministerne

Da EUs fiskeriministre møttes i Luxembourg 26. og 27. juni, gikk flere av dem til frontalangrep på Norge på grunn av norsk fiskeripolitikk som de mener stenger EU-flåten ute.

• Se opptak av møtether.

Striden står om tilgang til ressurser og forbud mot visse typer redskaper.

Flere av medlemslandene, blant annet Tyskland, tok direkte til orde for å koble adgang til fiske mot handel med sjømat.

Andre land som langet ut mot Norge var Portugal, Belgia, Irland, Estland og Frankrike.

• Det går tregt med forhandlingene om EØS-midlene, les mer om dether.

Forhandlingene om markedsadgang for sjømat og den såkalte EØS-kontingenten (EØS-midlene), er to år på overtid. Norge har de siste syv årene betalt nesten 30 milliarder kroner i støtte til fattige EU-land gjennom EØS-midlene. For flere av de fattigste EU-landene har EØS-midlene vært en viktig kilde til finansiering av blant annet det grønne skiftet, viste en FAFO-rapport. Dersom fiskekvoter blir blandet inn i disse forhandlingene, tråkker EU og Norge inn i det som to ganger har bidratt til nei i folkeavstemninger i Norge.

Men kritikken fra fiskeriministerne viser at forholdet mellom Norge og EU ikke er så rosenrødt som en kan få inntrykk av når norske diplomater og politikere rapporterer fra sine møter i Brussel.

Kjent fra før

På direkte spørsmål om det er dette som hindrer enighet om økt markedsadgang for sjømat og EØS-midlene, skriver kommunikasjonsrådgiver i UD, Ragnhild H. Simenstad, i en e-post til Energi og Klima:

«Forholdet mellom fiskeriforvaltning og markedsadgang for fisk og sjømat har ved flere anledninger kommet opp i interne diskusjoner på EU-siden.» Hun avslutter: « I de pågående forhandlingene mellom Norge og EU om markedsadgang for fisk og sjømat er det imidlertid ingen direkte kobling mellom disse spørsmålene.»

Problemet for EU-kommisjonens forhandlere er at det er Ministerrådet (medlemsstatene) som skal godkjenne ethvert forhandlingsresultat med Norge.

Strammer grepet

Signalene fra flere av fiskeriministerne er at EU ikke har noe å gi på markedsadgang. Norge ønsker økt markedsadgang for sin fisk og sjømat. Det betyr mindre toll på norske bearbeidede produkter. Kommisjonen vet at de ikke får godkjent en avtale som EU-landene misliker.

Men det stanser ikke der:

Signalene fra enkelte på fiskeriministermøtet, er at flere land også reiste spørsmålet om en ikke burde se på forholdet mellom Norge og EU på andre områder enn bare fiskekvoter og handel med sjømat.

Dette vil være dårlig nytt for Norge som stadig forsøker å styrke samarbeidet med EU på områder som klima og grønn industriutvikling, men heller ikke der går det knirkefritt. Holdningene som kom til overflaten på fiskeriministermøtet, kan være en forklaring på hvorfor det butter på andre områder.

Grønn allianse

Norge undertegnet i april en såkalt grønn allianse med EU. Nå skal den fylles med innhold. Den grønne alliansen er en meny av gode ønsker, men det er ingen folkerettslig bindende avtale. Norge er avhengig av at EU vil bruke tid og er interessert i å fylle den med mer konkret innhold – som industripartnerskap om batterier og råvarer.

21. juni var det første møte mellom Kommisjonen og flere norske departementer om å fylle avtalen med innhold. Det er UD som leder dette arbeidet. UD har lagt lokk på detaljer fra møtet. Men etter det Energi og Klima forstår er det lagt opp til at man skal jobbe videre med mer konkrete tema, som for eksempel CCS, hydrogen og havvind.

Vestres ikke-avtale

I april 2022 kunngjorde næringsminister Jan Christian Vestre at Norge hadde inngått en grønn industriavtale med EU. Det viste seg å være en forhastet konklusjon. Den er ennå ikke inngått.

Det forelå en forhandlet avtaletekst for noen måneder siden. Men den ble lagt på is, fordi den grønne alliansen ble utsatt i fjor høst. Norge og EU kranglet om olje- og gassutvinning i arktiske strøk. Norge ville ha det med i den grønne alliansen, EU sa nei. Resultat: Punktet ble strøket. Men denne striden forsinket undertegningen med omtrent et halvt år.

Meningen var å undertegne det som nå er blitt til Industripartnerskapet om batterier og råvarer så snart den grønne alliansen var klar. Det var den i april.

Når er snart?

Nå skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en e-post at dette er blitt en del av konkretiseringen av den grønne alliansen. Det som skulle vært signert før sommeren, er nå blitt til: «Vi jobber med å få de siste detaljene på plass, slik at samarbeidsavtalen kan signeres relativt snart,» heter det i e-posten fra departementets kommunikasjonsavdeling.

Hvor relativt snart er, står det ikke noe om.

Men at dette er en sak som skaper et visst hodebry i Næringsdepartementet, underbygges av at departementet brukte nesten en uke, og flere purringer, på å svare på henvendelsen fra Energi og Klima.

Batterier og mineraler berører også forholdet til USA og den amerikanske subsidiepakken (IRA) som ble vedtatt ved nyttår. Norge frykter å bli stående utenfor et samarbeid mellom EU og USA, slik utenriksminister Anniken Huitfeldt sa i Stortingets Europautvalg i begynnelsen av juni. Her kan det heller ikke meldes om fremgang.

Mer kritikk fra EU

I EU er det ikke bare fiskekvoter som i vår har fått sentrale EU-aktører til å kritisere Norge. I slutten av mai var det møte i EØS-rådet. Der tok EU-kommisjonens ansvarlig for EØS-saker, visepresident Maros Sefcovic, opp at Norge henger etter når det gjelder å ta nye EU-regler inn i EØS-avtalen. Dette gjelder ikke minst på energiområdet, der Norge ikke har tatt inn den fjerde energipakke, som Sp er sterkt imot.

EU-kommisjonens visepresident var, ifølge kilder, oppsiktsvekkende tydelig og ga uttrykk for irritasjon. Utenriksminister Huitfeldt ga en meget dempet versjon av dette da hun i begynnelsen av juni orienterte Stortingets Europautvalg.

Dette er ikke første gag Kommisjonen kommer med slike etterlysninger i EØS-rådet, som møtes hvert halvår.

Hva med den store klimapakken?

Dette kommer på toppen av at Norge allerede har varslet at landet får problemer med å svelge alle «Fit for 55-dieektivene» i tide. I den prosessen var det møte mellom Norge og de andre EFTA-EØS-landene og EU-kommisjonen 29. juni. Uten at det virket som om en der kom noe nærmere en løsning på om, når, eller hvordan Norge skal innlemme den store klimapakken kalt «Fit for 55.»

• Les:Norge tilpasser seg EU bak lukkede dører.

Nylig varslet regjeringen at den ønsker at Norge skal bli med i EUs hydrogenbank, som skal finansieres av EUs innovasjonsfond. Det er EUs kvotehandelssystem (ETS) som finansierer dette fondet. Norge er med i kvotesystemet, men kan ikke være med i hydrogenbanken før vi har tatt de nye ETS-reglene inn i EØS. Disse er en del av EUs klimapakke og skal virke fra nyttår. Næringsdepartementet skriver i en e-post at berørte departementer jobber for at Norge skal holde tidsfristen for innføring av de nye ETS-reglene.