Lekket dokument: Norge og EU oppretter «samarbeidsforum» for batterier og metaller

Norge og EU skal ha faste møter både på embets- og ministernivå for å drøfte spørsmål rundt samarbeid om batteriproduksjon og utvinning av sjeldne metaller.

Næringsminister Jan Christian Vestre og EU-kommissær Maroš Šefčovič har fremforhandlet en avtale om mineraler og batterier. Men den blir ikke signert før visse floker med EU er løst. Her møttes de i Brussel denne uken på ministermøte i EUs batteriallianse. Foto: EC – Audiovisual Service

Dette er noe av det mest konkrete i den avtalen som næringsminister Jan Christan Vestre (Ap) er i ferd med å inngå med EU og som trolig signeres før sommeren.

Energi og Klima har sett et utkast til avtalen som Norge og EU skal signere om «et strategisk partnerskap om bærekraftige råmaterialer og verdikjeden for batterier.»

Dette er en såkalt ikke-juridisk bindende avtale. Den må ikke godkjennes av Stortinget og er ikke formelt en del av EØS-avtalen.

Forhandlingene om avtalen har pågått siden 2021. Signeringen er utsatt flere ganger. Ulike kilder viser til at forholdet mellom EU og Norge er «litt anstrengt» i kjølvannet av energikrisen og uenigheten rundt olje- og gassutvinning i Arktis.

Les intervjuet med energiminister Terje Aasland om EU og Norges problemer i nord.

Metaller og batterier

Avtalen omfatter, som tittelen sier, to temaer. Det ene dreier seg om batterier. Der Norge er i begynnerfasen med å bygge ut en batteriindustri.

Den andre delen er metaller og råvarer, der det erkjennes at Norge har en viktig rolle å spille. Det slås fast at bærekraftig forsyning av råmaterialer, spesielt kritiske råmaterialer som er viktig for det grønne skiftet (CRM), er avgjørende. Her fremheves litium, kobolt og grafitt og sjeldne metaller som brukes i produksjonen av blant annet vindturbiner.

Norge er Europas største produsent av naturlig grafitt.

Skal styres på politisk nivå

Men den litt over tre sider lange avtalen er forankret på en måte som gjør den til noe mer enn bare en uforpliktende hilsen.

Norge og EU skal opprette en arbeidsgruppe på embets- og ekspertnivå som skal møtes minst to ganger i året. Denne gruppen skal drøfte fremdrift innenfor partnerskapet og rapportere videre til et årlig møte på ministernivå. Dette rammeverket skal sikre avtalen en politisk forankring på et høyt nivå.

Det er innenfor dette rammeverket at man konkret skal jobbe med følgende:

En av mange avtaler

Denne avtalen kommer i tillegg til de omkring 70 ulike avtalene som Norge har med EU, i tillegg til de omfattende avtalene Schengen og EØS.

Det slås fast i avtalen at den ikke forplikter partene økonomisk eller at den vil gi noen av partene fordeler. Det er altså ikke knyttet noe konkret løfte om finansiering til de områdene det skal samarbeides om.

Alt henger sammen med alt

Dette er en mye mer omfattende avtale. Den skal inneholde i tillegg til avtalen om batterier og mineraler, hydrogen, karbonfangst og -lagring og havvind. Men kanskje også en langsiktighet for norsk gass, slik Norge ønsker.

Forhandlingene om avtalen har stanset opp, blant annet fordi Norge vil ha EUs velsignelse til å utvinne olje- og gass i mange år fremover fra Barentshavet. EU ønsker å stanse olje- og gassutvinning i arktiske strøk.

Egentlig skulle avtalene vært signert under FNs klimatoppmøte i november i fjor. Men dette er utsatt.

Grunnen er neppe bare striden om olje og gass fra Barentshavet. Ifølge diplomatiske kilder har det vært en betydelig irritasjon på EU-siden over at Norge har vært lite imøtekommende når det gjelder gasspriser eller å bruke noen av de enorme gassinntektene til å gi Europa en håndsrekning.

Håper på signering før sommeren

– Hvorfor kan en ikke bare signere denne avtalen?

– Ingenting er klart før alt er klart. Det er det kjedelige svaret, sier næringsminister Jan Christan Vestre til Energi og Klima, og legger til:

– Jeg er optimist og føler meg veldig trygg på at vi får landet industriavtalen i god tid før sommeren. Vi har da tjuvstartet på en del ting. Vi er for eksempel med i batterialliansen, og vi kan bli med IPCEI-prosjekter (Important Project of Common European Interest) om batterier, sier han.

IPCEI er en rekke EU-prosjekter av felles interesse som nyter godt av gode finansielle betingelser.

Vestre har denne uken vært i Brussel på det første ministermøte i batterialliansen, som den eneste minister fra et ikke-medlemsland. I dette organet har ikke Norge stemmerett, men talerett.