Folk i EU ser mørkere på fremtiden – grunnen er energikrise og krig
Husholdningene i EU er preget av den samme fremtidspessimismen nå som da pandemien startet. Grunnen er de økonomiske virkningene av høye energipriser og krigen i Ukraina.

EU-kommissær Paolo Gentiloni presenterte dystre økonomiske utsikter for EU-landene. Foto: EU-kommisjonen
EU-kommisjonen la torsdag frem sitt økonomiske utsyn for resten av 2022 og 2023. De økonomiske utsiktene er betydelig mer dystre enn de var for få måneder siden. Det slo EU-kommisjonens ansvarlige for økonomi, Paolo Gentiloni, fast da han presenterte det økonomiske utsynet i Brussel.
- Her kan du lese hele rapporten: Summer 2022 Economic Forecast
Stygge tall – kan bli verre
Den økonomiske veksten i EU er nedjustert til 2,7 prosent i år og 1,5 prosent i 2023. Særlig vekstraten for neste år er kraftig nedjustert.
Det er ventet at inflasjonen blir rekordhøye 8,3 prosent i år, men faller til vel 4 prosent neste år.
– Usikkerheten knyttet til disse prognosene preges av utviklingen av krigen i Ukraina, og den virkningen den har på gassforsyningen til Europa, sa kommissæren.
- Lekket dokument: Oppfordrer medlemsland til å spare på gassen – bruk kull og atomkraft.
Det er prisene på gass og matvarer som bidrar mest til inflasjonen. Gassprisen trekker også med seg strømprisen.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Men kommissær Gentiloni understreket på presentasjonen at dette kunne bli verre enn hva prognosene nå tilsier.
Gassen er skurken
Ifølge EU-kommisjonens utsyn har alle andre råvarepriser, inkludert olje, flatet ut. Gass er den eneste der prisen forblir meget høy også resten av dette året og inn i neste år, om man legger prisforventningene til grunn.
Det store spørsmålet, som kan gjøre de økonomiske utsiktene dårligere på kort sikt, er om Nord Stream 1 ikke kommer i drift senere denne måneden. Denne gassrørledningen, som går i Østersjøen fra Russland til Tyskland, er nå ute av drift på grunn av vedlikehold.
Men ikke bare det.
Den store eksportterminalen Freeport, der 70 prosent av LNG-eksporten fra USA til Storbritannia og EU kommer fra, er ute av drift etter en eksplosjon. I tillegg er det betydelige vedlikeholdsprogrammer for franske atomkraftverk som reduserer driften. Dette presser også prisene på energi opp.
Rasjonering av gass
Dersom den russiske gassen forsvinner helt, noe EU forbereder seg på, vil det ikke bare sende gassprisen opp. Kommisjonen peker også på at det kan føre til rasjonering av gass til vinteren. Det kan bety at industrisektorer må stenge ned produksjon, noe som også vil bidra til en enda dystrere økonomisk utvikling.
Nå i juli er store deler av Sør-Europa rammet av tørke. Dette kan gå ut over avlingene som igjen vil bidra til høyere matvarepriser utover året. Priser som allerede er høye på grunn av krigen i Ukraina.
Ser mørkt på livet
Forbrukere og næringsliv er da heller ikke spesielt optimistiske. Ifølge rapporten ser forbrukerne omtrent like dystert på den nære økonomiske fremtid nå, som de gjorde da pandemien rammet EU. Dette vil påvirke forbruket og kan forverre den økonomiske krisen.
Næringslivet ser muligheter, men det er mindre optimistisk om fremtiden. Det vil påvirke investeringene, heter det i rapporten.
Virkningene av EUs Russland-sanksjoner
Gentiloni fikk spørsmål om han kunne kvantifisere virkningen som EUs sanksjoner mot Russland har på EUs økonomi.
Kommissæren svarte at sanksjonene nok har en betydning, men at den var betydelig større på den russiske økonomien enn på EUs økonomi.
EU har vedtatt seks sanksjonspakker overfor Russland, og EU-kommisjonen vurderer nå å foreslå en ny. Den vil trolig omfatte Russlands eksport av gull og også rette seg mot flere personer.