Russlands invasjon av Ukraina førte til en energikrise. EU har som mål å kutte import av all gass fra Russland i 2027. I 2021 kom mer enn 40 prosent av all importert gass til EU fra Russland. Nå er dette sunket drastisk til rundt 19 prosent.

Russisk gass er erstattet fornybar energi, energisparing og enorm import av flytende nedkjølt gass (LNG) fra Midtøsten og USA. EUs mål er å redusere avhengigheten av importert fossil energi. Spørsmålet er derfor når denne politikken vil føre til at etterspørselen også etter norsk gass synker.

I rapporten som de fem organisasjonene står bak, rettes særlig søkelyset mot norsk sokkel og planer om økt lete- og utbyggingsaktivitet.

Norsk gass møter EUs klimapolitikk

Rapporten som Greenpeace Norge, WWF Norge, Transport & Environment, Oilchange International og Zero Carbon Analytics står bak, har fått tittelen On thin Ice. Den analyserer Norges ambisjoner som produsent av fossil energi mot EUs grønne energifremtid.

Konklusjonen er at Norge ved å dele ut stort antall letelisenser, og ha som ambisjon å «utvikle, ikke avvikle» olje- og gassnæringen, løper en betydelig risiko for å bli sittende igjen med gass det ikke finnes kunder til. Problemet med at tilbudet kan overstige etterspørselen, forsterkes av at EU de siste årene dramatisk har økt importkapasiteten for LNG. Ifølge rapporten vil importkapasiteten for LNG til EUs 27 medlemsland ha økt med 78 prosent fra 2021 til 2030. En god del av denne økningen er allerede skjedd.

Rapporten bruker scenarioer fra IEA og DNV for å beskrive utviklingen av etterspørselen etter gass i EU.

Når EU-målene?

Rapporten gjør ingen nærmere vurdering av om realismen i at EU virkelig når sine klimaambisjoner, gitt endel av den motstanden som denne politikken nå møter. EUs egne tall viser at det går for tregt med blant annet å bygge ut vindkraft.

Rapporten peker på EUs målsetting om å kutte 55 prosent av utslippene av klimagasser i 2030 i forhold til 1990-nivå. I tillegg har Kommisjonen lagt frem forslag om 90 prosent kutt i utslippene i 2040 for å nå klimanøytralitet i 2050. Det innebærer en massiv utbygging av fornybar energi og kutt i bruken av fossil energi.

Mer gass – ikke 1,5 gradersmålet

Rapporten peker ikke bare på at økte utbygginger kan skape en overproduksjon av gass, men dette undergraver også FNs klimamål. Jo flere olje- og gassfelt som bygges ut, jo vanskeligere blir det å nå 1,5 gradersmålet, konkluderer rapporten.

Anbefalingene er at Norge starter en styrt avvikling av olje- og gassvirksomheten. EU på sin side må stå imot Norges ønsker om mer leting og utvinning fra arktiske strøk.

CCS ingen redning for gassen

I rapporten hevdes det at karbonfangst og -lagring ikke kan bli en redning for norsk olje- og gassindustri. I rapporten vises det til IEA-beregninger om at å bevare gassetterspørselen på et høyere nivå vil kreve fangst av 441 millioner tonn CO₂ innen 2030 på verdensbasis. Det betyr en 10-dobling av dagens kapasitet. Det er 50 prosent mer enn samtlige planlagte prosjekter. Det tar 5 til 10 år fra planlegging til et CCS-prosjekt er oppe og står. Med bare seks år igjen til 2030, konkluderer rapporten med at det ikke er realistisk at CCS er redningen.

Dermed avskriver organisasjonene bak rapporten at en satsing på såkalt blått hydrogen kan forlenge livet til den norske gassen. Blått hydrogen vil ikke være konkurransedyktig mot grønt, laget ved hjelp av fornybar energi, heter det i rapporten.