Men professor Christoper Jones ved Florence School of Regulation mener dette er en dårlig idé. I en artikkel i Euractive skriver han at en slik ekstraskatt kan drepe investorers interesse for å plassere penger i fornybar energi.

For klima har energikrisen en dårlig virkning . Nå fyres kullkraftverkene opp, mens man stenger ned gasskraftverk på grunn av de høye gassprisene. Selv med svært høye CO₂-priser, lønner det seg å bytte fra kull til gass. Prisen på kull øker også og satte rekord i oktober

Energiselskapene tjener godt

De store energigigantene i olje- og gassbransjen har gode dager.

Norske Equinor, som er en av de store leverandørene av gass til EU, leverte sitt beste kvartalsresultat noen gang: Justert driftsresultat var 9,77 milliarder dollar i tredje kvartal, opp fra 780 millioner dollar i samme periode i 2020, heter det i børsmeldingen.

Den gjennomsnittlige dollarkursen var i oktober 8,46 kroner.

I september satte den norske eksporten av gass rekord med 48,7 milliarder kroner, ifølge SSB.

EU-kommisjonen har selv sagt at den forventer høye energipriser frem til våren. Den franske energigiganten Total sa det samme da den sist uke la frem et kvartalsresultat på 4,8 milliarder dollar, hele 4 milliarder bedre enn samme kvartal i fjor, skriver Reuters.

Det tyske olje- og energiselskapet Wintershall økte fortjenesten med vel 240 prosent i tredje kvartal sammenlignet med samme periode året før, og tror på høye priser fremover.

Østerrikes energigigant ÔMV rapporterte om rekordresultat som var bedre enn selv de høyeste forventningene. Det samme viser tall for de amerikanske olje- og gassgigantene som for eksempel Phillips 66 og Chevron, som begge leverte noen av sine beste 3. kvartals resultater på mange år.

Bygg mer fornybart

De høye energiprisene står nå øverst på EUs politiske dagsorden. Kommisjonens langsiktige svar er å bygge ut mer fornybar energi som erstatter import av gass. I dag importerer EU-landene 90 prosent av all gassen de bruker.

Kommisjonen har lagt frem en verktøykasse med tiltakfor at medlemslandene kan tre støttende til med kontantstøtte til husholdninger som sliter og også til små og mellomstore bedrifter som ikke klarer energiutgiftene sine. Det er denne en rekke land nå henter kriseløsninger fra.

Flere EU-land har argumentert for at dette ikke er nok og ønsker seg flere reformer. Denne splittelsen var tydelig på både toppmøtet og energiministermøtet i oktober. Foreløpig sitter det langt inne å gripe inn i det frie energimarkedet i Europa. Selv om de fleste medlemsland slår ring rundt det indre energimarkedet, betyr ikke det at man ikke kan se om det kan gjøres bedre. Noe som skal utredes.

EUs energikommissær Kadri Simson nevnte eksplisitt hva som kan gjøres for å hindre de prishoppene en nå har sett, som noe EU vil se nærmere på. Det er EUs energibyrå Acer som skal gjøre denne studien og en foreløpig rapport er ventet i november. Det vil si før EU-kommisjonen legger frem sin oppdatering av EUs gassmarkedsdirektiv 14. desember.

Kommisjonen skal se på om de høye prisene også kan skyldes markedsmanipulasjon. Det europeiske finanstilsynet, European Securities and Markets Authority (ESMA), har fått denne oppgaven.