Kommisjonens forslag, som ble presentert onsdag, legger grunnlaget for skifte fra fossil naturgass til fornybar og lavkarbon gass, spesielt biometan og hydrogen.

I dag er bare 5 prosent av gassen på EU-markedet såkalt fornybar eller lavkarbon gass. Men nå skal EU med lov i hånden bane vei for å presse den fossile gassen ut av rørsystemet på Kontinentet. Denne avkarboniseringen av gassen er avgjørende for at EU skal nå sine klimamål.

Forslagene, som Kommisjonen la frem onsdag, er en del av den såkalte «Fit for 55»-pakken. Den største delen av den ble lagt frem 14. juli, men en del ble utsatt til 15. desember. Dette er til sammen 15 lover og reguleringer på mange felt som til sammen skal sikre at EU når målet om 55 prosent utslippskutt i 2030 i forhold til 1990-nivå og klimanøytralitet i 2050.

• Les også: Slik skal EU behandle «fit for 55» pakkene

Den absolutt mest inngripende delen av pakken som ble presentert onsdag 15. desember, handler om gassmarkedet.

­– Europa må bevege seg fra fossil energi og bevege seg mot renere energi. Det inkluderer å erstatte fossil energi med fornybar gass og lavkarbon gass som hydrogen, sa Frans Timmermans, da han åpnet pressekonferansen. Timmermans er kommisjonens visepresident, og den som har ansvaret for det grønne skiftet i EU.

Lavkarbon gass er gass med lavere CO₂-innhold enn naturgass. EU-kommisjonen ønsker seg en sertifisering av de ulike gasstypene for å sikre at forbrukerne virkelig får et mer klimavennlig produkt.

Naturgass må vike

I det oppdaterte forslaget til gassmarkedsdirektiv ønsker kommisjonen å gjøre det lettere for fornybar og lavkarbon gass å få tilgang til det omfattende rørledningssystemet som finnes i Europa. Høye tariffer for å sende gass i nettverket er en hindring for fornybar. Kommisjonen foreslår lavere satser for fornybar og lavkarbon gass.

Et viktig punkt er å skape marked for hydrogen som er en hjørnesten i den fremtidige avkarboniseringen av energisektoren. Målet er at EU i 2030 skal produsere 40 GW av fornybart hydrogen med elektrolyse.

EU importerer i dag 90 prosent av all naturgass. Russland er den største og Norge den nest største leverandøren. Det er særlig avhengigheten av gass fra Russland som bekymrer EU-landene.

Hvor bratt faller naturgassforbruket?

Men på direkte spørsmål om hvor raskt behovet for naturgass vil synke i EU, hadde hverken Timmermans eller hans kommissærkollega Kadri Simson noe eksakt svar. De viste til at Kommisjonen i sitt forslag vil forby langsiktige gasskontrakter etter 2049.

Fra 2050 skal EU være klimanøytralt. Ifølge Simson er forbudet mot langsiktige kontrakter et kraftig signal til gassprodusentene, fordi disse kontraktene ofte benyttes for å gi grunnlag for å bygge ut gassfelt. Kommisjonen advarer også medlemsland mot å bli hengende ved naturgassen, men fase den ut etter hvert som alternativene er tilgjengelig.

Men hva slags gassbehov EU vil ha i årene som kommer, avhenger blant annet av om de får til de enorme planene for energiøkonomisering som de også la frem. Kommisjonen vil renovere 15 prosent av den dårligste og mest energislukende bygningsmassen i EU.

Gave til Gazprom?

Men blekket var knapt tørt på pressemeldingen fra Kommisjonen, før miljøorganisasjonene var ute med kritikk om at EU-forslagene ikke går langt nok.

Davide Sabbadin i European Environmental Bureau (EEB) mener at forslaget til gassmarkedsdirektiv kan gjøre Europa mer og ikke mindre avhengig av fossil gass. Grunnen er at EU promoterer lavkarbongass som betyr innblanding av hydrogen i naturgassen.

– Gazprom og andre gasselgere gnir seg i hendene, skriver han I en pressemelding.

Mer markedsmakt til gasskjøperne

De viktigste forslagene med mer øyeblikkelig virkning for gassmarkedet, er at det åpnes for en frivillig ordning der EU-land kan slå seg sammen og gjøre felles innkjøp av gass for å møte krisesituasjoner.

I tillegg skal de kunne samarbeide om strategiske reserver. Det er medlemslandene som avgjør om de vil bruke muligheten, men de må rapportere til Kommisjonen som skal påse at reglene for konkurranse og statsstøtte følges. Strategiske lagre kan ligge både i EU, men også utenfor EU. Dette er forslag som ikke minst Frankrike og Spania har hevdet vil hjelpe disse landene til å sikre forsyning av gass.

Dette er tiltak som mange EU-land har ønsket i den situasjonen en nå er i med skyhøye gasspriser som trekker strømprisen med seg.

EUs energikommissær Simson sa på pressekonferansen at gasslagrene i EU nå er på 62 prosent av kapasiteten, 12 prosentpoeng lavere enn normalt.

Men ifølge henne ligger det ikke an til en forsyningskrise. Hvordan situasjonen utvikler seg avhenger av temperaturen i vinter. Hun viste til at det er akkurat en slik situasjon som forslagene skal sette medlemslandene i stand til å møte.

Store deler av disse nye EU-lovene vil gjelde for Norge, fordi de er EØS-relevante. Men det er ikke ventet at dette er så omfattende regler at det betyr at Norge må avstå suverenitet etter Grunnlovens paragraf 115.