EU opplever tilbakeslag i sluttspurten i behandlingen av den store lovpakken «Fit for 55.» Først var det Tyskland som i mars plutselig snudde og ikke ville godkjenne at det bare skulle selges nullutslippsbiler etter 2035. Tyskland satte seg på tvers da saken egentlig var ferdig behandlet i EUs organer. Det gjenstod kun å strø sand på avtalen mellom medlemslandene og Europaparlamentet. Den gangen var det mange observatører i Brussel som fryktet at dette kunne danne presedens.

Denne uken kom sak nummer to.

Etter lang tautrekking ble EU-landene (Ministerrådet) og Europaparlamentet i slutten av mars enige om et forsterket bindende mål for fornybar energi i den totale energimiksen. Det nye målet var på 42,5 prosent og 2,5 prosent på toppen som ikke-bindende. Kommisjonen hadde opprinnelig foreslått et nytt bindende mål på 45 prosent.

Onsdag skulle dette passere EU-landenes ambassadører før det formelt skal godkjennes av Ministerrådet. Da heiste Frankrike det røde flagget og fikk med seg en rekke andre land. De stanser direktivet omtrent på målstreken. Det svenske formannskapet strøk det fra dagsorden, fordi det ikke var tilstrekkelig flertall for det.

Sverige må løse floken

Nå skal det svenske EU-formannskapet forsøke å løse denne floken, slik at fornybardirektivet kan vedtas. Håpet er at det kan skje uten betydelige forsinkelser. Dette er et direktiv som er viktig for at EU skal nå målet om 55 prosent utslippskutt i 2030 målt i forhold til 1990-nivå.

Frankrike kritiseres med harde ord av flere av de andre EU-landene. Ifølge Euractiv mente en ambassadør at Frankrike holder fornybardirektivet som gissel for å fremme atomkraften. Andre understreket at dette ikke er et atomkraftdirektiv, men et fornybardirektiv.

Det legges også merke til i Brussel at det er Tyskland og Frankrike som i hver sin sak er bremsekloss. De gjør noe som er sjelden vare i EU: Blokkerer en ferdig forhandlet lov som medlemslandene og Europaparlamentet er enige om.

• Les her:  EUs fornybarmål på 42,5 prosent og hvordan de skal nå det.

Ambassadørene skulle også ha votert over forslaget om bærekraftig drivstoff til blant annet luftfart, men denne saken ble også trukket. Grunnen var nettopp uenigheten om fornybarmålet.

Får tilpasning?

Tyskland fikk i mars et løfte om at Kommisjonen skal komme med et lovforslag som åpner for at det kan selges biler med forbrenningsmotor etter 2035, men bare om de bruker drivstoff som ikke gir utslipp.

Frankrike krever en større anerkjennelse av atomkraftens rolle i det grønne skiftet. Dette er en linje Frankrike har drevet i økende grad de siste årene. Først ved å få atomkraft som en del av EUs taksonomi (regler for bærekraftige investeringer.) Riktignok skal dette skje på strenge vilkår. I tillegg fikk de inn formuleringer om atomkraft i reglene for hva som kan produsere grønt hydrogen. Og EU-landene ble ikke enige om posisjoner foran neste runde av FNs klimatoppmøte, fordi de var splittet i synet på promotering av atomkraft.

• Lurer du på hvordan det går med EUs store lovpakke «Fit for 55: Vi har oppsummert det for deg.

Synet på atomkraften splitter EU. Tyskland, som nylig stengte sin siste reaktor, ønsker ikke at EU skal promotere atomkraft. Hva slags energiform de enkelte landene satser på, har ikke EU noe med. Omkring halvparten av EUs medlemsland har i dag atomkraft. Flere av dem, som Frankrike, har planer om å bygge ut mer.