Handlekraften fra Ukraina-tiltak må videreføres i klimapolitikken
I en uttalelse krever 11 medlemsland at EU viderefører samholdet og besluttsomheten fra Russland-sanksjonene til klimapolitikken. Dette for raskest mulig å gjøre seg uavhengig av russisk gass.
Nå vil flere EU-land la enigheten om Ukraina-sanksjoner smitte over på klimapolitikken.Foto: EU rådets pressetjeneste
Det var i juli i fjor at EU-Kommisjonen la frem sin omfattende lovpakke, kalt «Fit for 55.» Den skal bidra til å nå målene om 55 prosent utslippskutt i forhold til 1990-nivå innen 2030.
Pakken er nå til behandling i Europaparlamentet og i Rådet (medlemslandene.)
De 11 landene skriver at «Fit for 55» ikke lenger bare er et klimatiltak. Det er et viktig verktøy for å gjøre seg uavhengig av russisk gass.
- Les hele brevet her.
EU-landene importerer omkring 40 prosent av all gass de bruker fra Russland. Ifølge Kommisjonen vil «Fit for 55» kutte forbruket av gass med 30 prosent innen 2030.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Styrke ambisjonene
«Forhandlingene om pakken bør derfor påskyndes og ambisjonene styrkes,» skriver de 11 landene som er Danmark, Tyskland, Finland, Nederland, Irland, Østerrike, Spania, Luxembourg, Latvia, Sverige og Slovenia.
Politico skriver at det er grunn til å merke seg hvilke land som ikke har skrevet under, deriblant Frankrike. Det er Frankrike som dette halvåret har formannskapet i EU og som holder i forhandlingene mellom medlemsstatene om «Fit for 55»
Fornybar, fornybar
De 11 landene understreker at det må satses mer på fornybar energi, fornybar gass og energieffektivisering.
Uttalelsen fra disse 11 landene er en tydelig støtteerklæring til Kommisjonen som nylig har lagt frem en ambisiøs strategi for blant annet fornybarsatsing, kalt «RepowerEU». Her har Kommisjonen foreslått tiltak fra økt import av flytende gass (LNG) til økt satsing på varmepumper, hydrogen og havvind – for å nevne noe.
Les Energi og Klimas sak om EUs plan her.
Gripe inn i markedet
Parallelt med arbeidet med sanksjonene mot Russland etter angrepet på Ukraina, drøfter Kommisjonen ulike tiltak for å få ned energiprisene. De var høye før krigen brøt ut, men krigen har ført til enda høyere priser.
Det pågår en heftig debatt i EU om å gripe inn i markedet og regulere prisene på gass og strøm.
I brevet fra de 11 understrekes det at EU trenger et sammenbundet markedsdrevet internt energimarked. Det fremheves som viktig for å minimalisere prissjokk og sikre energiforsyning i EU.
EUs kvotemarked (ETS) har også blitt kritisert. Kvoteprisen er høy, men de 11 landene slår ring om ETS som de mener er et kostnadseffektivt verktøy for å sikre det grønne skiftet og at et styrket ETS er en hjørnestein i hele «Fit for 55» pakken.
Stans i importen
Etter de siste dagers nyheter om russiske massakrer på sivile, har spørsmålet om boikott av russisk olje og gass igjen kommet på dagsordenen. Kommisjonen har i sin nye tiltakspakke foreslått stans i import av kull fra Russland, men det er foreløpig ikke enighet om å stanse import av olje og gass.
Ungarns Viktor Orbán sier plent nei til olje- og gass-sanksjoner. Politico skriver at Tysklands forbundskansler Olaf Scholz kan være åpen for å stanse oljeimport i en senere pakke, men uten å angi når. Men å boikotte russisk gass er heller ikke Tyskland beredt til nå.