Hele 70 prosent av strømmen i Polen kommer fra kullkraftverk. Kvoteprisene har mer enn doblet seg i løpet av året og er nå rundt 80 euro pr tonn CO₂. Den polske statsministeren mener at kvoteprisen er en energiskatt hvor en tar fra de fattige og gir til de rike. Han fikk tydelig motbør, ikke minst fra den franske presidenten Emmanuel Macron under møtet. Den franske presidenten viste til at CO₂-prising gjennom kvotemarkedet er en politikk som virker.
Høye CO₂-priser gjør fornybare og ikke-fossile alternativer mye mer lønnsomt.
Hvert land hjelpe seg selv
Kommisjonen har lagt frem en verktøykasse med tiltak som EU-landene kan bruke for å dempe virkningene av de høye energiprisene. Det er omkring 20 land som har iverksatt tiltak som går ut på å sette ned avgifter og skrive ut sjekker. Men noe samordnet tiltak på EU-nivå som virker på kort sikt, kommer ikke.
På EU-toppenes bord ligger også to foreløpige rapporter fra energibyrået Acer og fra EUs finanstilsyn. De slår fast at det ikke har funnet sted noen markedsmanipulasjon. De endelige rapportene kommer på nyåret og vil danne grunnlaget for en debatt om det er behov for visse justeringer av kvote- og energimarkedet. Men det er et tydelig flertall av medlemslandene som avviser at man skal gå inn og overstyre markedet ved å administrere prissettingen.
Mer moderat Frankrike
I oktober sto Frankrike sammen med Spania bak et initiativ for å reformere det indre energimarkedet. Men Frankrike har nå dempet sin kritikk. Landet skal om få uker overta det roterende formannskapet i EU. Men den spanske statsminister Pedro Sánchez gjentok både i og utenfor møtet at EU ikke har gjort nok for å få ned prisene på strøm og gass.
Han sa til journalister før møtet at det var bra at Kommisjonen har lyttet til noen av Spanias innvendinger. Konkret viste han til onsdagens forslag fra Kommisjonen om at EU-land kan samarbeide om gassinnkjøp og strategiske lagre.
– Men dette er ikke nok. Energiprisene stiger fortsatt. Vi må tenke om igjen på hvordan energiprisene settes i Europa, forklarte han på vei inn i møtet.
Så lenge kull- eller gasskraft, med CO₂-kostnad på toppen, bestemmer prisen i markedet, vil strømprisene kunne bli svært høye og de vil svinge med råvareprisene.
En rekke tunge EU-land som blant annet Tyskland, har tydelig avvist ideer som angriper kraftmarkedets virkemåte, slik Sanchez mer enn antyder. Forbundskansler Olaf Scholz hevdet under møtet blant annet at man må venne seg til høyere priser på energi. Det samme skjedde under energiministernes møte tidligere denne måneden. De kranglet også om energiprisene uten å enes.
De som forsvarer det indre energimarkedet, viser til at høye energipriser er et resultat av et meget stramt gassmarked, lav fornybar produksjon på grunn av værforhold og kaldt vær. Etterspørselen etter gass i Asia har økt kraftig i kjølvannet av at økonomien kommer i gang igjen etter pandemien. Det er dermed en «perfekt storm» som har skapt dagens problemer. Det er ventet at de høye prisene vil vare til april – om ikke lengre.
Den svenske statsminister Andersson sa at de høye prisene på strøm viser hvor avhengig EU er av å importere fossil energi, særlig gass fra Russland.
– Løsningen på den avhengigheten er at vi rasker på klimaomstillingen. Det er svaret, og jeg har vært tydelig på at det må satses på fornybar energi, sa hun.
Tøffe tak for klimapolitikken
Debatten om de høye energiprisene smitter også over til debatten om videreutviklingen av EUs klimapolitikk. Nå ligger den store lovpakken «Fit for 55» på bordet i Europaparlamentet og i Rådet (medlemslandene). Under møtet var det de som mente at det var en tydelig forbindelse mellom de høye energiprisene og «Fit for 55.»
Det er særlig Polen og andre østeuropeiske land som hevder dette. Det er spesielt det å innlemme bygg i kvotehandelssystemet det reageres mot. Når EU-landene ikke ble enige om formuleringer rundt energikrisen, er det et tegn på at forhandlingene om "Fit for 55" ikke blir lette.
Atomkraft og gass
Under møtet var det tydelig at EU-landene også er dypt splittet i synet på atomkraftens rolle. Kommisjonen skal før årsskiftet avgjøre om atomkraften og gassen skal klassifiseres som bærekraftig. Det vil si være en del av EUs taksonomi. Det vil være et signal til finansinstitusjoner om at de kan investere i atomkraft og visse gasskraftverk og få dette «godskrevet» som grønne investeringer. Hele 10 EU-land har skrevet under og ønsker at atomkraft skal inn i taksonomien, mens en stor gruppe er imot.
Østerrike er tydeligst i motstanden mot å gjøre atomkraften bærekraftig. Landet har varslet at det kan komme til å stevne Kommisjonen for EU-domstolen om den åpner for å gjøre atomkraften grønn. Frankrike, som har 70 prosent av sin elektrisitet fra atomkraft, er meget tydelig for.
Gassen vekker mindre sterke følelser enn atomkraft i toppmøtet. Men det er en rekke EU-land som mener Kommisjonen sender et galt signal om den innlemmer gass i taksonomien. Det vil være å «grønnvaske» en fossil energiform. Men en rekke land, som Tyskland, viser til at de trenger gassen i en overgangsperiode for å kunne fase ut det mer forurensende kullet som energikilde
Les ekspertintervju med Russland-forsker:Ukraina-konflikten sender gassprisen opp.
