Lekkasje: EU åpner for prisbrems på strøm

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen skal snart legge frem reformen av markedsdesign for strøm. Foto: EU-kommisjonens mediacenter.
Langsiktige kontrakter er virkemiddelet som EU-kommisjonen griper til i sitt forslag til reform av strømmarkedet. Ved hjelp av mer langsiktige kontrakter skal en dempe virkningene av prissvingningene for forbruker og bedrifter. De langsiktige kontraktene skal også sikre utbyggere av ny fornybar energi inntekter som gjør det mer attraktivt å bygge ut.
Det går frem av et utkast til reform av markedsdesign for strøm som Energi og Klima har fått tilgang til. Dette er kanskje den største enkeltsaken som EU-kommisjonen kommer til å legge frem i år. Den har, før lanseringen, skapt betydelig strid blant EU-landene.
Dette er et utkast og det betyr at det kan skje endringer. Men utkastet sammenfaller med signalene som energikommissær Kadri Simson kom med på det uformelle energiministermøtet i Stockholm i slutten av februar.
Ikke noe generelt tak
Kommisjonen foreslår ikke tiltak som generelle prisreguleringer eller omfattende inngrep i EUs energimarked, slik en del medlemsland har ønsket seg. Derimot slås det fast at dagens ordning med marginalprising bør opprettholdes. Det betyr i praksis at det fortsatt vil være den dyreste kraften som setter prisen. Det har siden høsten 2021 vært dyr gasskraft.
Gripe inn i en krise
Kommisjonen lanserer et forslag til en krisemekanisme. Den skal slå inn om prisen i en region eller i EU som helhet ligger vesentlig over gjennomsnittet av strømprisen de siste fem år og ligger an til å forbli veldig høy de neste seks månedene. I tillegg skal dette ha vidtrekkende økonomiske konsekvenser. Alle disse kravene må innfris om tiltak skal iverksettes. Denne modellen ligner på den som EU-landene allerede har vedtatt for gass, der høy pris over tid kan utløse inngrep.
Ifølge forslaget er det Kommisjonen som skal avgjøre om kravet til inngrep er oppfylt.
EU avgjør – ikke hvert land
Dette er regler som vil være EØS-relevante. Dermed vil det være Eftas overvåkingsorgan (ESA) som vil ha den rollen overfor Norge. Det vil ikke være den norske regjeringen som suverent kan avgjøre når det skal gripes inn.


