Langsiktige kontrakter er virkemiddelet som EU-kommisjonen griper til i sitt forslag til reform av strømmarkedet. Ved hjelp av mer langsiktige kontrakter skal en dempe virkningene av prissvingningene for forbruker og bedrifter. De langsiktige kontraktene skal også sikre utbyggere av ny fornybar energi inntekter som gjør det mer attraktivt å bygge ut.

Det går frem av et utkast til reform av markedsdesign for strøm som Energi og Klima har fått tilgang til. Dette er kanskje den største enkeltsaken som EU-kommisjonen kommer til å legge frem i år. Den har, før lanseringen, skapt betydelig strid blant EU-landene.

Dette er et utkast og det betyr at det kan skje endringer. Men utkastet sammenfaller med signalene som energikommissær Kadri Simson kom med på det uformelle energiministermøtet i Stockholm i slutten av februar.

Ikke noe generelt tak

Kommisjonen foreslår ikke tiltak som generelle prisreguleringer eller omfattende inngrep i EUs energimarked, slik en del medlemsland har ønsket seg. Derimot slås det fast at dagens ordning med marginalprising bør opprettholdes. Det betyr i praksis at det fortsatt vil være den dyreste kraften som setter prisen. Det har siden høsten 2021 vært dyr gasskraft.

Gripe inn i en krise

Kommisjonen lanserer et forslag til en krisemekanisme. Den skal slå inn om prisen i en region eller i EU som helhet ligger vesentlig over gjennomsnittet av strømprisen de siste fem år og ligger an til å forbli veldig høy de neste seks månedene. I tillegg skal dette ha vidtrekkende økonomiske konsekvenser. Alle disse kravene må innfris om tiltak skal iverksettes. Denne modellen ligner på den som EU-landene allerede har vedtatt for gass, der høy pris over tid kan utløse inngrep.

Ifølge forslaget er det Kommisjonen som skal avgjøre om kravet til inngrep er oppfylt.

EU avgjør – ikke hvert land

Dette er regler som vil være EØS-relevante. Dermed vil det være Eftas overvåkingsorgan (ESA) som vil ha den rollen overfor Norge. Det vil ikke være den norske regjeringen som suverent kan avgjøre når det skal gripes inn.

EU-kommisjonens forslag til reform av markedsdesign skal etter planen legges frem i neste uke. Dette er et prestisjeprosjekt for den sittende kommisjonen. Reformen er et ektefødt barn av energikrisen som har herjet Europa fra høsten 2021 og som ble forsterket av Russlands angrep på Ukraina.

Norge og EU-land har spilt inn i konsultasjonene at de ønsket en minst mulig markedsreform. Mye tyder på at de er blitt hørt.

«Markedet tjent oss bra»

Det understrekes i dokumentet at EUs indre marked har tjent EU godt og skapt vekst, men at den siste tidens energikrise har skapt problemer både for forbrukere og næringsliv.  

I den sammenhengen understrekes det at også vanlige forbrukere må kunne nyte godt av ulike kontraktsformer og at det må bli lettere å inngå langsiktige fastpriskontrakter, dersom en ønsker det.

Atomkraft og fornybar

For nye fornybare energiprosjekter og atomkraft åpner Kommisjonen for at det i økende grad brukes toveis differansekontrakter. Dette setter en minimums pris, men også en maksimumspris, på energien. Fortjenesten over taket (makspris) betales tilbake og kan brukes til å subsidiere regningen for alle forbrukere. Mens det kan være staten som garanterer for at produsentene får minsteprisen. Dette, mener Kommisjonen, vil redusere effekten av prishopp og sørge for stabile forutsetninger for dem som skal satse på å bygge ut fornybar energi.

Konkret er det disse formene for ny kraft som skal omfattes av denne ordningen: vind, sol, jordvarme, vannkraft uten magasiner og atomkraft.

I dokumentet understreker Kommisjonen at det er viktig at prisen fortsatt stimulerer til investeringer, men også til at det spares energi.

• Les også: Atomkraften splitter EU i utenriks- og klimapolitikken.

Atomkraftens rolle kommer helt sikkert til å bli omstridt. Men EU-kommisjonen har nylig åpnet for at atomkraft kan brukes til å produsere grønt hydrogen. Noe som land som Frankrike har ønsket. Frankrike har også ønsket seg større markedsreformer enn det Kommisjonen legger opp til. Men her sukrer Kommisjonen sitt forslag med å komme Frankrike i møte om atomkraften.