Lynhurtig behandling av EUs krisepakke
Kommissærene Kadri Simson og Frans Timmermans presenterte krisepakkene for energi, til høyre talsmann Tim McPhie. Foto: EU-kommisjonens mediatjeneste.
– Disse enestående tiltakene er et nødvendig svar på mangelen på energiforsyning og høye energipriser som påvirker Europa, sa kommissær for det grønne skiftet Frans Timmermans da Kommisjonen presenterte tiltakene onsdag ettermiddag.
De 140 milliarder euroene er anslag og avhenger av hvordan prisen for strøm og gass utvikler seg. Men ut fra de beregninger som er gjort i år, vil en solidaritetsavgift på superprofitten for olje, gass, kull og raffinerier gi 25 milliarder euro, tilsvarende 250 milliarder kroner.
Tiltaket med å trekke i superprofitt fra fornybar energi og kjernekraft på det som er over 180 euro/MWh, ville med prisene hittil i år gitt 117 milliarder euro, eller 1700 milliarder kroner.
Det er betydelig usikkerhet rundt disse beregningene, men uansett betydelige beløp.
Kan bli vedtatt innen uker
Tiltakene er hjemlet i artikkel 122 i traktaten som regulerer midlertidige krisetiltak som Kommisjonen kan foreslå, og Rådet (medlemslandene) kan vedta, uten å gå veien om Europaparlamentet. Krise i energiforsyningen er spesielt understreket i artikkel 122. Energiministrene i EU møtes igjen den 30. september og vil da behandle forslagene. Men etter det skal denne planen behandles av EU-landene.
Det finnes de som mener at det Kommisjonen i realiteten foreslår, er skatt som i tilfelle skal vedtas enstemmig.
Men Kommisjonen argumenterer med at dette er en tidsbegrenset solidaritetsavgift hjemlet i artikkel 122 og dermed ikke en skatt.
Disse tiltakene omfattes ikke av EØS-avtalen. Norge vil dermed ikke bli direkte berørt.
Hva skal EU snakke med Norge om?
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa i sin årstale at det er satt ned en arbeidsgruppe mellom EU-kommisjonen og Norge for å se på gassmarkedet. På pressekonferansen ble energikommissær Kadri Simson spurt om denne også skulle drøfte pristak på gass.
