Den dagen Energi og Klima møtte det finske medlemmet av Europaparlamentets energikomite, var Finland på Europa-toppen når det gjaldt strømpris. Henna Virkkunen var ikke særlig fornøyd med at svenskene strupte tilførselen til sine naboer og ser frem til at Olkiluoto atomkraftverket kommer i drift til våren.

Noen kjapp løsning på energikrisen som nesten hvert EU-land nå sliter med, ser hun ikke. Men på sikt er løsningen ifølge henne klar: Massiv utbygging av utslippsfrie energiformer. Det betyr mer fornybar og atomkraft.

­– Hva slags rolle ser du for gass i EU?

– Det er klart at i en overgangsperiode vil gass spille en rolle. Men målet er å bli mindre avhengig av import av energi og da gass fra Russland, sier hun.

Nord Stream 2 – nei takk

På bunnen av Østersjøen ligger en ny gassrørledning fra Russland til Tyskland, Nord Stream 2. Åpningen er utsatt, fordi den mangler godkjennelser i Tyskland. Mange EU-land er imot ledningen, og det er også USA. Grunnen er at dette vil øke den russiske presidenten Vladimir Putins mulighet til å bruke gass som et politisk våpen.

Virkkunen har vært en tydelig motstander av rørledningen. Hun mener at den burde bli liggende tom på bunnen av Østersjøen som et symbol på det dårlige forholdet mellom EU og Russland

Økende interesse for karbonfangst og -lagring (CCS)

Virkkunen har bekledd ulike ministerposter i Finland. I syv år har den finske konservative politikeren (Samlingspartiet) sittet i Europaparlamentet. I sommer var hun av dem som tok initiativet til et opprop blant sine parlamentskolleger for å rette Kommisjonens øyne mot karbonfangst og -bruk (CCUS). De ville ha fjerning av CO₂ fra atmosfæren inn i EUs arbeid med å nå klimamålene.

– Det er en bredere diskusjon nå om hvilken rolle CCS og CCUS kan spille. Dette har endret seg de siste årene. De høye kvoteprisene har sikkert bidratt. Men det er en økende erkjennelse av at vi ikke kan klare å kutte utslipp i det omfanget som er nødvendig uten denne teknologien, sier hun.

Store energipakker

I komiteen for industri, forskning og energi, som er det fulle navnet, jobbes det nå mye med EU-kommisjonens mange lovforslag, kalt «Fit for 55.» Dette er 12 lovforslag innenfor en rekke områder som skal sette EU i stand til å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030. Pakken ble presentert 14. juli, men blant annet strømkrisen har gjort at behandlingen er kommet kort. Det er Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet som til slutt skal enes om denne pakken før den blir lov.