Det var som et forslag i den store klimalovpakken «Fit for 55» at EU la frem et forslag om å innføre klimatoll, på EUs språk kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism).

I brevet signert finansminister Trygve Slasgsvold Vedum, slås det fast at Norge støtter intensjonene i forslaget.

I utgangspunktet er Norge omfattet av CBAM fordi vi er EØS-medlemmer og EUs kvotesystem (ETS) for handel med utslippskvoter.

Men en endelig vurdering av om dette er EØS-relevant vil bli gjort når EU har ferdigbehandlet forslaget, presiserer Finansdepartementet i en e-post torsdag.

Du kan lese hele brevet fra den norske regjeringen her.

Avgift på import

CBAM er en avgift som skal ilegges importører av stål, jern, aluminium, kunstgjødsel og strøm. Ordningen skal etter forslaget innføres gradvis. Samtidig skal antall frikvoter til industrien reduseres.

De innvendingene som regjeringen har meddelt EU, er i stor grad sammenfallende med innvendinger som LO og NHO tidligere i år har gitt i en felles uttalelse. De er også i tråd med det Solberg-regjeringen spilte inn i fjor sommer, før forslaget ble lagt frem.

Gigantisk strømstøtte

På sikt skal også CO₂-kompensasjonen avvikles, men den er ikke med i første fase av Kommisjonens forslag. I brevet støtter Norge Kommisjonens forslag om at CO₂-kompensasjon ikke skal røres nå. Denne ordningen kompenserer det strømprisen øker med som følge av kvotehandel og prisdynamikk i kraftmarkedet. Den viktigste begrunnelsen for CO₂-kompensasjon er at den skal motvirke såkalt karbonlekkasje, altså at kraftkrevende industri forlater EU- og EØS-området til fordel for land som ikke fører like streng klimapolitikk.

For norsk kraftkrevende industri står det om store summer. I hele perioden 2013-2020 ble det utbetalt omkring 7 milliarder til norsk industri. Men det er ventet at ordningen vil koste mellom 50 milliarder og 85 milliarder kroner i perioden 2021-2030, blant annet som følge av høye kvotepriser. Ordningen er omstridt.

I brevet advarer Vedum mot å innlemme CO₂-kompensasjonsordningen i denne omgangen. Sterke krefter i Europaparlamentet har ønsket dette. Men den norske regjeringen støtter seg her på Kommisjonen.

Vedum skriver at frikvoter og CO₂-kompensasjon reduserer risiko for karbonlekkasje. Dette argumentet mener regjeringen styrkes av at kvoteprisen stiger. Den er nå mer en dobbelt så høy som for ett år siden.

I strid med WTO-reglene?

I tillegg er Vedum bekymret for at CBAM utformes slik at den er i strid med WTO-reglene. Dersom CBAM innføres, kan det føre til at produksjon for eksport ut av EU-EØS mister sine frikvoter. Det vil gjøre at denne produksjonen betaler for utslipp som konkurrenter på verdensmarkedet slipper. En kompensasjonsordning for dette kan det være vanskelig å få igjennom i WTO-sammenheng.

Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) behandler nå forslaget i en omstendelig prosess som du kan lese om her.

I en tidligere versjon fremgikk det at Norge har sagt ja til å innlemme CBAM i EØS, det er ikke riktig. Den avgjørelsen taes først når EU er ferdig med behandling av saken. Det opplyser finansdepartementet.