Norge og EU diskuterer hva som skal til for å starte norsk magnesiumproduksjon
Norge og EU-kommisjonen forhandler om et grønt industripartnerskap. Et konkret tema i forhandlingene er hva som skal til for at det igjen kan produseres magnesium i Norge.
Næringsminister Jan Christian Vestre og EU-kommissær Maroš Šefčovič under et møte i Brussel i mai. Foto: EU-kommisjonens mediaservice
Magnesium er et metall som brukes i legeringer, blant annet for å gjøre aluminium sterkere. 35 prosent av verdens magnesium brukes til bilkarosserier, ikke minst el-biler.Dette er viktig for det grønne skiftet. I forhandlingene om et grønt industripartnerskap, har Norge og EU-kommisjonen drøftet hva som skal til for at det igjen kan produseres magnesium i stor stil i Europa.
Hydro bekrefter at i denne prosessen har de blitt kontaktet av såvel norske myndigheter ved Næringsdepartementet og EU-kommisjonen.
Produksjon i Norge
I de møtene har det å gjenåpne magnesiumproduksjon vært tema.
Hydros magnesiumproduksjon på Herøya ble nedlagt for 20 år siden, da Kina dumpet markedet. Dengang jobbet det 600 personer ved anlegget på Herøya, som senere er solgt.
Kina har i dag 95 prosent verdensmarkedet for dette metallet som er viktig for det grønne skiftet.
Kommissær til Norge
Den 27. juni kommer EU-kommissæren som er ansvarlig for EØS-avtalen, Maroš Šefčovič, til Norge.
I den forbindelse er det lagt opp til at han og næringsminister Jan Christian Vestre skal presentere en felles erklæring om det grønne industripartnerskapet mellom EU og Norge.
Hvor konkret dette blir, er høyst uklart. Det synes heller ikke klart om erklæringen vil inneholde konkrete formuleringer om magnesium.
Magnesium står på listen over de metaller som EU mener er av strategisk betydning for det grønne skiftet.
Les også: Vestre skrøt av industripartnerskap med EU som ennå ikke fantes.
Hydro: Mulig, men ...
Lederen for Hydros Europakontor, Rønnaug Sægrov Mysterud, skriver i en e-post til Energi og Klima at Norge burde være et interessant land for magnesiumproduksjon. Men en rekke konkrete ting må på plass først, tilsvarende som for videreutvikling av aluminiumsindustri i Europa.
Det må på plass rammebetingelser for konkurransedyktig produksjon, støtte fra innovasjonsfond løser ingenting alene.
Hun ramser opp følgende forutsetninger:
I EU jobber en nå med å reformere EUs kvotesystem (ETS) og innføre en karbontoll. Det som kalles CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism).
CBAM er en avgift som skal legges på import av blant annet aluminium til EU. Avgiften pålegges import fra land der industrien ikke betaler for utslipp av klimagasser. Denne avgiften skal innføres gradvis og erstatte de frikvotene som industrien får i dagens kvotehandelssystem.
Mer karbonlekkasje
Mysterud peker videre på at det er viktig at det skapes en CBAM som ikke er ufordelaktig for lavkarbonindustri i Europa.
Hydro og andre metallprodusenter har fremmet tydelige krav til utformingen av disse ordningene. Slik endel forslag er utformet, kan det heller øke karbonlekkasjen. Det vil si at industrien flytter ut.
Men det er lite som tyder på at det er en løsning på dette innen rekkevidde.
Men EU har lenge vært opptatt av å samarbeide med Norge om metaller. Drøftingene som pågår mellom EU og Norge, er ikke begrenset til magnesium, men etter det Energi og Klima forstår, er det magnesium som er mest konkret.
USA-avtale som mal
Assisterende direktør i tankesmien European Policy Centre (EPC), nordmannen Georg Riekeles, sa i et intervju med Energi og Klima i mai at Norge burde se til handels- og teknologiplattformen som EU og USA har laget, for å få til et grønt industripartnerskap med EU.
Klimaminister Espen Barth Eide tvitret den gang at dette var riktig og viktig og at regjeringen var i gang med det. Senere har norske forhandlere på embetsnivå vært i Brussel. Der de i tillegg til å snakke med sin motpart i EU, har trukket veksler på Riekeles' kunnskap.
Riekeles har lang fartstid i Kommisjonen. Han deltok i Brexit-forhandlingene der han var rådgiver for EUs sjefforhandler, Michel Barnier. Han vet derfor hvor vanskelige internasjonale forhandlinger kan være.
– Utfordringen vil alltid være å ta dette ned fra et overordnet politisk nivå og til å endre virkemidlene i det økonomiske liv. Dette handler om å etablere en verktøykasse som det hele tiden må jobbes med å utvikle, sa Riekeles i mai.
Det er åpenbart noen av de utfordringene som finnes i forhandlingene mellom Norge og EU.
Men en slik avtale vil være en omfattende sak, og det er neppe ventet at det alt til møtet nå i slutten av juni er en ferdig avtale på bordet.
Magnesium forsøkt før
Gjenåpning av magnesiumproduksjon på Herøya har vært et tema flere ganger. I 2017 ga Enova penger til et pilotprosjekt i Herøya Industripark for lavkarbon magnesium.
Administrerende direktør i parken, Sverre Gotaas, skriver i en e-post til Energi og Klima at det «prosjektet ble stanset på grunn av liten interesse fra industrielle investorer.»
Nå er det arealet som den gangen var tiltenkt en ny magnesiumfabrikk, disponert til andre formål.
Kommisjonens forslag gikk gjennom til tross for en samlet nordisk-baltisk front.
