Det var EU-kommisjonen som henvendte seg til Næringsdepartementet som igjen ga Eksportfinansiering Norge, forkortet Eksfin, i oppdrag å komme EU i møte. Eksfin stiller opp med garantier for å sikre at selskaper i EU og åtte land i EUs nærområde kan finansiere kjøp av norsk gass.

– Vi oppretter ikke noen ny ordning. Dette gjøres innenfor vår ordinære virksomhet og budsjett, forklarer Olav Einar Rygg til Energi og Klima. Han er avdelingsdirektør for storkunder i Eksfin.

Eksfin er helstatlig. Selskapets oppgave er å fremme norsk eksport gjennom å tilby statlige lån og garantier til norske bedrifter, utenlandske kjøpere og deres banker. 

EU ville ha hjelp

Hele denne ordningen er et resultat av den energidialogen som har pågått mellom EU og Norge siden Russlands angrep på Ukraina. EU har dyttet på for at Norge skulle stille opp for å sikre Europa gass. Alt fra å selge gass til lav fastpris til pristak på gass har vært drøftet. Norge har ønsket minst mulig inngrep i markedet.

Et av EU-kommisjonens tiltak har vært å samle kjøpere for å bruke markedsmakt for å sikre langsiktige gassavtaler til fordelaktige priser. Men disse avtalene er kommersielle, og EU har vært ute etter at noen kan bidra med å dempe risiko. Der kommer Eksfin inn i bildet på vegne av den norske staten.

Ordningen Eksfin tilbyr, gjelder bare gass som handles over denne plattformen som er en slags «Tinder» for gasskjøpere og selgere. Det EU-kommisjonen gjør, er å la kjøper og selger møtes på denne «datingtjenesten». Men all videre kontakt skjer mellom partene. EU er ikke part i kontraktene.

Alene fra ikke-EU land

Ordningen innebærer blant annet at Eksfin garanterer for oppgjør av deler av gasskontrakten, dersom kjøperen ikke kan betale. I praksis vil de kunne dempe risikoen for bankene og for dem som selger gassen. Slike kontrakter skal inngås på kommersielle vilkår, og dette er en tjeneste som de som kjøper gass, må betale Eksfin for.

De andre eksportstøtte-selskapene som stiller opp, er Den europeiske utviklingsbanken (EBRD), Exim fra Romania og Finnerva fra Finland. De to siste støtter bare gasskjøpere fra eget land. Den norske institusjonen er den eneste som hører hjemme i et gasseksporterende land og som stiller garantier for gasskunder i andre land.

I tilbudet fra Eksfin sies det at ordningene omfatter «gass som direkte eller indirekte kommer fra en gassprodusent med lisens til å operere på den norske kontinentalsokkel.» Det er nesten 30 selskaper på listen over mulige selgere hvor kjøperne kan bli omfattet av Eksfins garantier.

Ingen garantier ennå

Så langt har ikke Eksfin fått noen henvendelse om å stille opp med garantier. Rygg forklarer at det kan skje når kontraktene etter hvert inngås.

– Det er derfor tidlig å si noe om hvor omfattende dette i tilfelle blir, sier han.

I tillegg skal det legges ut fire nye runder der EU samler gasskjøpere som sammen går ut og innhenter tilbud. I den første runden er det forhandlinger om vel 11 milliarder kubikkmeter gass.

Equinor har bekreftet at det er i forhandlinger om salg over denne plattformen, men kommunikasjonssjef Magnus Frantzen Eidsvold vil hverken si noe om volum eller hvem de forhandler med.

Mindre til det grønne skiftet?

– Betyr dette at Eksfin kan komme til å bruke mer av garantirammene på å støtte eksport av norsk gass enn hva dere bruker på det grønne skiftet?

– Det blir rent hypotetisk og lite trolig. Vi har mange grønne prosjekter, og i tillegg er dette en ekstraordinær situasjon skapt av at Russland kuttet gasseksporten til Europa. I første omgang gjelder dette ut dette året. Vi skal bidra til at selskaper i land i EU og landene rundt kan fylle opp sine lagre før neste vinter, forklarer Rygg.

To ordninger

Det dreier seg om to ordninger: For gasskjøpere i EU-land og en for de ni landene som er med i EUs energifellesskap (Energy Community). De ni ikke-EU-landene er Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Nord-Makedonia, Georgia, Moldova, Montenegro, Serbia og Ukraina.

For selskaper i EU-land tilbyr Eksfin en ordning med inntil 75 prosent av kontraktssummen. For de åtte landene i energifellesskapet kan de gi inntil 90 prosent i kortsiktig kredittforsikring.