Det var Hellas som før helgen tok initiativet til et opprop før EUs energiministermøte 30. september. Nå jobber den greske regjeringen hardt for å sikre bred oppslutning om et krav om at det innføres pristak på all gass. Hvis grekerne får støtte, vil det ramme også gass fra norsk kontinentalsokkel.

Samtidig har Norge og EU-kommisjonen en egen arbeidsgruppe som diskuterer tiltak i gassmarkedet.

Den gode nyheten er at gassprisen synker. For en måned siden ble gass omsatt til 346 euro/MWh på gassbørsen TTF i Nederland. Mandag er den nede i 184 euro. Til sammenligning var prisen under 40 euro på samme tid i fjor.

Nytt dokument fra Kommisjonen

Onsdag skal EU-kommisjonen legge frem et dokument (communication) om gassmarkedet, slik det ble lovet etter forrige energiministermøte. Dette dokumentet vil bli drøftet på energiministermøtet.

Det er ikke ventet at Kommisjonen vil foreslå et generelt pristak på gass. Men den er under hardt press og holder kortene tett til brystet. Ifølge lekkasjer til Bloomberg vil Kommisjonen komme med en rekke mer tekniske forslag for å dempe de store svingningene i markedet.

Fire land er klare

Politico skrev mandag morgen at Polen, Italia, Hellas og Belgia så langt står bak brevet, men det jobbes for å flere som medunderskrivere.

Frankrike, som har vært opptatt av pristak, skal ha sendt eget forslag. Spania skal ha ønsket visse endringer for å støtte brevet, ifølge Energi og Klimas kilder.

Det er Hellas, Polen, Italia, Belgia, Malta, Romania, Kroatia, Sverige, Slovenia og Portugal som ifølge kilder er positive til pristak og som grekerne i utgangspunktet oppfatter som støttende til deres initiativ. Det er uklart hvor mange av disse som kommer til å signere brevet. Flere sier de har det til vurdering.

En gjenganger

Flere av disse landene har forsøkt på lignende forslag tidligere, uten å nå frem. Før energiministermøtet 9. september sendte Hellas, Belgia og Italia inn forslag til pristak på gass. Men da samlet energiministerne seg om et generelt krav om pristak, men uten en nærmere spesifisering, og Kommisjonen uttrykte sin skepsis.

Forener ulike ting

I utkastet til brevet som Hellas har tatt initiativ til, heter det blant annet at «pristaket skal omfatte all gass og ikke bare import fra spesielle land.»

Kommisjonen ønsket på et tidspunkt å sette pristak på import av russisk gass, men dette møtte betydelig motstand fra land i Øst-Europa som fortsatt er avhengig av russisk gass. I tillegg er den russiske gassimporten sunket fra vel 40 til 9 prosent. Det betyr at det for markedet ville ha liten betydning å sette et pristak.

Ramme LNG

Et pristak vil også ramme import av flytende nedkjølt gass (LNG) som kommer på skip fra USA og Midtøsten. Denne gassen har vært viktig for å fylle lagrene i EU-landene. Men Kommisjonen har tidligere vist til at et pristak kan føre til at denne gassen ender i Asia. Det vil ramme forsyningssikkerheten i EU mot vinteren.

Ivareta forsyningssikkerheten

I brevet Hellas samler støtte til, heter det videre at et slikt tak kan bli designet «på en slik måte at det ivaretar forsyningssikkerhet og fri flyt av gass i Europa, mens de oppnår vårt felles mål å redusere etterspørselen etter gass i Europa.»

Noen nærmere om hvordan dette skal gjøres, sies det ikke noe om i den versjonen som Energi og Klima har sett. Kilder hevder at dette kan skje ved at maksprisen settes over for eksempel prisen i Asia.

I brevet heter det videre at et pristak er prioritert og kan bli utvidet med tiltak for å styrke det finansielle oppsynet med gassmarkedet og utvikle alternativer for referansepris for gass i Europa.

Hva med Norge?

Et generelt pristak på importert gass, vil også ramme den norske gassen. Norge er nå den største eksportøren av gass til EU, etter kollapsen i den russiske importen.

Etter initiativ fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har Norge og EU satt ned en arbeidsgruppe som skal «bidra med beslutningsgrunnlag for å stabilisere energiprisene.»

Norge ser ikke på pristak for gass som en løsning. Grunnen er at dette ikke vil løse det grunnleggende problemet – nemlig at det er for lite gass i Europa. Det skrev statssekretær Tale Benedikte Jordbakke ved Statsministerens kontor i en e-post til Energi og Klima før helgen.