Det var natt til fredag at Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet ble enige om «retten til å reparere-direktivet.» Dette er et av mange direktiver som utgjør EUs grønne skifte. Direktivet skal styrke forbrukernes rettigheter til å få ting reparert.

Det er Justisdepartementet som har ansvaret for saken i Norge. Den er EØS-relevant. Her kan du lese om mulige endringer i norsk lov.

I første omgang gjelder dette ting som vaskemaskiner, oppvaskmaskiner, skjermer, støvsugere, kjøleskap og mobiltelefoner. Listen over varer som skal omfattes av EUs regler for å være «reparerbare,» kan utvides etter forslag fra EU-kommisjonen. Det betyr at flere varegrupper etter hvert kan bli omfattet av retten til å få ting reparert.

Ikke fritt frem

Reparasjonsplikten gjelder bare så lenge reparasjon er mulig, og produsenter kan inngå avtaler med tredjeparter for å oppfylle sin reparasjonsplikt. Disse reglene vil også regulere virksomheter som på vegne av selger eller produsent reparerer et produkt.

Reparasjon kan enten være gratis, mot vederlag eller mot en annen form for kompensasjon. Produsenter plikter også å sørge for at reparatører kan få tilgang til reservedeler og til informasjon om hvordan produktet kan repareres.

Men ifølge pressemeldingen fra Ministerrådet innebærer vedtaket at det er forbrukeren som kan velge om vedkommende vil ha reparert produktet eller få et nytt, men dette gjelder for ansvars- eller garantiperioden.

Bedre informasjon

Direktivet setter opp en rekke krav til informasjon som produsenter og selgere må gi kundene om muligheten for reparasjon og tilgang på reservedeler. 

Det skal lages et europeisk standardisert informasjonsskjema for reparasjonstjenester. Dette sikrer like rettigheter for forbrukere i hele EU-EØS-området.

Medlemsstatene må sørge for at det finnes en digital plattform for reparasjonstjenester. Plattformen skal gjøre det enklere å finne aktører som tilbyr reparasjonstjenester. Bruk av nettjenesten skal være gratis for forbrukere. Norge har for eksempel ingen slik plattform i dag og må opprette dette.

Nå skal bestemmelsene Europaparlamentet og Ministerrådet er blitt enige om, formelt godkjennes av de to institusjonene før direktivet trer i kraft og skal inn i nasjonale lovgivninger.