EU skal sikre metaller til det grønne skiftet. Det haster. I dag importerer EU slike metaller fra for eksempel Kina, noe som skaper en avhengighet man ønsker å unngå. Økt europeisk produksjon står høyt på ønskelisten, og flere av de sjeldne metallene finnes i Norge. Men forslaget fra EU-kommisjonen kan skape problemer fordi det vil svekke samenes muligheter til å påvirke konsesjonsbehandlingen. Dette er regler som vil bli lov i Norge, dersom de blir endel av EØS-avtalen.

Det er bred enighet om at konsesjonsprosesser for utbygging av fornybar energi og utvinning av strategiske råvarer (metaller) må forenkles og gjøres raskere. Men metodene er det uenighet om.

Svar til Kina og USA

EU-kommisjonen foreslo i vår to nye lover som skal sikre kritiske råvarer som metaller og bidra til at Europa bygger opp en nullutslippsindustri. De to lovene, Net Zero Industry Act og Critical Raw Materials Act, behandles nå i Rådet (Medlemslandene) og i Europaparlamentet. Når de to institusjonene har gjort sine vedtak, skal de forhandle om den endelige lovteksten.

Begge forslagene er merket EØS-relevante fra EU-kommisjonen.

Dette er lover som skal møte utfordringene både fra Kina og fra et mer proteksjonistisk USA.

Ifølge forslaget, som ble presentert i mars, skal for eksempel et såkalt strategisk prosjekt som sikrer viktige metaller, få konsesjon innen 12 måneder om det dreier seg om bearbeidelse og innen 24 måneder om det dreier seg om gruvedrift.

EU-kommisjonen for EU-land og trolig ESA for EFTA-land, vil ha en hånd på rattet for å påse at konsesjonsprosessen går raskt.

Norge advarer

I sommer har næringsminister Jan Christian Vestre sendt en rekke brev til flere europaparlamentarikere, det spanske EU-formannskapet og EU-kommisjonen.

I brevene gjør regjeringen EU oppmerksom på at opplegget for forenkling og hurtigbehandling av konsesjoner kan stride mot urfolks rettigheter og at det ikke er mulig å gjennomføre om lokale interesser skal bli hørt på skikkelig vis. Det er ILO-konvensjon 169 som sikrer urfolks rettigheter i slike saker. Norge har signert og forpliktet seg til å følge den. Men den forpliktelsen kan komme under press, dersom disse to lovene bli endel av EØS-avtalen, slik det legges opp til.

I oppsummeringen av de norske posisjonene understrekes det at Norge har plikt til blant annet å konsultere Sametinget. Det vil ikke være mulig å ha slike prosesser innenfor de tidsrammene som forslaget legger opp til.

Energi og Klima har henvendt seg til Nærings- og fiskeridepartementet for ytterligere kommentarer om kontakten med EU, men departementet har ikke svart på henvendelsen.

Amnesty støtter Norge

Men Norge er ikke alene om å ha reagert. Amnesty International har protestert og etterlyst formuleringer som klart beskytter urbefolkningens interesser.

Tidligere president i Sametinget, Aili Keskitalo, er nå politisk rådgiver i Amnesty Norge. Hun sier at det er en betydelig uro i den samiske befolkningen over at EU legger opp til en slik hurtigbehandling.

– Jeg synes det er bra at norske myndigheter er tydelig på dette i sine innspill. Etter vår oppfatning burde alle land i EU være opptatt av å ivareta minoritetsvern og urfolks rettigheter, slik det blant annet er nedfelt i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og slik det fremgår av FNs urfolkserklæring, sier hun.

Sametinget har i en egen uttalelse fra i sommer understreket at særlig fristen på 24 måneder for å behandle en konsesjon om gruvedrift er for raskt, og mener at EU ikke tar hensyn til ILO-konvensjon 169.

Flere naturvernorganisasjoner har i høringsrundene uttrykt engstelse for at disse hurtigprosessene vil gå utover lokal innflytelse og at naturen blir taper.

Du kan lese alle høringsuttalelsene til EUher.

Sverige har ikke reagert

Den norske regjeringen er ganske alene om å kjempe denne saken i EU, selv om det finnes samer i de to EU-landene Sverige og Finland. På direkte spørsmål til den svenske EU-delegasjonen får Energi og Klima opplyst at Sverige ikke har sluttet seg til ILO-konvensjon 169 og at dette spørsmålet ikke har vært berørt i forhandlingene i Rådet. Sverige hadde formannskapet i EU da disse forslagene ble lagt frem i mars i år.

Heller ikke Finland står på listen over land som har sluttet seg til ILO-konvensjonen, det gjør derimot Danmark/Grønland. Det er bare tre andre EU-land som har signert denne konvensjonen, Tyskland, Luxembourg og Nederland.

I skyggen av Fosen

For den norske regjeringen, som har Fosen-saken på bordet, er forslagene fra EU ikke spesielt velkomne. Norge er kraftig for store deler av de to lovene. Næringsminister Vestre har flere ganger støttet ambisjonene om å skape en nullutslippsindustri og bedre tilgangen på kritiske råvarer, men slår i brev fast at Norge ikke kan støtte de endringene som det legges opp til i forbindelse med forenklet konsesjonsbehandling.

Norge og EU er også i sluttforhandlingene om en avtale om batterier og industripartnerskap. 

Det er ikke første gang at Kommisjonen kommer med forslag som griper inn i konsesjonsbehandlingen. I Repower EU, som ble lansert kort tid etter Russlands angrep på Ukraina, ble det foreslått hurtigbehandling av konsesjoner for fornybar kraft. Dette vendte olje- og energiminister Terje Aasland tommelen ned for. Det skjedde etter at kommunene fikk økt innflytelse i konsesjonssaker for vindkraft.