Klimapolitikk i skyggen

I sommer lå det an til at dette møtet ville bekrefte at EU er på rett vei i klimapolitikken. EU-kommisjonens gigantiske lovpakke, «Fit for 55,» ble lansert i juli. Den skal sikre 55 prosent utslippskutt innen 2030. Pakken behandles nå i Rådet og Europaparlamentet. Stats- og regjeringssjefene skulle så langt bare nikke anerkjennende til at prosessen var i gang. De skulle bare vente på at de skulle løse flokene som fagministrene ikke klarte. Men slik ble det ikke.

Først kom energikrisen. I høst har gassprisene steget til himmels og dratt strømprisen med seg. Dette har skapt vanskeligheter i en rekke land som Italia, Spania, Portugal og Frankrike, men også i landene i Øst- og Sentral-Europa. Årsakene til krisen er sammensatt. De kortsiktige løsningene som Kommisjonen har lagt frem, er smertelindring i form av avgiftslettelser eller direkte støtte til bedrifter og forbrukere som lider.

Prissjokket på energi har alene tatt mye oppmerksomhet vekk fra EUs arbeid med «Fit for 55.» Krisen har avdekket at EUs indre marked for energi ikke er perfekt, men hva som skal gjøres, er det betydelig uenighet om. Det preget også toppmøtet. Men et stort flertall av EU-landene slår ring om EUs energimarked.

Den tsjekkiske statsminister Andrej Babis førte på toppmøtet an i et angrep på EUs kvotehandelssystem (ETS) som årsak til problemene, men fikk stort sett bare støtte fra Ungarns Viktor Orbán.

Orbán hevdet i møte med pressen før møtet tok til at kvotehandelssystemet utarmer EUs middelklasse og er roten til energikrisen. Det hjelper lite at Kommisjonen viser at effekten av de høye gassprisene på strømprisen er ni ganger større enn effekten av høyer kvotepriser for CO₂.

Les også: Sveriges statsminister medklar atomkraftbeskjed til EU.

Finlands statsminister Sanna Marin var blant de mange som fastholdt at EU må bli mer uavhengig av import av energi.

– Og måten å oppnå det på, er å investere i fornybar energi. Det er løsningen på lang sikt, sa hun til mediene før møtet.

Angriper «Fit for 55»

Men det finnes også dem som vil bruke energikrisen til å svekke EUs klimapolitikk.

Polen ønsker seg en debatt om man ikke bør la deler av «Fit for 55» ligge. Det er særlig de omstridte forslagene om å la bygg og veitransport bli omfattet av kvotehandel som de ønsker å stanse. Dette har også en viss støtte i land som Frankrike, der tiltak som på kort sikt øker prisen på gass til husstander og bensin trigger de gule vestene. I tillegg er det valg i Frankrike til våren.

Ungarns statsminister Viktor Orbán er en alliert av Polen i kritikken av klimapolitikken.

Ifølge Orbán rammer det vanlige familier for hardt når kommisjonen foreslår å ta biler og boliger inn i systemet med klimakvoter.

Orbán mener den virkelige skillelinjen i energidebatten går mellom fornuft og ufornuft:

– Det er sunn fornuft på den ene siden og fantasi på den andre. Og utopiske fantasier dreper oss. Det er problemet med energiprisene, sa han da han kom til møtet.

Ekstramøte for energiministrene

Toppmøter liker ikke å bale med detaljer. Derfor er EUs energiministre innkalt til ekstraordinært møte 26. oktober. Det er ikke ventet at de kan komme opp med noen flere kortsiktige tiltak enn det Kommisjonen har pekt på, men de kan starte arbeidet med å se på hvilke mer langsiktige tiltak som kan gjøres. Det debatten på toppmøtet har pekt på, er tiltak som ble spilt inn fra flere EU-land: Økte investeringer i fornybar kraft, gjøre prosessene medkonsesjoner/tillatelser raskere og enklere, frivillig samarbeid om felles gasslagre og en gjennomgang av hvordan markedet for strøm virker.

Alt dette kommer på dagsordenen på energiministrenes møte.

Toppmøtet konkluderte også med at stats- og regjeringssjefene skal ha energikrisen som tema på sitt neste toppmøte i desember.

Krise på krise

Det var energikrisen som etter planen skulle være det viktigste punktet på dette toppmøtet, men det ville ikke vært EU om det ikke klarte å spa opp en krise til. Igjen er Polen i sentrum. Det politisk oppnevnte grunnlovstribunalet i Polen har slått fast at polsk lov står over EU-lov.

Sveriges avtroppende statsminister Stefan Löfven karakteriserte på en pressekonferanse Polens handlemåte som om man melder seg inn i en idrettsklubb og så sier at en ikke vil følge reglene.

På møtet brukte de 27 stats- og regjeringssjefene mer enn to timer på dette tema.

Men den polske statsministeren Mateusz Morawiecki har også støttespillere. Ungarns statsminister Viktor Orban kalte under et møte med mediene i forkant av toppmøtet kritikken av Polen for en heksejakt.

Slovenia og Slovakia støttet også Polen, ifølge EU-diplomater.

EU har, blant annet etter svensk initiativ, skaffet seg et sett med sanksjoner. Nasjoner som bryter reglene på denne måten, kan straffes økonomisk. Ingen får mer penger fra EU enn Polen. Om det blir kutt i overføringene, gjenstår å se.

Det er Kommisjonen som skal påse at medlemsland følger EUs traktater. Nå gjennomgår Kommisjonens juridiske eksperter det polske vedtaket. På toppmøtet fikk Kommisjonen bred støtte for hvordan den så langt har behandlet saken.

Luxembourgs statsminister Xavier Bettel og den tyske forbundskansler Angela Merkel var før møtet opptatt av at det bør finnes en forhandlingsløsning med Polen.

Under møtet var en rekke talere inne på at en bør kunne finne en løsning, opplyser diplomatiske kilder.

Andre er mer utålmodige. Mens EUs stats- og regjeringssjefer satt i møte, vedtok Europaparlamentet torsdag en skarp resolusjon der det ber om kutt i overføringene til Polen. Den ble vedtatt med 502 stemmer mot 153, 16 avholdende.

I tillegg til dette, onsdag opplyste Europaparlamentets president David Sassoli at parlamentet vurderer å stevne Kommisjoneninn for EU-domstolen om den ikke i løpet av uker reagerer overfor Polen.