Regjeringen sa nei takk til dansk havvindsamarbeid – men vil gjerne at norske bedrifter bygger øya

Slik ser en for seg at en energiøy kan se ut. Illustrasjon: Windisland.dk
Energiøya som danskene planlegger i Nordsjøen, tilsvarer en total investering på omkring 300 milliarder norske kroner. Norge har vært invitert med på det danske opplegget som skal samle kraft fra ulike havvindparker og blant annet selge den til land på kontinentet. Men Norge vendte tommelen ned for deltagelse som krafteksportør og var derfor ikke invitert til toppmøtet om vindkraft i Nordsjøen i mai.
Olje- og energiminister Terje Aasland sa til Energi og Klima nylig at det ikke er aktuelt å knytte seg opp til den danske øya nå.
Ikke forpliktende vedtak
Norge er med i Nordsjøsamarbeidet om havvind. Det hadde ministermøte i Dublin 11. og 12. september. Dette er et forum som EU blant annet bruker som en slags høringsinstans når det skal utvikle regelverk for havvind. På dette møtet ble det vedtatt en ikke-bindende forpliktelse om å bygge ut 260 GW havvind i Nordsjøen innen 2050. Norge har som ambisjon er at man innen 2040 tildeler områder for 30 000 MW (30 GW) havvindproduksjon i Norge.
Selv om Norge sier nei til å delta i de danske energiøyene, vil norske myndigheter vil likevel bane veien for at norsk næringsliv kan få en del av den store kaken byggingen representerer. For å vurdere dette har Den norske ambassaden i København og Innovasjon Norge fått laget en «mulighetsstudie av de danske energiøyer.» Bakgrunnen er å forbedre sjansen for å lykkes i offshore vind-markedet. Studien, som Energi og Klima har fått innsyn i, var ferdig i juli.
