Russland taper mest på EUs forslag om karbontoll

Nylig kom en rapport fra de to tankesmiene E3G og Sandbag, hvor de stiller spørsmålet om striden rundt de handelspolitiske virkningene av EUs karbontoll, kalt CBAM, er en storm i et vannglass. Konklusjonen deres er at kostnadene for CBAM i stor grad blir belastet europeiske forbrukere, fordi importørene vil velte kostnadene over på dem. Den store konsekvensen for verdenshandelen, mener de to tankesmiene at dette neppe får.

Det var som en del av den omfattende klimalovpakken «Fit for 55» at Kommisjonen i juli la frem forslaget om å innføre en avgift på import av jern/stål, aluminium, sement, kunstgjødsel og strøm til EU. Forslaget er møtt med motstand fra land som i dag eksporterer denne type varer, men studien viser at konsekvensene ikke blir så store.

Kina slipper billigere unna

De områdene som omfattes av forslaget, utgjør bare 3,2 prosent av all import til EU-landene. Målet med CBAM er å tette såkalt karbonlekkasje. Det skal ikke lønne seg å importere slike varer fra land der det å slippe ut klimagasser er billig eller gratis.

EU-kommisjonen har understreket at dette ikke er et tiltak som er i strid med reglene i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Studien fra de to tenketankene viser at CBAM vil føre til at import fra Russland vil betale 442 millioner euro (omkring 4,4 milliarder kroner) i avgift i 2026. Det øker til 1,884 milliarder euro (vel 18 milliarder kroner) i 2036.

Økonomiminister Maxim Reshetnikov har da også slått fast at dette er et tiltak for å sikre at EUs industri forblir i EU. Han er langtfra overbevist om at forslaget er i tråd med WTO-reglene, skriver Interfax.

Tydeligst i kritikken har Kina vært

– CBAM er et tiltak som utvider klimapolitikk til handelssektoren. Det bryter med WTOs prinsipper og vil undergrave gjensidig tillit i det globale fellesskapet, kommenterte talsmannen for det kinesiske miljødepartementet, Liu Youbin, EU-kommisjonens forslag til karbontoll, CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism).

Gradvis opptrapping

Ifølge forslaget skal CBAM innføres gradvis fra 2026, dersom Europaparlamentet og medlemslandene blir enige. Det er importørene i Europa som må betale denne avgiften. CBAM har vakt sterke reaksjoner, ikke minst hos EUs handelspartnere.

President Joe Biden har vært skeptisk, mens demokratiske politikere i Kongressen har vært mer positive. Ifølge Bloomberg er det blant demokrater i Senatet betydelig støtte for en amerikansk versjon av en karbonimportavgift. Dette er nok som musikk i ørene til politikere i EU som nettopp håper at CBAM skal føre til at flere land innfører prising av utslipp.

CBAM skal utvides

Men i EU-kommisjonens forslag understrekes det at CBAM skal utvides til flere varegrupper.

Fra 2023-2025 skal EU-kommisjonen samle all informasjon som er nødvendig for å utvide ordningen til nye varekategorier og også til å omfatte indirekte utslipp. I denne overgangsperioden er ordningen en rapporteringsmekanisme. Det er ikke penger involvert.

Fra 2026 skal gratis utslippskvoter i EUs kvotemarked fases ut med 10 prosent årlig, slik at ordningen med gratiskvoter til den delen av industrien som er med i CBAM, opphører i 2035. Det er de enkelte lands tollmyndigheter som skal håndheve ordningen.

Beregninger i rapporten fra de to tenketankene estimerer at 5 prosent av Kinas eksport til Europa kan bli omfattet, når EU utvider ordningen.

Indirekte utslipp

Det er ikke konkretisert i forslaget når indirekte utslipp blir omfattet. Indirekte utslipp vil si at dersom kinesiske produsenter bruker kullkraft, skal importen ilegges avgift for å dekke inn forskjellen mellom det europeisk industri må betale for dyrere «grønn» strøm og det kinesisk industri betaler for billig kullkraft. I dag kan land som omfattes av EUs kvotemarked kompensere industrien for økte strømpriser som følge av kvoteprisene. Dette kalles CO₂-kompensasjon og i år utbetaler den norske stat vel 2,5 milliarder kroner.

Norsk industri er særlig opptatt av denne kompensasjonen. Hvilke konsekvenser dette kan ha for norsk industri, kan du lese her.

Det kommisjonen har lagt frem, er et forslag. Det skal nå behandles av rådet (medlemsstatene) og av Europaparlamentet parallelt. De to organene må bli enige. Hvor omfattende den prosessen er, kan du lese her.