Sterk skepsis blant EU-land for å utvide kvotesystemet til bygg og biler
EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans, Spanias miljøminister Teresa Ribera Rodrigues og den franske miljøministeren Barbara Pompili. Foto: EU media.
Splittelsen innad i EU om klima- og energipolitikken viste seg tydelig på miljøministrenes møte i Brussel mandag. Det var en lang rekke talere som advarte sterkt mot at det skal lages et europeisk kvotesystem for landtransport og for bygg. Dette er to av de mest omstridte forslagene i EU-kommisjonens «Fit for 55-pakke» som ble lagt frem i juli.
Det som var felles for de fleste som uttrykte skepsis eller motstand, var engstelsen for de sosiale virkningene. Europa herjes nå av skyhøye priser på strøm og gass. Mer enn 20 medlemsland har innført ekstraordinære hjelpetiltak som direkte tilskudd til husholdninger og bedrifter eller gjennom avgiftslettelser. Det har vært omfattende kritikk mot kvotehandel med CO₂-kvoter og det indre markedet for energi. Det fremkom også kritikk etter de samme linjene på møtet mandag.
Gjør livet dyrere
En utvidelse av kvotehandel til bygg og landtransport vil uten tvil gjøre det dyrere å kjøre bil og å varme opp eller kjøle ned bygninger.
Det var, ikke uventet, Polen og Ungarn som var blant de tydeligste motstanderne av å innlemme bygg og veitransport i kvotehandelen, men debatten viste at de ikke var alene. De fikk også støtte av land som Spania, der frykten for de sosiale utslagene er betydelig. Omkring halvparten av de 18 medlemslandene som hadde ordet, enten advarte mot ordningen eller uttrykte skepsis til om dette ville la seg gjennomføre. Det var et lite mindretall som aktivt støttet kommisjonens forslag.
Forsvarte ETS
Kommissær Frans Timmermans, som er ansvarlig for det grønne skiftet i EU-kommisjonen, forsvarte forslaget om å innlemme bygg og veitransport. Han viste til at nettopp kvotehandelssystemet har vært det mest effektive tiltaket for å kutte utslipp i industrien.
– Og vi ser at i transportsektoren øker utslippene, vi mener derfor at å bruke et slikt markedstiltak vil være det beste middelet for å nå målet om 55 prosents utslippskutt i 2030, sa han.
Kommissæren viste til at dersom man valgte andre løsninger, måtte de være så effektive at de kan nå målene.
