Splittelsen innad i EU om klima- og energipolitikken viste seg tydelig på miljøministrenes møte i Brussel mandag. Det var en lang rekke talere som advarte sterkt mot at det skal lages et europeisk kvotesystem for landtransport og for bygg. Dette er to av de mest omstridte forslagene i EU-kommisjonens «Fit for 55-pakke» som ble lagt frem i juli.

• Her finner du Energi og Klimas artikler om «Fit for 55»

Det som var felles for de fleste som uttrykte skepsis eller motstand, var engstelsen for de sosiale virkningene. Europa herjes nå av skyhøye priser på strøm og gass. Mer enn 20 medlemsland har innført ekstraordinære hjelpetiltak som direkte tilskudd til husholdninger og bedrifter eller gjennom avgiftslettelser. Det har vært omfattende kritikk mot kvotehandel med CO₂-kvoter og det indre markedet for energi. Det fremkom også kritikk etter de samme linjene på møtet mandag.

Gjør livet dyrere

En utvidelse av kvotehandel til bygg og landtransport vil uten tvil gjøre det dyrere å kjøre bil og å varme opp eller kjøle ned bygninger.

Det var, ikke uventet, Polen og Ungarn som var blant de tydeligste motstanderne av å innlemme bygg og veitransport i kvotehandelen, men debatten viste at de ikke var alene. De fikk også støtte av land som Spania, der frykten for de sosiale utslagene er betydelig. Omkring halvparten av de 18 medlemslandene som hadde ordet, enten advarte mot ordningen eller uttrykte skepsis til om dette ville la seg gjennomføre. Det var et lite mindretall som aktivt støttet kommisjonens forslag.

Forsvarte ETS

Kommissær Frans Timmermans, som er ansvarlig for det grønne skiftet i EU-kommisjonen, forsvarte forslaget om å innlemme bygg og veitransport. Han viste til at nettopp kvotehandelssystemet har vært det mest effektive tiltaket for å kutte utslipp i industrien.

– Og vi ser at i transportsektoren øker utslippene, vi mener derfor at å bruke et slikt markedstiltak vil være det beste middelet for å nå målet om 55 prosents utslippskutt i 2030, sa han.

Kommissæren viste til at dersom man valgte andre løsninger, måtte de være så effektive at de kan nå målene.

Omfattende agenda

Dette var det slovenske formannskapets siste ministermøte. Fra nyttår overtar Frankrike som formannskap i seks måneder. EUs miljøministre har nesten halve «Fit for 55»-pakken på sitt bord. Resten av pakken behandles av ministre innenfor transport, energi, landbruk og finans. Mandag drøftet miljøministrene følgende fem lover.

• Endringer i systemet med kvotehandel, ETS.
• Reduksjon av utslipp i ikke-kvotepliktig sektor.
• Bruk av jord og regulering av skogsdrift.
• CO₂-standard for biler og lastebiler, herunder at dette skal omfattes av kvotehandel.
• Det sosiale klimafondet.

På ingen av de andre områdene er det i nærheten av så stor uenighet som når det gjelder å lage et kvotehandelssystem for veitransport og bygg. Selv om bygg ikke er på miljøministrenes bord, ble det likevel en del av debatten.

Det slovenske formannskapet har ikke kommet særlig langt i å avklare medlemslandenes holdning til den omfattende pakken. Men signalene er at flere av disse sakene må sees i sammenheng. Det gjelder forslaget om karbontoll (CBAM), utvidelse av ETS og skjerping av kravene til ikke-kvotepliktig sektor.

Behov for nok et fond?

De landene som uttrykte den største skepsisen til å utvide kvotehandel, var de samme som sterkest forsvarte forslaget om et sosialt klimafond. Det fikk derimot betydelig motstand fra land som er nettobidragsytere til EU. Danmark, Sverige og Finland var blant dem som tydelig advarte mot nok et EU-fond.

Det er ennå langt frem til at lovene er ferdig behandlet. Først skal både Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet bli enig i en omfattende prosess. Hvordan den foregår, kan du lese om her.