I dag selger de norske kraftselskapene opprinnelsesgarantier for mellom 0,5 og 2 milliarder kroner i året. Dette er lette inntekter for kraftselskapene på en ordning som særlig industrien og fagbevegelsen i mange år har kritisert for å være ren papirflytting, uten reelt innhold. Dette vil Ap-Sp-regjeringen endre på. 

Den nye regjeringen mener at EUs ordning med opprinnelsesgarantier, som Norge er tilsluttet, ikke fremmer fornybar energi.

Men kan den garantiordningen bare fjernes, slik Ap og Sp ble enige om i Hurdal? Mulig. Men det kan bety en klimapolitisk kræsj mellom den nye norske regjeringen og EUs ambisiøse klimaplaner, slik de er nedfelt i forslaget «Fit for 55.» Det er veikartet for hvordan EU og Norge skal kunne kutte 55 prosent av utslippene innen 2030.

Terje Aasland (Ap) er nyvalgt leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Han sier til Energi og Klima at den kraftkrevende industrien i Norge bruker fornybar energi i dag, levert fra norske vannkraftverk.

Norge har nesten bare fornybar kraft i ledningsnettet. Dermed er et produkt fra Norge laget med fornybar kraft.

– Derfor er det unaturlig at industrien skal behøve å kjøpe slike garantier. Vi vil forbeholde denne kraften til norsk industri. Dette er et ledd i en mer langsiktig satsing på industribygging og det grønne skiftet i Norge, sier Aasland til Energi og Klima.

Det er bakgrunnen for at Sp og Ap i Hurdalsplattformen ble enige om å skrote ordningen med opprinnelsesgarantier.

I dag kan blant annet utenlandske selskaper kjøpe slike opprinnelsesgarantier av norske kraftselskaper. I realiteten uten at de dermed fysisk får fornybar norsk kraft.

– Det blir et symbol på at de bruker fornybar kraft, sier Aasland.

Du finner NVEs faktark om opprinnelsesgarantien her.

Hydro bruker ikke ordningen

Norsk Hydro, som er en gigant i aluminium og som har en rekke store kunder i EU, bruker ikke opprinnelsesgaranti, hverken når de kjøper eller selger.

­– Hvorfor ikke?

– Vi mener opprinnelsesgarantier ikke gir mer fornybar kraft. Det er frikoblet fysisk produksjon, skriver informasjonsdirektør Halvor Molland til Energi og Klima.

Hydro er ikke alene blant store industriaktører i Norge som ikke bruker ordningen.

Men bildet er ikke entydig. Yara varslet nylig at de vil bruke ordningen for å dokumentere at strømmen de bruker, er fornybar. Også møbelprodusenten Vestre, eid av den nye næringsministeren, kjøper opprinnelsesgarantier.

Aasland sier at detaljene omkring hvordan dette konkret skal gjøres ikke er klare.

Kan gi EU-trøbbel

I Energi Norge er man lite begeistret for forslaget som ligger i Hurdalsplattformen.

– Nå er det ennå ikke klart hvordan dette skal utformes. Men å skrote en slik ordning som omfatter hele EU, mener vi er feil vei å gå, sier Lars Ragnar Solberg. Han er prosjektleder i Energi Norge.

Solberg viser til at opprinnelsesgarantien for strøm kom inn med det første fornybardirektivet i EU i 2001. Norge har vært med i ordningen fra 2006. Det vil si at Norge meldte seg på denne ordningen da Ap og Sp sist satt i regjering.

Kolliderer med «Fit for 55»?

I den omfattende klimalovpakken fra EU-kommisjonen kalt «Fit for 55,» ønsker en å utvide opprinnelsesgarantiordningen til å omfatte flere områder. Det gjelder blant annet hydrogen, biogass og fjernvarme.

– Da tror vi det er dumt å lage en særnorsk ordning når vi nå ser at ordningen med opprinnelsesgaranti utvides. De europeiske kundene vil neppe synes at det er en god ide, sier Solberg.

Les mer om Energi Norge og opprinnelsesgarantien her.

Norge skal slutte seg til store deler av EUs lovpakke «fit for 55,» fordi en rekke av disse lovene vil være såkalt EØS-relevante. Endringene i fornybardirektivet er blant de som ligger på bordet. Hva som er EØS-relevant og hva Norge skal forsøke å påvirke i prosessene i EU, skal regjeringen avgjøre i de nærmeste ukene og månedene. Høringsrunden er på det nærmeste avsluttet i Norge. Nå skal pakken males i lovkvernen i Brussel.

Slik skal EU behandle «Fit for 55.»

Solberg tror ikke det vil være mulig for Norge å unnlate å ha opprinnelsesgarantier og slutte seg til resten av fornybardirektivet.

–Men det kommer selvsagt an på hvordan en utformer det som skal være alternativet, sier han.

–Men kraftselskapene, som er Energi Norges medlemmer, tjener på dette?

­–Absolutt, det bidrar til å gjøre fornybar energi mer lønnsomt, sier Solberg.

Markedet vokser i Europa og Norge. I 2020 kjøpte norske kunder 33 prosenter flere opprinnelsesgarantier enn i 2019, viser tall fra Energi Norge.