Blir kostbart
Den franske el-giganten EDF har anslått at seks nye reaktorer vil koste rundt 50 milliarder euro, eller 500 milliarder kroner.
Macron har hintet om at han ønsker å gjøre EDF, der staten i dag er majoritetsaksjonær, til et helstatlig selskap.
Nå er det bred enighet i Frankrike om at atomkraften er helt nødvendig om landet skal nå klimamålene.
Frankrike har vært en pådriver for at EU skal innlemme atomkraft i taksonomien (EUs regler for bærekraftige investeringer.) Det er nå opp til Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) å si ja eller nei til Kommisjonens forslag.
Bygge mer
Marine Le Pen vil også satse tungt på atomkraften. Hun vil gjenåpne de to reaktorene ved Fessenheim som ble stengt for to år siden.
Hun vil utvide levealderen av de nåværende reaktorene til 60 år.
I tillegg lovet hun at det skal bygges fem såkalte EPR-reaktorer (tredje generasjons trykkvannsreaktor) innen 2031 og ytterligere fem som skal være i drift i 2036.
Hun har døpt sin atomkraftplan for «Marie Curie,» oppkalt etter den fransk-polske vitenskapskvinnen som oppdaget de radioaktive grunnstoffene polonium og radium.
Ned med vindmøllene?
Frankrike produserer i dag 8 prosent av sin strøm med vindmøller. Le Pen sa i fjor at hun ville rive disse, senere har hun moderert seg og sagt at de som er mest til skade på natur, skal rives. I tillegg vil hun ikke bygge nye.
Hun vil satse mer på vannkraft og geotermisk energi.
Macron har i sin energiplan at solenergi skal tidobles frem til 2050, og det skal bygges 50 havvindparker, mens vindkraft på land bare skal dobles frem til 2050. Grunnen til det er at dette er meget omstridt også i Frankrike.
EU enighet om karbontoll
Macron har allerede oppnådd en prinsipiell enighet om karbontoll (CBAM ) i EU. Dette har vært viktig for å hindre at industri fra land med mindre restriktiv klimapolitikk kan dumpe varene i Europa.
Han vil gjøre lederlønninger avhengig av at bedriftene respekterer klima og sosiale lover. Han vil også ha strengere miljømerking av produkter og plante 140 millioner trær før 2030.
Le Pen vil investere tungt i hydrogen og opprette et nytt departement for å beskytte dyr og natur. I tillegg få på plass en plan for organisk landbruk i løpet av de neste fem årene.
El-biler fremtiden?
Elektriske biler anserLe Pen som en overgangsteknologi og mener fremtiden er hydrogen.
Hun vil kutte bompenger på motorveier med 15 prosent, hun vil fjerne lavutslippssoner i byen og ekstraskatt på SUV-er og mener at hybridbiler skal få stempel «rene kjøretøy.»
Macron vil ha flere langtids ladestasjoner for el-biler og støtte til el-kjøretøy, men vil også åpne for noen bensinbiler etter 2035.
Strøm og gassprisene
De høye strøm- og gasspriser har selvsagt vært tema i valgkampen.
Le Pen har dempet noe av sin anti-EU-retorikk og vil ikke lenger melde Frankrike ut av hverken euro eller EU. Derimot vil hun ha Frankrike ut av det indre markedet for strøm.
Hun foreslår dramatiske kutt i moms på strøm, gass og drivstoff til 5,5 prosent. Dette vil blant annet kunne kutte bensin- og dieselprisene som har vært en het sak i valgkampen.
Macron og hans regjering har blant annet tvunget EDF til å selge atomkraften billigere. Målet er at energiprisene ikke skal øke mer enn 4 prosent i år. I tillegg er det lansert støttepakker for utsatte husholdninger.
Formannskapet i EU
Frankrike har formannskapet i EU dette halvåret. Dersom Le Pen vinner, vil hun føre en mye mer av en anti-EU-linje. Et eventuelt skifte av president i Frankrike vil skje før det franske formannskapet utløper ved utgangen av juni.
Frankrike under Macron er ikke det landet som presser mest på for det grønne skiftet, men med president Marine Le Pen vil EUs nest største økonomi få en president som er imot en rekke klimatiltak på EU-nivå.
Hun ønsker å gjøre EU om til en sammenslutning av uavhengige stater og redusere EU-kommisjonens makt.
Hun har nylig, i intervju med The Times, sagt at hun håper britene kan komme tilbake til et EU som respekterer hvert medlemslands suverenitet.
