«Massivt skifte»: Kina vil ikke bygge ny kullkraft i utlandet
Kina dropper kull og vil støtte utbygging av fornybar energi i u-land, sier president Xi Jinping i FN-tale. Joe Biden lover dobling av USAs støtte til klimatiltak i fattige land, men har mye å ta igjen.
Kinas president Xi Jinping talte per video til FNs hovedforsamling. (foto: Kinas FN-ambassade)
FNs klimamøte i Glasgow nærmer seg. Frem mot starten av COP26 1. november vil vi oppdatere deg på nyheter og analyser annenhver uke med dette nyhetsbrevet.
– Slutten for internasjonal finansiering av ny kullkraft
Nyheten: Det går for alvor mot slutten for kull: Kina vil ikke bygge nye kullkraftverk i utlandet, sa president Xi Jinping i videotale til FNs hovedforsamling tirsdag.
Bakgrunn: Kina vil støtte fornybar energi i utviklingsland, sa Xi videre. De første reaksjonene på budskapet var positive.
"Dette er et massivt skifte. Nå finnes det ikke lenger internasjonal finansiering av ny kullkraft," skrev Kina-analytiker Lauri Myllyvirta på Twitter.
"Dette har vært ventet lenge. Det var allerede oppe i klimasamtaler mellom USA og Kina i april. Men det sender likevel et sterkt budskap, særlig innenlands, akkurat som innstrammingen i kullpolitikken som Xi varslet i sin Earth Day-tale," sier Yan Qin fra Refinitiv til Climate Home News.
Gjennom sin "Belt-and-Road"-satsing har Kina investert over 43 milliarder dollar i kullkraftprosjekter siden 2000, hovedsakelig i Asia og det sørlige Afrika. Det siste halvåret har imidlertid Kina ikke finansiert noen nye prosjekter.
Nyheten:USA vil doble pengestøtten til klimatiltak i u-land, sa president Joe Biden i tale til FNs hovedforsamling tirsdag. Men USA er stadig langt unna andelen det "burde" bidra med, ifølge analyse.
Bakgrunn:I vår lovet Biden å doble USAs bidrag til klimafinansiering i fattige land til 5,7 milliarder dollar (fra 2024). I FN-talen doblet han igjen, men tok forbehold om at Kongressen må godkjenne støtten – altså 11,4 milliarder dollar årlig.
Organisasjonen Union of Concerned Scientists kaller Bidens løfte for "et velkomment og hardt tiltrengt tegn på at USA endelig tar sitt globale klimaansvar på alvor."
USA vil imidlertid fortsatt ligge langt bak EU, som bevilget 24,5 milliarder dollar i 2019. Og EU lovet fem nye milliarder sist uke.
Finansiering av klimatiltak i fattige land – som utbygging av fornybar energi og tilpasning til klimaendringer – er et av hovedpunktene på dagsordenen under COP26 i Glasgow. Den rike delen av verden har ikke innfridd løftet fra 2009 om å skrape sammen 100 milliarder dollar årlig innen 2020.
I 2019, det siste året med komplett statistikk, ble det mobilisert 79,6 milliarder dollar, ifølge en fersk oversikt fra OECD. Dette inkluderer både offentlige og private penger. Midler fra multilaterale organisasjoner teller også med. Det er allerede klart at målet ikke ble nådd i 2020 heller.
Det store bildet:USA burde bidratt med 43 av de 100 milliardene hvis landet skulle betalt sin rettmessige andel, ifølge en analyse fra tankesmien Overseas Development Institute. Andelen beregnes ut fra BNP, samlede CO₂-utslipp og befolkning.
Norge, Sverige og Tyskland er de eneste landene som bidrar med "riktig" andel, konkluderer analysen – Norge sågar med nesten dobbelt så mye som kunne forventes (1,08 milliarder dollar i snitt 2017-18).
Ekspertintervju: Dette står på spill i Glasgow
Nyheten: – Nå skal ambisjonene styrkes, og landene må fastsette konkrete planer for hvordan utslippsmålene skal nås. De må vise at de er klare for å gjennomføre effektiv klimapolitikk, sier BI-forsker Vegard Tørstad i ekspertintervju med Energi og Klima.
Bakgrunn: En drøy måned før klimaforhandlingene i Glasgow har mer enn 70 land fortsatt ikke gjort det de i utgangspunktet har lovet – å levere mer ambisiøse klimamål. Av de over 100 som har meldt inn nye klimamål, har et flertall i realiteten ikke økt ambisjonsnivået sitt.
– I tillegg er det et stort gap mellom hva de ulike landene lover, og hva de faktisk gjør, sier Tørstad.
Les mer i intervjuet om hva vi kan vente oss i Glasgow fra aktører som USA, Kina og EU, om styring av forventninger, og om konfliktlinjer under forhandlingene.
Verden styrer mot utslipps-økning i 2030
Nyheten:Tross nye kutt-løfter fra 113 land: Summen av nasjonale løfter peker mot 16 prosent høyere klimagassutslipp i 2030 enn i 2010, ifølge en FN-rapport.
Bakgrunn:Dette er en statusrapport fra FNs klimakonvensjon (UNFCCC) kort før COP26-møtet. Den går gjennom siste versjon av de nasjonalt bestemte bidragene, kalt NDC i klimapolitikk-sjargongen, som landene har meldt inn til FN som del av Paris-avtalen.
Selv om en rekke land har økt sine ambisjoner, er konklusjonen lite hyggelig: Utslippsøkningen verden ligger an til, kan føre til en økning av global gjennomsnittstemperatur på rundt 2,7 grader innen slutten av dette århundret.
En litt bedre nyhet er at de 113 landene som har levert oppdaterte NDC-er, ligger an til et utslippskutt på 12 prosent i 2030 sammenlignet med 2010.
Ifølge FNs klimapanel må utslippene reduseres med 45 prosent innen 2030 for å være på sporet av 1,5 grader, eller 25 prosent for 2 grader.
Hva skjer videre?Landene kan levere oppdaterte NDC-er helt frem til COP26 begynner. FN vil komme med en ny statusrapport 25. oktober, som skal dekke alle nasjonalt bestemte bidrag levert innen 12. oktober.
Vil du gå dypere?Oppdatert analyse fra Climate Action Tracker av utslippsløfter og -gap.
Ros til EU og USA for metan-allianse – men Kina, Russland og India må også med
Nyheten:30 prosent reduksjon i de globale utslippene av klimagassen metan innen 2030 er målet for et nytt initiativ fra EU og USA. Da må også de største utslippslandene trekkes med.
Bakgrunn:Metan (CH4) er en over 80 ganger sterkere klimagass enn karbondioksid (CO₂) i de første 20 årene etter at den er sluppet ut. En rask reduksjon i utslippene ses som den mest effektive enkeltstrategien mot global oppvarming på kort sikt, skriver EU-kommisjonen i pressemeldingen om metan-alliansen, som skal presenteres formelt under COP26 i Glasgow.
Sju land, blant dem Storbritannia, Indonesia og Irak, har sluttet seg til initiativet. Flere skal melde seg før Glasgow.
Men hvis målet om 30 prosent kutt skal nås, må de største metan-landene med, skriverto analytikere fra tankesmien E3G. Kina topper også denne utslippsstatistikken, foran Russland og India. Deretter kommer USA, fulgt av Brasil og EU.
30 prosent kutt er mulig å få til med lave eller null kostnader i energi-, avfalls- og landbrukssektoren, ifølge kommentaren. Tiltak inkluderer å avdekke og reparere lekkasjer, kontrollere lekkasjer i olje- og gassproduksjon og avløpsrenseanlegg, og bedre dyrehelse.
Ifølge FNs miljøprogram må metanutslippene ned med 45 prosent innen 2030 hvis oppvarmingen skal begrenses til 1,5 grader. Og IEAs veikart for netto nullutslipp innen 2050 forutsetter 75 prosent kutt i metanutslipp fra energisektoren allerede dette tiåret.
Nyheten:Indonesia trekker seg fra avtalen med Norge om betaling for vern av skog.
Bakgrunn:Beslutningen begrunnes av Indonesias utenriksdepartement med mangel på fremdrift i utbetalinger fra Norge under ordningen.
I avtalen som ble inngått i 2010, lovet Norge å betale ut inntil 6 milliarder kroner for redusert avskoging. Indonesia kan vise til gode resultater – ifølge tall publisert i fjor var avskogingen i 2020 den laveste siden 2004.
Norge og Indonesia har i lengre tid forhandlet om den første utbetalingen på 530 millioner kroner, men ikke kommet i mål.
Klima- og miljødepartementet sier i en pressemelding at Norge håper å fortsette samarbeidet "gjennom tilnærminger begge lands myndigheter er komfortable med."
På dagsordenen fremover
22-28. september: New York: FNs hovedforsamling fortsetter.
29. september: Det internasjonale energibyrået (IEA) legger frem et veikart til en karbonnøytral energisektor i Kina.
