Det neste globale klimatoppmøtet COP27 arrangeres i egyptiske Sharm El-Sheik i november. I dette nyhetsbrevet oppdaterer vi deg på forhandlinger og nyhetssaker frem mot toppmøtet.

Hva vi kan håpe på fra et vanskelig klimatoppmøte

Nyheten: Det er begrenset rom for suksess i de formelle forhandlingene under COP27, tror forskningssjef Steffen Kallbekken. Her er de sentrale temaene i Sharm El-Sheik.

Bakgrunn: Årets møte, det 27. i rekken, har en pandemi på retur, en rekke ferske klimarelaterte katastrofer og ikke minst krigen i Ukraina og en global energikrise som bakteppe. En kan tenke seg at svekket tillit mellom land gjør forhandlingene vanskeligere, men denne effekten skal ikke overdrives, mener Kallbekken, som er forskningssjef ved Cicero Senter for klimaforskning.

– Det har vært mange kriser og kriger også før, og det har egentlig påvirket forhandlingene i overraskende liten grad, sier Kallbekken i denne ukens utgave av Energi og Klimas podkast, som er viet til COP27.

Det egyptiske presidentskapet har satt gjennomføring som tema for møtet. Det gir mening, sier Kallbekken.

– Med dagens vedtatte politikk er vi på vei mot en oppvarming på 2,6–2,7 grader. Hvis alle løfter innfris, er det 1,8 grader. Hvis en ser på konsekvensene av 1,8 grader mot 2,7 grader, er det en kjempestor forskjell. Så det å implementere løftene som er gitt, er helt avgjørende. Utslippskutt er viktig, men en tenker nok i minst like stor grad på finansiering, sier han.

Men å innfri løftene blir krevende, og den formelle forhandlingsagendaen legger ikke opp til store gjennombrudd. Det beste utfallet ville være om fremdriften fra fjorårets møte i Glasgow blir beholdt, mener Kallbekken. Der kom det mange positive initiativer fra sidelinjen, utenom de formelle forhandlingene. I Egypt kan en håpe på nye initiativer igjen. Et annet utfall som ville blitt sett på som positivt, er om flere rike land legger betydelig beløp på bordet for finansiering av tap og skade i fattige land, mener Kallbekken (se neste sak).

Seks nøkkeloppgaver i Egypt: World Resources Institute fremhever seks punkter hvor beslutningstakerne må gjøre fremskritt:

• Finansieringsmekanisme for tap og skade: Utviklingsland vil ha en egen finansieringsordning for tap og skade – klimaendringer som en ikke klarer å tilpasse seg. Som et absolutt minimum må COP27 få i gang en prosess for å formalisere hvordan tap og skade skal finansieres, lagt under FNs klimakonvensjon.
• Mer støtte til tilpasning: Økonomisk støtte til klimatilpasning i utsatte land må økes. På COP26 var det enighet om å øke den til om lag 40 milliarder dollar i 2025. Mange mener det trengs mye mer enn det. Det trengs også bedre styring av hvordan pengene til tilpasning brukes.
• Styrke utslippskutt: I Glasgow ble landene bedt om å styrke sine 2030-mål for utslippskutt innen slutten av 2022. Foreløpig har få land gjort dette – alle bør levere før nyttår. I Glasgow ble det bestemt å opprette et nytt «arbeidsprogram» for å styrke utslippsmål og gjennomføring i dette tiåret. I Egypt bør det bli enighet om hvordan dette programmet skal se ut.
• Forpliktelser på finansiering: Under COP27 må det endelig skapes sikkerhet om at løftet om 100 milliarder dollar årlig i finansiering av klimatiltak i fattige land blir innfridd innen 2023. Prosessen mot et nytt kollektivt mål for finansiering må komme videre.
• Fart på global gjennomgang: Som del av Paris-avtalen skal det gjøres en global gjennomgang (Global Stocktake) hvert femte år for å vurdere fremgangen mot de langsiktige målene i avtalen. Den første runden skal sluttføres om et år. I Egypt må prosessen forbedres slik at den leder frem mot en felles visjon.
• Handle på Glasgow-løftene: Initiativene fra Glasgow innen bl.a. metan, avskoging, kull og finans må omsettes i konkret handling.

Et gjennombrudd om tap og skade?

Nyheten: Tap og skade blir sentralt tema på COP27: Økonomisk støtte til land som allerede opplever alvorlige og i mange tilfeller irreversible følger av klimaendringer.

Bakgrunn: Hvordan særlig utsatte land og områder skal få støtte til å takle «loss and damage» – tap og skade – har vært tema i klimaforhandlingene i over tre tiår, skriver Carbon Brief i en kronologisk gjennomgang. Eksistensielt truede små øystater har gått foran.

Grupper av land kommer stadig med nye utspill. Denne uken lanserte V20 – en gruppe av de mest utsatte landene – sine forslag om hvordan rike land kan finansiere støtte for tap og skade.

Det er klart at tap og skade blir et av de store temaene i Sharm El-Sheik, sier Norges forhandlingsleder, Henrik Hallgrim Eriksen fra Klima- og miljødepartementet.

– Det er viktig å få med seg at det er enighet om utfordringene fra følgene av klimaendringer og behovet for å styrke finansiering av tap og skade, sa Eriksen under et møte arrangert av Bellona sist uke.

Men det er uenighet om løsningen, la Eriksen til: Skal det opprettes en ny, egen finansieringsordning, eller kan en løsning bygge på eksisterende ordninger?

Et definisjonsspørsmål: Hva er egentlig «tap og skade» fra klimaendringer? Kampen om definisjonen er sterkt politisert og konfliktfylt, skriver Carbon Brief i en faktasak. Små øystater, utviklingsland og miljøgrupper har tradisjonelt knyttet tap og skade til de store utslippslandenes ansvar for å ha forårsaket klimaendringer. Derfra er veien kort til å kalle finansiering av tap og skade for «klimaerstatning». De rike landenes store problem med dette er at de frykter gigantiske søksmål i fremtiden.

Den mest aksepterte definisjonen av tap og skade i faglitteraturen fokuserer på de klimafølgene som gjenstår selv om man kutter utslipp og tilpasser seg til konsekvensene, skriver Carbon Brief. Likevel er det vanskelig å forstå hvor tilpasning slutter og tap og skade begynner, ifølge en ekspert.

– Kina kan ta en lederrolle i forhandlingene

Nyheten: Kina vil antakelig ikke lansere økte klimaambisjoner under COP27, men kan gripe muligheten til å styrke sin lederrolle i globale klimaforhandlinger, mener Kina-ekspert Yan Qin.

Bakgrunn: Det kinesiske kommunistpartiets kongress denne uken brakte lite nytt om klima- og energipolitikken. Eksisterende klimamål og fortsettelse av energiomstillingen med satsing på fornybar og kull side om side, ble bekreftet.

«Med energisikkerhet i fokus venter jeg ikke at Kina vil kunngjøre mer ambisiøs klimapolitikk under COP27. Forpliktelsen om å nå utslippstoppen før 2030 er ikke lett å innfri. På den andre siden kan Kina bli mer aktive i globale klimasamtaler i denne runden siden EU holdes litt igjen av energikrisen. Det kan være sannsynlig at Kina griper denne muligheten for å styrke sin lederrolle i globale klimaforhandlinger,» skriver Yan Qin i en e-post til Energi og Klima. Hun er ledende karbonanalytiker i Refinitiv.

Kina vil trolig sende en ganske stor delegasjon til COP27 med representanter for ulike departementer – energi, industri, fornybar/lavkarbonteknologi, legger hun til.

Det store bildet: Signalene fra partikongressen tyder på at det kinesiske lederskapet ser positivt på de økonomiske effektene av en grønn omstilling for Kina. Den dominerende posisjonen Kina har innen vind- og solkraftindustriene og andre grønne teknologier, gjør at ledelsen ser at en grønn omstilling vil styrke landets konkurransedyktighet på lang sikt, observerer Yan Qin.

• Kina er det suverent største utslippslandet med om lag 30 prosent av verdens CO₂-utslipp.

– Norge må jobbe for solide finansieringsordninger for fattige og sårbare land

Nyheten: En rekke norske frivillige organisasjoner deltar på COP27 i Egypt. I et notat til norske myndigheter legger de stor vekt på behovet for mer støtte til klimatiltak i utviklingsland.

Bakgrunn: Om lag ti organisasjoner reiser til Sharm El-Sheik koordinert av nettverksorganisasjonen Forum for utvikling og miljø (ForUM). Blant disse er Naturvernforbundet, WWF, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Natur og Ungdom og Caritas.

Bellona slår på sin side på stortromma og vil være til stede på COP27 med en egen paviljong.

Organisasjonene i ForUM har før klimatoppmøtet gått sammen om et eget, omfattende notat med politiske innspill som er sendt klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Notatet går gjennom mange av temaene som står på dagsordenen i Sharm El-Sheik. Organisasjonene mener at Norge særlig bør arbeide for blant annet:

• Ambisiøse tiltak som begrenser temperaturøkningen til 1,5 grader.
• «Klimasikkerhet» for land som er fattige og i sårbare situasjoner gjennom å stable på beina solide finansieringsordninger for tap og skade og klimatilpasning.
• At menneskerettigheter gjenspeiles tydeligere i forhandlingene.
• At barn og unges stemmer og synspunkter løftes i diskusjoner og vedtak, siden klimaendringer setter deres fremtid på spill.

Stengt for kritikk: Organisasjonene tar også opp det problematiske ved at COP27 avholdes i et land «hvor rommet for uavhengige og kritiske sivilsamfunnsorganisasjoner er nært ikke-eksisterende», og det er omfattende brudd på menneskerettighetene. De ber norske myndigheter påtale disse forholdene før, under og etter COP27.

Nytt siden forrige utgave

Utilstrekkelige nasjonale planer: De nasjonale klimaplanene (Nationally determined contribution eller NDC) er bærebjelken i Paris-avtalen. En ny analyse fra World Resources Institute av alle planene som er levert inn, viser at Paris-avtalen styrker klima-ambisjonene, men ikke nok til at hovedmålene i avtalen kan nås. Til sammen betyr NDC-ene i dag at 7 prosent av utslippsnivået fra 2019 vil bli kuttet innen 2030 (hvis planene innfris). Men dersom verden skal komme på sporet av å begrense global oppvarming til 1,5 grader, må utslippene ned 43 prosent sammenlignet med 2019-nivået.

Krever grunnleggende reform av Verdensbanken: En gruppe på ti land ledet av USA og Tyskland har lagt frem et forslag til grunnleggende reform av institusjonen. Reformen skal gjøre Verdensbanken bedre i stand til å takle utfordringer knyttet til klimatiltak og bevaring av biologisk mangfold. Blant annet må banken gi lån til klimatiltak på bedre vilkår og gi målrettet budsjettstøtte til land som vil gjennomføre reformer for å bli klimanøytrale, sier Tysklands utviklingsminister Svenja Schulze.

Skogstøtte til Ecuador: Norge støtter Ecuadors arbeid mot avskoging med 130 millioner kroner. Landet mottar pengene etter oppnådde resultater med tilbakegang i avskoging i 2019. Midlene skal gå til ytterligere tiltak for å redusere avskogingen, ifølge regjeringen.no. Også Tyskland er med på avtalen.

Børsnoterte selskaper ligger foran: En sammenligning av verdens 100 største børsnoterte selskaper med de 100 største privateide viser at de børsnoterte fører an i arbeidet for utslippskutt. 69 av 100 børsnoterte har satt seg mål om netto nullutslipp, mot 32 av de ikke-børsnoterte, ifølge Net Zero Tracker. Av de som har satt seg mål, har bare fire av de privateide en offentlig plan for å nå det, mot 50 av de børsnoterte.

På dagsordenen fremover

19.–21. oktober: Buenos Aires: C40 – toppmøte for ledere av byer og regioner.

26. oktober: Webinar: Fra Paris og Brussel til Norge: Hva betyr endringene i internasjonal klimapolitikk for norsk klimaomstilling? Sluttseminar for forskningsprosjektet CONNECT.

27. oktober: Det internasjonale energibyrået (IEA) legger frem sin årlige rapport World Energy Outlook.

27. oktober: FNs miljøprogram legger frem sin årlige Emissions Gap-rapport.

30. oktober: Andre runde i presidentvalget i Brasil. Lula da Silva lover oppdatering av landets klimaplan hvis han vinner.

31. oktober: Oslo: Pressemøte med klima- og miljøminister Espen Barth Eide og Norges forhandlingsleder Henrik Hallgrim Eriksen om COP27.

1. november: Oslo: Seminar om COP27: Handling eller handlingslammelse? Klimatoppmøte i en politistat under en energikrise. Arrangør: Naturvernforbundet, ForUM og Klimahuset.

3. november: Oslo: SSB legger frem endelige norske utslippstall for 2021.

6.–18. november: Sharm El-Sheik: COP27. Møtet begynner med et toppmøte med stats- og regjeringssjefer. Se kalender.

I forbindelse med toppmøtet publiseres sentrale rapporter og klimadata:

• FNs klimakonvensjon (UNFCCC): Oppdatert «synteserapport» om landenes frivillige klimaplaner (NDC).
• Global Carbon Budget 2022: Oppdaterte globale utslippstall fra forskningsprosjektet Global Carbon Project.
• Climate Action Tracker: Ny analyse av global status for klimamål og -tiltak, blant annet med tallfesting av utslippsgapet (se fjorårets analyse).

15.-16. november: Bali: G20-toppmøte.

7.-19. desember: Montreal: FN-toppmøte om biologisk mangfold.

***

6.-17. november 2023: COP28 i De forente arabiske emirater.