1 billion bør ifølge rapporten komme fra rike land, investorer og utviklingsbanker, mens resten bør kunne mobiliseres lokalt i landene.
Nyheten: Frankrikes president Emmanuel Macron signaliserer støtte til et initiativ som har som mål å generere billioner til klimafinansiering.
Bakgrunn: På klimakonferanser krangles det ennå om 100 milliarder dollar til klimafinans, et mål som skulle vært nådd i 2020, men fortsatt er i det blå. Under sin tale i Sharm El-Sheik mandag gikk Macron inn for et stort skifte: Et «stor eksplosjon av konsesjonell finansiering» må til, sa han. Konsesjonell finansiering er når penger stilles til rådighet til bedre vilkår enn det som er tilgjengelig gjennom vanlige markedsmekanismer.
Planen Macron støtter i hvert fall deler av, er lansert av Barbados’ statsminister Mia Mottley. Et sentralt element er å etablere en organisasjon (trust) som skal utløse 650 milliarder dollar fra Det internasjonale pengefondet (IMF) via såkalte spesielle trekkrettigheter, skriver The Guardian. Dette skal så igjen stimulere private investeringer på flere billioner dollar. Altså i tråd med det internasjonale eksperter mener er et nødvendig nivå (se forrige sak).
Innen våren 2023 må de globale finansinstitusjonene komme opp med konkrete løsninger for å aktivere innovative finansløsninger som kan gi tilgang til ny likviditet, sa den tidligere finansmannen Macron på møtet, ifølge Politico. Selv har han blitt enig med Mottley om en ny arbeidsgruppe som skal utforme forslag.
Vil du gå i dybden? Carbon Brief forklarer hvordan klimafinansieringen kan øke fra milliarder til billioner.
Klimafinans – mer data! Climate Policy Initiative har laget en oversikt over hvordan dagens klimafinansiering er sammensatt.
Nyhet: Forurensere må betale. Også Kina og India må bidra til et nytt fond som skal dekke tap og skade i utviklingsland, mener små øystater.
Bakgrunn: Tap og skade – loss and damage – er offisielt punkt i klimaforhandlingene for første gang (les Svein Tveitdals bakgrunnsartikkel).
Det gjenstår å se om landene kan samles om et nytt fond eller andre konkrete resultater i Sharm El-Sheik. Men dersom det opprettes et nytt fond for å kompensere fattige land for katastrofale følger av klimaendringer, må også de store utslippslandene Kina og India bidra, sier Gaston Browne, statsminister i karibiske Antigua og Barbuda. Han uttalte seg på vegne av Association of Small Island States (AOSIS), som opptrer som en egen forhandlingsgruppe under COP27.
– Alle vet at Folkerepublikken Kina og India er store forurensere, og forurenseren må betale, sa Browne.
Det er første gang Kina og India får et slikt krav mot seg og blir satt i bås med andre store utslippsland, skriver Reuters. Forskjellen på landenes utslipp er imidlertid stor – India har fortsatt lave utslipp per innbygger, langt under det globale gjennomsnittet.
Kinas forhandler Xie Zhenhua kommenterte tap og skade under COP27 onsdag: Kina er ikke forpliktet til noe, men vil yte sitt bidrag, sa han.
Klimatiltak – prosjektliste for investorer: En gruppe FN-eksperter har satt sammen en liste med 128 klimaprosjekter verden over som trenger finansiering, skriver Reuters. På listen er prosjekter som et solenergianlegg i Mali (250 millioner dollar) og avkarbonisering av busser i Fiji (36 millioner dollar). Se hele listen som til sammen er på over 120 milliarder dollar.
Globalt skjoldmot klimarisiko: Tyskland setter av 170 millioner euro til «Global Shield against Climate Risks». Dette tyske initiativet skal forbedre forsikrings- og velferdsordninger for å sikre at støtte gis mer effektivt til fattigere land som er særlig utsatt for fysisk klimarisiko. Ordningen lanseres offisielt 14. november, og skal forvaltes av Verdensbanken.
En hel stabel av tunge klimarapporter har fylt innboksen i forkant av COP27, og flere er på vei (se «På dagsordenen» nedenfor). Her får du en rask gjennomgang.
For sakte, for lite, for sent – rapport-bunken foran COP27 er dyster lesning: Anders Bjartnes tar for seg IEAs World Energy Outlook og gir deg overskriftene og lenkene til rapportene fra FNs klimakonvensjon, FNs miljøprogram, Institute for Sustainable Development og Lancet.
Er vi på vei mot klimakatastrofe eller grønn omstilling? Stig Schjølset fra Zero finner svært ulike budskaper i rapportene fra FN og IEA på den ene siden og fra markedsaktører som DNV, Statkraft og Rystad på den andre. Han trekker tre konklusjoner fra disse ulike spådommene.
1,5 grader: Verden innfrir på null av 40 indikatorer: Vi ser nærmere på den omfattende rapporten State of Climate Action 2022, som analyserer fremdriften i den globale klimaomstillingen.
Under toppmøtet publiseres sentrale rapporter og klimadata. Her er to vi har notert oss:
10. november: Climate Action Tracker: Ny analyse av global status for klimamål og -tiltak, blant annet med tallfesting av utslippsgapet (se fjorårets analyse).
11. november: Global Carbon Budget 2022:Oppdaterte globale utslippstall fra forskningsprosjektet Global Carbon Project.
15.-16. november: Bali: G20-toppmøte.
7.-19. desember: Montreal: FN-toppmøte om biologisk mangfold.
***
6.-17. november 2023: COP28 i De forente arabiske emirater.
