Stemningen er overraskende fredelig i lyskrysset der Greifswalder Strasse møter Danziger Strasse i Berlin, travle trafikkårer i sentrum-øst av byen. Denne fredagsmorgenen, 5. mai, har tre klimaaktivister fra Letzte Generation (den siste generasjonen) limt fast hendene sine til asfalten. De har selskap av en håndfull aktivister som gir moralsk støtte.

Politiet er mannsterkt til stede og sørger for ro og orden. Et par kvartaler lenger nord bygger køene seg opp – der har politiet stengt gateløpet aktivistene sperrer, og skiltet omkjøring.

– Ødeleggelse av livsgrunnlaget

Samtidig med aksjonen i Greifswalder Strasse blokkerer Letzte Generation trafikken på ni andre steder i Berlin denne formiddagen. Det tar politiet ofte et par timer eller mer å fjerne aktivistene. For bilister og passasjerer på buss og trikk har denne unntakstilstanden blitt plagsom rutine. Aksjonene har pågått i over to uker, Letzte Generation har lovet å lamme trafikken i hovedstaden, og de viser ingen tegn til å gi seg. På ringveiene har bilister enkelte dager blitt stående i timevis.

21 år gamle Regina, talsperson for den lille gruppen, og en mannlig aktivist sitter med hver sin hånd limt tett inntil hverandre. Jeg spør hvorfor de aksjonerer.

– Jeg er her for å kreve at grunnloven overholdes. Regjeringen bryter hver dag med grunnloven. Med det risikerer vi at vi med forsett kjører med full gass mot ødeleggelse av livsgrunnlaget vårt. Vi vet at hundretusener av mennesker vil dø, og vi gjør det likevel. Derfor sitter vi her i dag. Hvis vi begynner med å gjøre noe mot klimakatastrofen nå, da kan vi redde disse menneskelivene. Det kan vi ikke om ti år, og det kan vi heller ikke om fem år, sier Regina, som bare vil oppgi fornavnet sitt.

Et krav Letzte Generation stadig fremmer, og Regina gjentar, er at det skal opprettes et «samfunnsråd» sammensatt av folk fra alle sjikt av samfunnet. Med hjelp fra eksperter skal rådet utvikle planer for hvordan Tyskland kan slutte med fossil energi innen 2030, og deretter skal planene settes ut i livet i rekordfart.

Vanligvis klarer politiet sakte, men sikkert å løse opp limet med vanlig planteolje. Men Regina og med-aktivisten har helt sand over, og dette skaper ekstra trøbbel for politiet, skal det vise seg.

Hvem er Letzte Generation?

Letzte Generation ble grunnlagt i 2021, skriver Die Zeit i en oversiktsartikkel. Siden begynnelsen av 2022 har gruppen gjennomført protestaksjoner. Alle aksjoner skal være fredelige. Målet er å skape størst mulig oppmerksomhet for klimasaken gjennom sivil ulydighet.

Trafikk-aksjonene er den vanligste protestformen, mest i Berlin, men de har også sperret veier i Hamburg, München og andre storbyer. Blant andre aksjonsformer de har benyttet, er å grise til gjenstander eller bygninger med maling. Fredag ettermiddag tok en gruppe seg inn på flyplassen i Berlin og sprutet oransje maling på et privat småfly. Lørdag ble et monument til minne om forbundsrepublikken Tysklands grunnlov tilgriset med rød maling.

Det finnes ingen sikre opplysninger om antall aktivister, men Letzte Generation sier selv de har rundt 1200 aktive støttespillere. De skal ikke operere med formelt medlemskap – folk slutter seg bare til. Etter eget utsagn er de til stede med lokale grupper i over 60 tyske byer. Finansieringen skjer med donasjoner, i 2022 fikk de inn 900.000 euro, ifølge en rapport gruppen selv utga.

På nettsiden viser Letzte Generation også til et internasjonalt nettverk, der Stopp oljeletinga er det norske innslaget.

Kritiseres av partier og øvrig klimabevegelse

Sykkelfeltet i Greifswalder Strasse er åpen for trafikk, og en jevn strøm av syklister passerer. Mange fotgjengere er også underveis. De fleste bare observerer, men enkelte kommer med oppmuntrende tilrop og tommel opp til aktivistene. Noen få ukvemsord er også å høre, en mann brøler noe om forsømte velstandsbarn.

Det mangler ikke på kritikk av Letzte Generation og metodene deres. Med unntak av venstresosialistene i Die Linke har de politiske partiene tatt avstand fra aksjonene. Visekansler og klimaminister Robert Habeck fra De grønne har kritisert Letzte Generation for å bidra til å splitte samfunnet. Justisminister Marco Buschmann fra Fridemokratene (FDP) har trukket historiske paralleller til 1920- og 30-årenes Berlin, der grupper på ytre venstre og høyre fløy mente de hadde rett til å sette seg utover loven.

Andre miljø- og klimaorganisasjoner har også tatt avstand fra metodene. Fridays For Future advarer om at aksjonene hisser folk opp mot hverandre i hverdagen – klimautfordringen er noe som bare kan møtes med samhold, sier de.

Frem med betongsag og verneutstyr

Politifolkene i Greifswalder Strasse får forsterkninger. Det trengs noe mer enn planteolje denne gang. Ut av en varebil hentes en betongsag, hammer og annet verktøy.

Politiet kler på aktivistene verneutstyr: Hjelm med visir, sveisebriller, hørselvern og tepper. Politifolkene går i gang med å skjære en firkant i asfalten rundt de fastlimte aktivist-hendene.

Jobben er ikke ferdig med det: Siste del består i å løsne asfaltbiten fra underlaget med hammer og meisel.

Men hva slags virkning har det?

I en fersk meningsmåling gjort for allmennkringkasteren ZDF sier bare 7 prosent at Letzte Generation vil oppnå mye for klimasaken med aksjonene sine. 92 prosent er uenig. Skader aksjonene kanskje mer enn de gagner?

Noe som kan tale for at gruppen har et visst potensial, er at ikke minst mange unge tyskere ønsker at klimatiltak gjennomføres raskere: 60 prosent av gruppen 18–34 år sier i samme ZDF-måling at klimapolitikken er for langsom.

Aktivistene virker sikre på at aksjonene vil nytte. Regina sier det slik:

– Jeg var tidligere med i en annen klimaorganisasjon, German Zero. De gjør vanvittig mye bra. Da hadde vi regelmessig samtaler med politikere, og jeg fant det forferdelig frustrerende, fordi i 100 prosent av tilfellene fikk vi høre at «hendene våre er bundet, vi kan ikke bestemme noe», sier hun.

– Ingen av oss er frivillig på gaten for å klistre oss fast, men vi har faktisk følelsen av at ingen annen protestform fungerer. Vi er absolutt klar til å snakke med politikere som vil møte oss, legger hun til.

Sist uke fikk tre representanter for Letzte Generation et to timer langt møte med samferdselsminister Volker Wissing (FDP). Letzte Generation har konkrete krav i transportsektoren: En fartsgrense på 100 km/t på motorveier og en varig månedsbillett til 9 euro i nær- og regiontrafikken (lik eksperimentet som Tyskland gjennomførte i fjor).

Skribent og sosiolog Sven Hillenkamp har gått gjennom forskning på virkningen av radikale klimaprotester. Resultatene er ikke entydige, konkluderer han i en artikkel på nettstedet klimafakten.de. Noen studier viser svakt positive effekter på holdninger til miljø- og klimatiltak, men studiene er vanskelige å sammenligne.

Hillenkamp viser til at vi nå er inne i en mer polarisert situasjon enn før. På den ene siden de som via forskning, skolestreik, lovlige protester og mediedekning allerede er overbevist om eksistensen av klimakrisen og nødvendigheten av handling. På den andre siden de som er mer tilbøyelig til å avvise alt som smaker av økologisk grønt, venstrevridd eller ekstremt. Hvordan kan den siste gruppen nås?

«Ingenting tyder til nå på at Letzte Generation & co kan «ruske liv i» eller «vekke» disse. Men det betyr ikke at en positiv effekt for klimasaken kan utelukkes,» skriver Hillenkamp.

I den til dels hissige debatten om sivil ulydighet i Tyskland har også enkelte advart mot radikalisering i kjølvannet av Letzte Generation, og til og med trukket frem 1970-tallets venstreekstreme terrorister. Men foreløpig har i hvert fall ikke sikkerhetspolitiet funnet noen tegn til slik radikalisering blant Letzte Generations tilhengere.

Mye å gjøre for rettsvesenet

Enda litt mer forsiktig hammer-og-meisel-arbeid, så kan aktivistene reise seg med et stykke Berlin-asfalt fortsatt klistret til hendene. Nå venter en tur på politistasjonen og oppgjør i rettsvesenet.

Bare fra januar 2022 til februar i år registrerte Berlin-politiet 2525 straffesaker mot aktivister fra Letzte Generation. Blant lovbruddene er farlig inngripen i gatetrafikk. En talsperson ble nylig dømt til en bot på 600 euro (rundt 7000 kroner) etter å ha deltatt i en gateblokade.

I lyskrysset i Greifswalder Strasse står det igjen et lite hull i asfalten. Politiet setter i gang med en provisorisk reparasjon. Så kan fredagstrafikken begynne å flyte igjen.