– Vi ønsker virkelig at energiomstillingen skal være for alle, og selvsagt også at støtten blant folk til omstillingen øker, sier fagmedarbeider Kathrin Lehmann i miljøorganisasjonen Deutsche Umwelthilfe (DUH) til Energi og Klima.

Balkongkraftverkene er i ferd med å bli allemannseie. Snaut 450 000 anlegg er nå registrert hos det ansvarlige direktoratet, en økning fra 370 000 fra årsskiftet. Men det finnes også mange anlegg som ikke er registrert, og det reelle antallet kan være dobbelt så høyt.

Enkelt produkt

Balkongkraftverk består av tre deler: Solcellepaneler som festes til balkonger eller vegger, en liten vekselretter (gjør om likestrøm til vekselstrøm) og en strømkabel med støpsel.

En spesiell stikkontakt er anbefalt, men de fleste setter likevel støpselet inn i en vanlig jordet utendørs stikkontakt. Denne løsningen krever at vekselretteren har innebygde sikkerhetsmekanismer. Dermed kan folk installere anlegget selv.

Tilsvarende anlegg er ikke tillatt i bruk i Norge med dagens regelverk, opplyser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Energi og Klima vil ta opp tekniske sider ved anleggene og de norske reglene i en senere artikkel.

Strømmen som anlegget produserer, går inn i boligens elektriske anlegg og reduserer det løpende strømforbruket. Balkongkraftverkene kan levere maksimalt 800 watt effekt – dette ble nylig økt fra 600 watt. Årsproduksjonen ligger på rundt 600–900 kilowattimer (kWt).

Prisene på balkongkraftverk-pakkene er på vei nedover, og de billigste begynner nå på 4–500 euro. Tilbudet av anlegg er stort, og de kan også kjøpes hos supermarkedkjeder som Lidl og Aldi.

Med strømpriser på 30–40 cent per kWt (3,50-4,50 kroner) i Tyskland blir det fort penger å spare. Ifølge enkelte utregninger kan investeringen tjene seg inn på 4–8 år. Særlig gunstig er et balkongkraftverk i de regionene hvor kommuner dekker deler av investeringen med støtteordninger. Solcelleanlegg er også unntatt merverdiavgift i Tyskland.

Tilgjengelig for flere

DUH er blant organisasjonene som jobber for å gjøre balkongkraftverk tilgjengelig for flere i Tyskland. En utfordring er den lave andelen som eier egen bolig. Derfor dreier ideen bak balkongkraftverk seg særlig om leietakere, som ikke disponerer et hustak der de kan installere et solcelleanlegg.

– Flertallet leier bolig, og de må jo også ha mulighet til å delta i prosjektet Energiewende, sier Kathrin Lehmann. Energiewende er den tyske omstillingen fra fossil energi og kjernekraft til nullutslipp.

DUH samarbeider nå med det tyske postkodelotteriet om et prosjekt der til sammen over 100 leietakere i kommunale boligkomplekser i to byer får dekket kostnadene til balkongkraftverk. Organisasjonen bistår dessuten privatpersoner som ønsker å skaffe seg et anlegg, men har fått nei av utleier. Det største hinderet er at utleier fortsatt har rett til å nekte installering av balkongkraftverk, men DUH og andre organisasjoner jobber for å endre lovverket.

I april ble en pakke med nye tiltak for å fremme solenergi vedtatt av parlamentet i Tyskland. Økningen i tillatt effekt på balkongkraftverk var del av dette. Videre er byråkratiet redusert – det er blitt enklere å registrere et balkongkraftverk hos myndighetene, og det er ikke lenger et krav å ha en smart strømmåler på plass før anlegget tas i bruk.

Motiveres av å bidra

For mange mennesker er motivasjonen bak å skaffe seg balkongkraftverk ikke først og fremst å spare penger, men å delta i energiomstillingen og gjøre noe for klimaet, ifølge Kathrin Lehmann.

– Fra forbrukere som vi snakker med, hører vi om dette ønsket om virkelig å delta og å forstå at også medborgere kan være med på å forme energiomstillingen, ikke bare de store konsernene, sier Lehmann.

– Mange forteller også at de gjerne vil fordele strømforbruket sitt sånn at det er bra for klimaet. Det oppstår en læringseffekt når man faktisk til en viss grad kan produsere sin egen strøm og for eksempel sette på oppvaskmaskinen på tidspunkt da anlegget produserer. Det er rett og slett en god følelse at man selv kan bidra med noe til dette gigantprosjektet Energiewende, legger hun til.

Ser stort potensial i «energy sharing»

Verdien av deltakelse har vært vektlagt av forkjemperne for energiomstillingen i Tyskland helt fra starten. En etablert måte å delta på er å investere i såkalte borgerenergi-prosjekter, typisk utbygging av små vind- eller solprosjekter som eies av et lokalt basert andelslag.

Et annet felt der DUH og andre organisasjoner ser stort potensial, er «energy sharing». Tanken er at lokale småskala produsenter av fornybar energi, både forbrukere og bedrifter, går sammen om å dele den lokalt produserte strømmen via et lokalt selskap eller forening – for eksempel overskuddsstrøm fra et vanlig takmontert solcelleanlegg. Strømmen fordeles gjennom det vanlige strømnettet, og deltakerne får strømmen til en lavere pris enn den de må betale til «vanlige» produsenter.

Dette skal igjen oppmuntre til mer utbygging av fornybar energi lokalt. EU har lagt til rette for denne formen for energideling i flere sammenhenger. I reformen av elmarkedsreglene som ble vedtatt sist uke, slås det fast at alle husholdninger, små og mellomstore bedrifter og offentlige organer har rett til å delta i energideling. Elmarkedsreglene er del av EØS-avtalen, og vil også gjelde i Norge.

Et av forslagene som diskuteres i Tyskland, er å støtte slike lokale fellesskap for energideling der bedrifter og forbrukere i en radius på 50 km går sammen. Da kan man få bedre oversikt over hva de lokale kraftbehovene er og hvordan mest mulig av strømmen kan produseres lokalt, fremholder Lehmann.

– Det vi ser for oss, er at dette også bidrar til å skape en form for samfunnsånd. Det er noe helt annet når man selv produserer energien man trenger og selv er med på å bestemme hvem som skal bruke den, og hvor, sier hun.