Dette er klima- og energisakene i revidert budsjett
Momsfritaket på elbiler opp til 500000 kroner beholdes til 2025. Store veiprosjekter skal nedskaleres. Det blir ikke kutt i drivstoffavgiftene. Kollektivtrafikken får 500 millioner ekstra.
F.v.: Kari Elisabeth Kaski (SV), Eigil Knutsen (Ap) og Geir Pollestad (Sp) holder pressekonferanse om revidert nasjonalbudsjett i Vandrehallen i Stortinget tirsdag morgen.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Regjeringspartiene har inngått en avtale med SV om revidert nasjonalbudsjett. Her samler vi klima- og energisakene i avtalen.
Beholder momsfritak på elbiler opp til en halv million
Det blir innført merverdiavgift på elbiler som koster mer enn 500000 kroner fra 1. januar 2023. Fritaket beholdes for biler som koster under dette beløpet, og dette fritaket skal holdes uendret frem til 2025.
Ap-Sp-regjeringen ville i sitt forslag innføre merverdiavgift på alle elbiler fra 1. januar 2023. For biler med pris opp til 500000 kroner skulle avgiften refunderes gjennom en ny tilskuddsordning. Dette blir det altså nå ikke noe av.
- Støtten til elektriske varebiler som Enova gir, skal økes fra 30 til 40 prosent av merkostnaden i statsbudsjettet for 2023.
500 millioner til kollektivtrafikken
Det settes av 500 millioner kroner mer til kollektivtrafikken som skal utbetales så snart som mulig etter 1. august og kompensere for forventet nedgang av billettinntektene i år. Pengene skal brukes til «omstilling og utvikling av nye løsninger.»
Ingen kutt i drivstoffavgiftene – skal foreslå nedskalering av veiprosjekter
Avgiftene på salg av bensin og diesel blir ikke kuttet i revidert budsjett. Det er markedsforholdene og ikke avgiftene som har ført til de høye prisene, sa Senterpartiets Geir Pollestad i NRKs Politisk kvarter tirsdag.
Partiene er enige om at regjeringen skal fremme forslag i statsbudsjettet for 2023 om nedskalering av store veiprosjekter. Dette skal «spare natur og matjord, samt spare kostnader og gi rom for en sterkere satsing på vedlikehold og oppgradering av eksisterende samferdselsinfrastruktur.»
Statens vegvesen og Nye Veier skal også få i oppdrag å vurdere nedskalering av prosjekter der planarbeidet pågår.
- Endringer i biodrivstoff: Regjeringen skal legge frem samme modell for avansert biodrivstoff som Sverige har (forutsetningen er at Sverige får gjennomslag for denne modellen i EU). Det skal også utarbeides et «rapporteringssystem for bruk av bærekraftig biodrivstoff utover omsetningskravet, som oppfyller bærekraftskriteriene for biodrivstoff, og som ikke inneholder biodrivstoff med avskogingsrisiko.» Fakta og begreper: Se Miljødirektoratets temaside om biodrivstoff.
Hindrer oljeleting i tre områder i nord
SV har fått gjennomslag for at tre blokker (7426/10, 11 og 12) ikke tas med i utlysning av oljeletingsområder (tildeling i forhåndsdefinerte områder, TFO) i 2022. Dette er leteområder som ville ligget nær eller i den fysiske iskanten i Barentshavet, skriver SV i sin oppsummering.
Mer til nullutslipps hurtigbåter – krav til fossilfritt i anbud
Det blir bevilget 50 millioner kroner mer til nullutslipps hurtigbåter under støtteordningen Klimasats som Miljødirektoratet forvalter.
Regjeringen skal forskriftsfeste krav til nullutslipp i nye anbud for hurtigbåter. Det skal også forskriftsfestes krav om nullutslipp eller biogass i alle nye anbud for ferger. Regjeringen skal komme med forslag om dette i statsbudsjettet for 2023.
Mer til vern av skog og myr
Det settes av 50 millioner kroner mer til frivillig skogvern og 20 millioner til restaurering av myr.
Klima- og energisaker fra det opprinnelige budsjettforslaget
Disse sakene ble lagt frem i Ap-Sp-regjeringens opprinnelige forslag og er uendret etter forhandlingene med SV.
Finansiering av karbonfangst fra avfallsanlegg
Staten vil øke støtten til CO₂-fangstanlegget ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Det vil bidra til å fullfinansiere anlegget sammen med Oslo kommune og Fortum Oslo Varme.
Statens totale kostnader til investeringer og drift i ti år anslås nå til 3,4 milliarder kroner. I dette ligger også tilskudd til transport og lagring av klimagassen.
Anlegget er det største utslippspunktet i Oslo og det 24. største på landsbasis i 2020. Prosjektet skal kutte inntil 400000 tonn CO₂ årlig fra 2026.
Havvind: Undersøkelser av havbunn og forskning på næringer
Regjeringen setter av 65 millioner kroner til å kartlegge havbunnen i de to områdene som er satt av til havvind foreløpig – Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Undersøkelsene gir informasjon om havdybde og bunnforhold, og er viktige for valg av hvor vindkraftverkene skal plasseres. Tiltaket skal spare tid i konsesjonsprosessen.
Havforskningsinstituttet får 10 millioner kroner for å forske på hvordan nye og eksisterende havnæringer – fiske, havbruk til havs og havvind – påvirker hverandre og økosystemene.
EUs grønne giv, kraftmarkedet
Flere, mindre saker fra revidert budsjett:
Prioriterer EUs grønne giv: Miljødirektoratet får 5 millioner kroner ekstra til arbeidet med regelverket under EUs grønne giv.
- Her kan du abonnere på nyhetsbrevet Europas grønne skifte.
Analyserer kraftmarkedet: I lys av de høye strømprisene skal NVE få 10 millioner til å styrke analysekapasiteten og utvikle fremtidige modeller for kraftmarkedet.
Videreutvikler strømpris.no: 5 millioner settes av til strømprisportalen strømpris.no.