De siste månedene har vært ille for eiere av kullkraftverk i
Europa. For klimaet er det godt nytt. En kombinasjon av stigende
priser i det europeiske markedet for utslippskvoter, svært lave
gasspriser og utbygging av sol- og vindkraft har sørget for den
reneste kollapsen for kull i Europa.

Produksjonen av
kullkraft i Europa falt med 19 prosent i første halvår. Halvparten
av kullkraften som falt bort ble erstattet av vind- og solkraft, og
halvparten av gasskraft, ifølge en rapport fra britiske Sandbag. Kullkollapsen kom hovedsakelig i
Vest-Europa, med et fall på 22 prosent i Tyskland, 44 prosent i
Spania og 79 prosent i Irland. Hvis dette fortsetter ut året, vil
EUs utslipp falle med 65 millioner tonn CO₂ sammenlignet med 2018.
Det tilsvarer et kutt på hele 1,5 prosent av klimagassutslippene.

En viktig årsak til den omfattende overgangen fra kull til gass, er prisen på utslippskvoter (også omtalt som karbonprisen). Gjennomsnittsprisen på en kvote som gir rett til utslipp av ett tonn CO₂, var på 23,9 euro i første halvår. I juli steg prisen videre, og har i det siste ligget på 27–28 euro. Kvotemarkedet dekker sektorene kraft- og varmeproduksjon, industri og europeisk luftfart, til sammen nær halvparten av EUs utslipp. Norge deltar i kvotemarkedet.

På litt lengre sikt
vil en sannsynlig skjerping av EUs klimapolitikk spille inn på
utviklingen av CO₂-prisen. Per i dag har EU et mål om å kutte
klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med
1990-nivået. Den nyvalgte lederen for EU-kommisjonen, Ursula von der
Leyen, støtter å skjerpe klimamålet til minst 50 prosent, kanskje
55 prosent. EU-parlamentet går inn for 55 prosent. Tilhengerne av å
skjerpe målet har medvind.

Utslippskvoter og gasspriser

Om situasjonen med
høy CO₂-pris vil vedvare, avhenger av en rekke faktorer.Analyseselskapet Refinitiv har justert opp sin prognose for 2019 til25 euro (snittpris for hele året), og for 2020 til 26 euro.