De siste månedene har vært ille for eiere av kullkraftverk i
Europa. For klimaet er det godt nytt. En kombinasjon av stigende
priser i det europeiske markedet for utslippskvoter, svært lave
gasspriser og utbygging av sol- og vindkraft har sørget for den
reneste kollapsen for kull i Europa.

Produksjonen av
kullkraft i Europa falt med 19 prosent i første halvår. Halvparten
av kullkraften som falt bort ble erstattet av vind- og solkraft, og
halvparten av gasskraft, ifølge en rapport fra britiske Sandbag. Kullkollapsen kom hovedsakelig i
Vest-Europa, med et fall på 22 prosent i Tyskland, 44 prosent i
Spania og 79 prosent i Irland. Hvis dette fortsetter ut året, vil
EUs utslipp falle med 65 millioner tonn CO₂ sammenlignet med 2018.
Det tilsvarer et kutt på hele 1,5 prosent av klimagassutslippene.

En viktig årsak til den omfattende overgangen fra kull til gass, er prisen på utslippskvoter (også omtalt som karbonprisen). Gjennomsnittsprisen på en kvote som gir rett til utslipp av ett tonn CO₂, var på 23,9 euro i første halvår. I juli steg prisen videre, og har i det siste ligget på 27–28 euro. Kvotemarkedet dekker sektorene kraft- og varmeproduksjon, industri og europeisk luftfart, til sammen nær halvparten av EUs utslipp. Norge deltar i kvotemarkedet.

På litt lengre sikt
vil en sannsynlig skjerping av EUs klimapolitikk spille inn på
utviklingen av CO₂-prisen. Per i dag har EU et mål om å kutte
klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med
1990-nivået. Den nyvalgte lederen for EU-kommisjonen, Ursula von der
Leyen, støtter å skjerpe klimamålet til minst 50 prosent, kanskje
55 prosent. EU-parlamentet går inn for 55 prosent. Tilhengerne av å
skjerpe målet har medvind.

Utslippskvoter og gasspriser

Om situasjonen med
høy CO₂-pris vil vedvare, avhenger av en rekke faktorer.
Analyseselskapet Refinitiv har justert opp sin prognose for 2019 til
25 euro (snittpris for hele året), og for 2020 til 26 euro.

Etter en lang
periode med overskudd av kvoter og svært lav kvotepris, begynte
prisen for alvor å stige gjennom 2018. Hovedårsaken til det var at
den nye markedsstabilitetsreserven
ble vedtatt i EU og innført fra 1. januar i år, mener analytiker
Ingvild Sørhus i Refinitiv. Reformen skal regulere markedet ved
bl.a. å holde tilbake kvoter når overskuddet er over et visst nivå.
Mange av aktørene som trengte å kjøpe kvoter, sørget for å gjøre
dette i forkant av at reformen ble innført. I tillegg er
kvotemarkedet med stigende priser blitt mer interessant som
finansinstrument for spekulanter.

I år er den store
forskjellen fra 2018 fallet i gasspriser, ifølge Sørhus.
Gassmarkedet har endret seg drastisk, fra knapphet på gass og høye
priser i 2018 til den motsatte situasjonen i år.

– Vi har fått mer LNG (flytende naturgass, red. anm.) til Europa,
i fjor gikk hovedparten av LNG til det asiatiske markedet. Det er et
veldig overskudd av gass i Europa. Lagerstatusen har ligget veldig
høyt hvis vi sammenligner med de forrige fem-seks årene, sier
Sørhus til Energi og Klima.

Fra mars-april begynte så skiftet i kraftmarkedet: Gassprisen var
kommet så langt ned at gassen utkonkurrerte kullet med støtte fra
den høye prisen på utslippskvoter, og skiftet ("fuel
switching") til gass var et faktum. Eierne av gasskraftverk må
kjøpe færre kvoter til sine utslipp fordi de slipper ut mindre CO₂
enn kullkraftverkene.

– Så langt i år ser vi at "svitsjet" fra kull til gass
har ført til utslippsreduksjon på 35 millioner tonn CO₂. Det er et
resultat av høy karbonpris og lav gasspris, sier Sørhus.

Det er indikasjoner
på noe høyere gasspriser i fjerde kvartal og neste år, men
karbonprisen er såpass høy at Sørhus forventer at den vil bidra
til et skifte fra kull til gass også i 2020.

Markedet mer effektivt enn politikken?

Tyskland har
fortsatt en høy andel kull i sin kraftmiks
– 35,4 prosent i 2018, fordelt på steinkull og brunkull. Det er
også i Tyskland kullet falt mest i absolutte tall i første halvår,
viser Sandbags rapport. Totalt i EU falt kullkraftproduksjonen med
rundt 50 TWh fra januar til og med juni. Vind- og
solkraftproduksjonen økte med 30 TWh og gasskraften med 30 TWh. De
resterende 10 TWh dekket en liten strukturell økning i
kraftforbruket.

Potensialet for å
skifte fra steinkull til gass kan ha gått fra null til full
utnyttelse i løpet av 2019, tror Sandbag-analytikerne. Også for
brunkull så en for første gang en overgang til gass, og her er det
potensial for mer hvis kvoteprisen fortsetter oppover. Under de
rådende markedsforholdene er brunkull-verkene ulønnsomme.

Det brå skiftet
vekk fra kull i Tyskland betyr at utslippene fra landets kraftsektor
falt med hele 19 prosent i første halvår. Markedet ser ut til å
sørge for nedstenging av kull mer effektivtenn politikerne. Tidligere varslede kompensasjonsbeløp for nedstenging av kullkraftverk bør reduseres nå som det viser
seg at anleggene har lavere verdi, mener partiet De Grønnes
klimapolitiske talsperson.

Ambisiøs EU-politikk vil støtte høy kvotepris

De samlede
utslippene i sektorene som er dekket av kvotemarkedet skal ned med 43
prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 2005. Dette er
kvotemarkedets "bidrag" til EUs utslippsmål. Taket på
utslipp fra kvotemarkedet reduseres med 2,2 prosent hvert år frem
til 2030 for å oppnå målet.

De neste månedene
og årene blir et viktig spørsmål om utslippstaket blir senket
ytterligere. Mye tyder på det. Innen utgangen av 2019 skal EU levere
sitt langsiktige utslippsmål til FN som del av Paris-avtalen.
Debatten har de siste månedene dreid seg om EUs medlemsland kan enes
om et mål om netto nullutslipp i 2050. Det er sannsynlig at landene kommer frem til
enighet, skriver forskerne Oliver Geden og Felix Schenuit ved
tankesmien Stiftung Wissenschaft und Politik i en ny analyse.

Et logisk neste
skritt vil i så fall være å skjerpe klimamålet for 2030. Innen
desember 2020 skal landene levere en oppdatert versjon av sine
kutt-løfter for 2030 i henhold til Paris-avtalen. Det "ventes
et substansielt bidrag" fra EU, skriver Geden og Schenuit.

Det gjenstår å se
om det blir enighet blant medlemslandene om å skjerpe klimamålet
til 50 eller 55 prosent. Uansett vil en skjerping bety en ny
innstramming i kvotemarkedet – og med 55 prosent vil det bli en
ganske kraftig innstramming, ifølge Ingvild Sørhus.

– Et nytt 2030-mål kommer til å bli veldig viktig for
kvotemarkedet og prisutviklingen fremover, sier Sørhus.

Refinitivs
analyser tyder på at med dagens klimamål og tiltak vil overskuddet
av kvoter begynne å bygge seg opp igjen fra midten av 2020-tallet,
og kvoteprisen vil begynne å falle noe igjen.
Mer fornybar energi vil komme inn i kraftmarkedet, og det blir mindre
etterspørsel etter kvoter. Et mer ambisiøst 2030-mål med
ny innstramming vil virke i den andre retningen og altså
være viktig for å gi støtte til en fortsatt
høy kvotepris.