– I juni 2019la klimarådet frem en rapportder det ble sagt at den franske regjeringens innsats var utilstrekkelig. Rapporten satte blant annet fingeren på forsinkelsen i energirenoveringen av bygninger − varme til boliger og næringsbygg utgjør 45 prosent av energiforbruket. I rammen av den nasjonale energi- og klimaplanen ønsker regjeringen at det foretas en million renoveringer innen 2050 og opprettholder ordningene med skattelette. Er det nok?
– Det er ambisiøst. Det er også planlagt å straffe eiere av energisløsende bygg fra 2028, legge vekten på å renovere sosialboliger og offentlige bygninger og gi økonomisk svakstilte bedre støtte til å utbedre boligen. Dette er bra, men tiltakene må i større grad konsentreres om de aller fattigste, samtidig som alle de som har råd til å renovere, må tvinges til det. Disse tiltakene må komme i tillegg til en karbonavgift.
– Karbonavgiften på forbruk av fossil energi i Frankrike ble innført i 2014. Den utgjør 44,6 euro per tonn CO₂. Men den kunne ikke økes på grunn av gulvestenes protestbevegelse. Energi- og klimaplanen inneholder ingen forslag til økning ....
– Uten økning av prisen på CO₂ vil vi ikke klare å bli klimanøytrale i 2050!
– Hvorfor?
– Karbonavgiften gjør det mulig å fastsette en pris på CO₂. Jo høyere den er, desto lavere blir utslippet fra innbyggerne og desto mer lønnsomme blir de grønne teknologiene. Problemet er at folk med dårlig råd rammes mer enn de rike, siden energi utgjør en større andel av deres budsjett. Denne avgiften er urettferdig uten korrigerende tiltak, blant annet finansiell omfordeling til fordel for de med lavest inntekt. Protestene fra gulvestbevegelsen oppstod fordi regjeringen ikke traff slike tiltak.
– I energi- og klimaplanen støtter imidlertid regjeringen ideen om en karbonavgift på import til EU(karbontoll), og Emmanuel Macron er tilhenger av minstepris på CO₂-utslipp innen Unionen – i EUs kvotemarked.
– En minstepris er et godt tiltak, som gir bedriftene økonomisk oversikt og unngår at de slipper ut CO₂ uten å betale. Karbonavgift på produkter som innføres i EU, kan realiseres tross de tekniske vanskelighetene. De reelle hindringene her er de kinesiske og amerikanske mottiltakene. Jeg er ikke sikker på at EU vil kunne ta opp den utfordringen. I mellomtiden kan den franske staten påvirke karbonprisen nasjonalt.
Uløst problem med lagring av fornybar energi
– Når det gjelder transport, foreslår energi- og klimaplanen at støtten på 5000 euro til lavinntektshusholdninger ved anskaffelse av ikke-forurensende bil opprettholdes, et tiltak som kom i kjølvannet av gulvestbevegelsen. Videre anbefales det at salg av nye kjøretøy med fossilt drivstoff opphører i 2040 og at flytrafikken baseres på 50 prosent biodrivstoff om noen år. For elbiler skal det opprettes 100000 ladestasjoner innen 2022. Er dette på høyde med situasjonen?
– Det er bra, men spørsmålet er om det er nok. Drivstoff for langdistanseflyginger og diesel til sjøtransport nyter godt av omfattende skattefritak, selv om de er svært forurensende. Og i energi- og klimaplanen nøyer regjeringen seg med å si at den støtter internasjonale initiativ for å øke avgiftene på disse drivstoffene. Saken har flere sider, men drivstoffet som brukes i disse bransjene, bør ilegges avgift. Enkelte varer går ti ganger rundt jorda fordi sjøtransportnæringen ikke betaler den reelle prisen for ulempene den påfører oss! Men vi kommer også her tilbake til problemet med represalier ...
– Regjeringen satser på fornybar energi. Fornybare energiformer skal for eksempel utgjøre 40 prosent av strømproduksjonen i 2030, mot 21 prosent i 2018 ...
– Og det er en ambisiøs målsetting. Men det virkelige problemet her er lagringen av energi, siden vinden ikke alltid blåser og solen ikke alltid skinner. I energi- og klimaplanen sier regjeringen at vi kan klare oss uten reelle lagringsløsninger helt til 2035 takket være sammenkobling av de europeiske el-nettene og fleksibelt forbruk. Men på sikt blir det umulig å omgå dette problemet.
– Hvordan kan det foregripes?
– Enkelte løsninger er under utvikling, som for eksempel tilkobling av elbilenes batterier på nettet eller lagring av elektrisitet i form av hydrogen. Det finnes finansiering, for eksempel 30 millioner euro i innovasjonsfondet som ble opprettet i 2018. Men for at disse teknologiene skal bli modne, må vi investere mye i forskning.
Klimaproblemet behandles mest effektivt på europeisk nivå
– Hvordan analyserer du den planlagte reduksjonen av kjernekraft i den franske energiproduksjonen, fra 72 til 50 prosent innen 2035?
– Som en selvmotsigelse. Kjernekraften produserer karbonfri elektrisitet og kompenserer delvis for avbrytelsene i produksjonen av fornybar energi. Atomkraft er ingen energikilde for fremtiden, blant annet på grunn av avfallet, men kan benyttes som en hjelpemekanisme i påvente av effektiv lagring av fornybar energi. I energi- og klimaplanen sier regjeringen at vi må fortsette å investere i teknologiene innen atomenergi for å bøte på usikkerheten. Staten fører en nølende politikk. I 2018 brukte den hele 635 millioner euro på kjernekraftforskning, jevnført med 515 millioner på forskning innen fornybar energi. Disse tallene er problematiske, selv om den tredje planen for fremtidsinvesteringer som ble lansert i 2017, har satt av en milliard euro til energiomstillingen.
– Den grønne given (European Green Deal) er den nye Europakommisjonens hovedprosjekt. Denne bredt anlagte planen tar sikte på europeisk klimanøytralitet i 2050 og forutser en årlig merinvestering på 260 milliarder euro. Hva mener du om dette?
– Denne planen er nødvendig, klimaproblemet behandles jo mest effektivt på europeisk nivå. Dette gjelder særlig fordi finansieringen av denne grønne given, som var noe uklar i starten, kan oppnås ved å inkludere de økonomiske støttetiltakene knyttet til covid-19. EU har her lovet over 500 milliarder euro, som kommer i tillegg til de nasjonale stimuleringsplanene, der den franske varianten er på 110 milliarder. Investeringer av denne størrelsesordenen kan utløse omfattende endringer.
– Hvilke bransjer bør prioriteres?
– Luftfarten og bilindustrien er de som er mest berørt av covid-19-krisen, og bør få offentlig støtte − på bestemte betingelser. Bilprodusentene kan støttes på betingelse av at de i stor målestokk omstiller produksjonen til el- eller hydrogenkjøretøy. Men motviljen vil være enorm, da en rekke lobbyer sier at miljøhensyn må settes til side for å motarbeide resesjonen. Samtidig er jo dette en gyllen sjanse til å skape morgendagens industri i Europa!
Lavere vekst, andre prioriteringer
– Covid-19-pandemien skyldes opprinnelig ødeleggelsen av naturmiljøet. Kan EUs engasjement i energiomstillingen være et langsiktig svar?
– Epidemier av denne typen har sitt utgangspunkt i tropiske land, men Frankrike og Europa kan ha innflytelse ved å redusere "importert avskoging". Et karakteristisk eksempel på dette er skogene som felles på grunn av feavlen i Brasil, som vi støtter via kjøttimport. En måte å svare på den nåværende helsekrisen på er å handle varer som er produsert under bærekraftige forhold.
– Kan EU trekke med seg andre stormakter?
– Det er mulig at Kina skifter modell under påtrykk fra en befolkning som er offer for forurensning. Og hvis EU har et forsprang og en konkurransefordel når det gjelder energiomstillingen, kan dette få en driveffekt og vil kunne styrke oss økonomisk. Dette vil ikke skje med Donald Trump ved roret i USA, men hvis vi tenker frem mot 2050, er det ikke umulig. Utviklingslandene må imidlertid få direkte tilgang til ikke-forurensende teknologi, siden de har et legitimt behov for utvikling.
– Er energiomstilling og økonomisk omstilling kompatible?
– Jeg ser ikke på energiomstillingen som noe som fører oss tilbake til middelalderen. Poenget er å produsere, transportere og bruke produkter på en annen måte. Vi får kanskje vekst på lang sikt, men med lavere tall enn det vi har hatt hittil. Vi må fordele resultatene av veksten rettferdig og legge vekten på andre ting enn brutto nasjonalprodukt, som for eksempel velvære. Men på kort sikt, tross regjeringens erklæringer, vil dette skiftet koste oss noe med hensyn til vekst.
– Hvorfor?
– Selv om ikke alle faktorer er kjent på grunn av teknologisk usikkerhet, vil energiomstillingen bare for Frankrikes del trenge investeringer på mellom 46 og 126 milliarder euro hvert år. Dette regnestykket tar ikke høyde for alle kjøretøyene med forbrenningsmotor som må tas ut av bruk før tiden eller finansieringen av ny yrkesopplæring av personer som før arbeidet i forurensende sektorer. Men hvis vi når målet, holdes temperaturøkningen i tømme og livskvaliteten bedres!
Artikkelen er oversatt fra fransk av Tom Holta Heide.
