– Taksonomien etablerer plikt for bedriftene til å synliggjøre hva man gjør og ikke gjør. Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser taksonomien får, men målet med taksonomien er jo fra EUs side å oppnå markedsendringer som kan få fart på omstillingen, sier professor og Specialist Counsel Elise Johansen i Wikborg Rein.

Hun er en av landets fremste eksperter på EUs taksonomi og har også jobbet mye med taksonomien og dens betydning for norsk kraftbransje.

– Jeg opplever at norsk kraftbransje er langt fremme i skoene. Det har sikkert noe å gjøre med at vannkraften, sett med norske øyne, kom dårlig ut da de første skissene til taksonomi-kriterier ble offentliggjort.

– Jobben som nå må gjøres, er å kartlegge hvordan kriteriene i taksonomien slår ut for hvert enkelt kraftverk. Om kraftverket kan regnes som bærekraftig eller ikke.

Ser ikke EU på fornybar vannkraft som bærekraftig?

– Taksonomien bærer preg av at vannkraft i mange europeiske land forbindes med betydelig større naturinngrep enn det som er tilfellet i Norge. Derfor må vannkraft forholde seg til flere krav enn for eksempel sol- og vindkraft, sier Johansen.

Når regnes vannkraft som bærekraftig?

Så – hvilke krav er det vannkraftsektoren må innfri for å være kompatibel med taksonomien? La oss starte litt overordnet.

Taksonomien (se faktaboks nederst i artikkelen) er et verktøy for å skille økonomiske aktiviteter som er bærekraftige fra aktiviteter som ikke er det. Formålet er å få mer privat kapital til å søke seg mot det bærekraftige. 

For at en aktivitet skal defineres som bærekraftig, må man kunne krysse av for følgende:

A) Aktiviteten må gi et «betydelig bidrag» til minst ett av følgende seks miljømål:

1. Begrensning av klimaendringer
2. Klimatilpasning
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
4. Omstilling til en sirkulærøkonomi
5. Forebygging og bekjempelse av forurensning
6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.

B) Aktiviteten skal ikke gjøre «vesentlig skade» på noen av de fem andre miljømålene.

For hvert miljømål skal EU-kommisjonen utarbeide spesifikke «forskningsbaserte» kriterier. Så langt er kommisjonen ferdig med de tekniske kriteriene for mål 1 (begrensning av klimaendringer) og mål 2 (klimatilpasning). Vannkraftproduksjon er en av aktivitetene som har fått tildelt bærekraftskriterier.  

For å kunne sies å gi et vesentlig bidrag til å begrense klimaendringene (mål 1), må det enkelte vannkraftverk kunne krysse av for minst en av følgende tre egenskaper:  

• Vannkraftverket må være et såkalt elvekraftverk, det vil si uten kunstige magasiner. 
• Effekttettheten til kraftverket må være over 5 watt per kvadratmeter.
• Vannkraftverkets klimagassutslipp gjennom hele livsløpet må være lavere enn 100 gram CO₂-ekvivalenter per kilowattime.

Vanndirektivet står sentralt

Bransjeforeningen Energi Norge har fått utarbeidet en veileder for å vurdere hvert enkelt kraftverk i Norge. De regner med at det ikke blir et problem for vannkraftverkene å møte taksonomiens klimakrav. 

– Det vi får høre fra kraftverkseierne, er at de aller fleste vannkraftverk i Norge oppfyller punkt 2 og 3, det som går på effekttetthet og utslipp. Usikkerheten ligger i hvordan man skal tolke de tekniske kriteriene for hva som skal til for at kraftverket ikke gjør «vesentlig skade» på vannressursene, sier Vegard Pettersen, næringspolitisk rådgiver i Energi Norge.  

For å være taksonomi-kompatibel er det nemlig ikke nok at vannkraft bidrar positivt til utslippskutt. Kraftverket må som nevnt heller ikke gjøre «vesentlig skade» på noen av de fem andre miljømålene, deriblant målet om bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser.

De vedtatte taksonomi-kriteriene om vesentlig skade går ut på at vannkraftproduksjonen må skje i overensstemmelse med EUs rammedirektiv for vann («vanndirektivet»). Vanndirektivet er i Norge implementert gjennom vannforskriften og følges opp av sektormyndighetene.  

Ifølge NVEs oversikt var det 1682 vannkraftverk i Norge i 2021. Opp gjennom årene er det gitt konsesjoner etter ulike lovverk, og med varierende konsesjonsvilkår. Vanndirektivets bestemmelser er hensyntatt i alle konsesjonsbehandlinger etter 2007. 

– Tiltak for å nå miljømålene i vannforskriften kan gjennomføres uavhengig av kraftverkenes alder og konsesjon. I nyere vannkraftkonsesjoner er det hjemler i konsesjonsvilkårene til å pålegge miljøforbedrende tiltak ved behov. For noen eldre kraftverk og reguleringer vil NVE/OED kunne fastsette nye konsesjonsvilkår for å gjennomføre nødvendige miljøtiltak. Behovet for tiltak og hva som er aktuelt virkemiddel vurderes i den enkelte sak, sier Oda Bjærke, seniorrådgiver i NVE.

Oppfyller et norsk vannkraftverk taksonomiens «vesentlig skade»-kriterier dersom det drives i tråd med vanndirektivet?

– Vanndirektivet innebærer en langsiktig prosess for å oppnå miljømål i alle vannforekomster i løpet av planperiodene frem mot 2027 og 2033. Miljøforbedrende tiltak knyttet til vannkraft kan være både tid- og kostnadskrevende. Derfor brukes unntaksbestemmelsene om utsatt frist og mindre strenge miljømål i vannforskriften §§ 9 og 10. Gitt at taksonomien også tar høyde for unntak fra miljømålene, virker det sannsynlig at norsk vannkraft kan oppfylle taksonomikriteriene du viser til.

Frykter kostbare dokumentasjonskrav

Energi Norge har fått gjort en juridisk betenkning som viser at vannkraftverk i vannforekomster med mindre strenge miljømål, ofte omtalt som vanndirektivets unntaksbestemmelser, også kan oppfylle kriteriene i taksonomien. 

Derfor mener de at en vannkraftregulering eller et kraftverk som driver i samsvar med offentlig gitt tillatelse også innfrir taksonomiens krav om ikke å gjøre vesentlig skade på andre miljømål.

– Har kraftverket gyldig tillatelse med oppdaterte vilkår fra NVE, hvor disse avveiningene alt er foretatt, så mener vi det bør kvalifisere som taksonomi-kompatibelt, sier Pettersen.

Det er et syn som deles av Småkraftforeningen. Deres medlemmer har stort sett konsesjoner av nyere dato.

– Det vi lurer på, er om kraftprodusenter må legge frem uavhengig dokumentasjon på at de oppfyller de omfattende taksonomikriteriene, eller om det holder å vise til konsesjonen som er gitt fra NVE. Vi mener at et vannkraftverk med godkjenning av norske myndigheter må ansees som taksonomi-godkjent, sier Øystein Grundt, spesialrådgiver i Småkraftforeninga.

Siden taksonomien er et verktøy for bank og finans, er det disse aktørene som til syvende og sist avgjør hva som er god nok dokumentasjon. Så hva tenker norske banker?

– Dersom et vannkraftverk har NVE-tillatelsene i orden og tilfredsstiller våre krav i rammeverk for grønne obligasjoner, så er sjansen stor for at vannverket tilfredsstiller taksonomien, sier Åsne Ådland-Dale, leder for bærekraft i Sparebanken Vest.

Hva med eldre vannkraftverk – med konsesjoner/tillatelser gitt lenge før det vanndirektivet fantes?

– For eldre vannkraft uten nyere NVE-godkjenning, så vil det nok kreves enda mer oppfølging og dokumentasjon, sier Ådland-Dale.

Den samme holdningen har DNB.

– Det er fremdeles «early days», men vår arbeidshypotese er at norske vannkraftverk vil være taksonomi-kompatible. Når det kommer til kraftverk som ikke kan vise til konsesjon fra NVE, eller hvor konsesjonen ble gitt lenge før vanndirektivet ble tatt inn i norsk rett, vil vi trolig forutsette en tredjepartsvurdering ved ny finansiering, sier Herlaug Louise Fyhn, kundeansvarlig for fornybar i DNB.

Ansvaret ligger hos kraftselskapene

Pettersen i Energi Norge er enig i at det kreves mer dokumentasjon for de eldste kraftverkene som ikke kan vise til nyere konsesjons- eller vilkårsbehandling.

– For gamle kraftverk som ikke har blitt vurdert av myndighetene etter at vanndirektivet ble vedtatt, kan det foreligge et udekket dokumentasjonsbehov. For noen kraftverk vil en vilkårsrevisjon kunne gi kraftselskapet de nødvendige papirene. Slik revisjoner skjer med 30 års intervaller og for de aller fleste konsesjonene vil den første vilkårsrevisjonen kunne gjennomføres i løpet av de nærmeste årene, sier Pettersen i Energi Norge.

Hvem har ansvaret for at dette skjer?

– Ansvaret for at vannkraftproduksjonen skjer i tråd med bestemmelsene i vanndirektivet, som er viktig for å bli taksonomi-godkjent, ligger hos kraftselskapene, som får krav om miljøtiltak fra vassdrags- og miljøforvaltningen. Dersom man sitter på veldig gamle kraftverk, kan eieren selv ta initiativ til å endre vilkårene, eller en konsesjonsbehandling om kraftverket ikke har noen konsesjon å vise til, sier Pettersen.

Hva skjer om man ikke blir taksonomi-godkjent?

Hvorfor er det viktig for norsk vannkraft å bli taksonomi-godkjent? Vi returnerer til Elise Johansen i Wikborg Rein.

– Det er viktig å understreke at taksonomien ikke handler om hva som er lovlig og ulovlig, men om den økonomiske aktiviteten man bedriver – i dette tilfelle vannkraftproduksjon – kan betegnes som bærekraftig. Å være taksonomi-godkjent er viktig for posisjonen i markedet, for kontraktspartnerne og for tilgangen på rimelig kapital, sier Johansen.

– På lengre sikt tror jeg også taksonomien vil spille over på annen regelverksutvikling. Derfor er det i aller høyeste grad i selskapenes egen interesse å sørge for at det man bedriver blir taksonomi-godkjent.

Taksonomien tredde i kraft i EU 1. januar og i Norge er den ventet å tre i kraft en gang før sommeren. Hva blir den største endringen som norske vannkraftprodusenter vil møte?

– Den største endringen er at de får et betydelig dokumentasjonskrav. Det er ikke lenger nok å si at man driver bærekraftig, man må vise det, sier Johansen.

(For ordens skyld: Sparebanken Vest og Energi Norge er samarbeidspartnere med Norsk klimastiftelse, som forfatteren er daglig leder for.)