Etterlyser finansiering av omstilling fra brunt til grønt
Idar Kreutzer, som nylig gikk fra Finans Norge til NHO, mener at pengestrømmene i finans viser tegn til å sette kurs mot grønne investeringer. Han advarer mot manglende støtte til prosesser som skal gjøre brunt til grønt.
Idar Kreutzer har sittet sentralt i finansbransjens klimaarbeid. Nå har han gått fra Finans Norge til NHO, med advarsler mot for strenge straffer for feil i deklarering av grønne investeringsobjekter. Her på scenen under Finansnæringens dag i Oslo i mars 2023.
(Foto: Ole Berg-Rusten/ NTB.)
Kapitalstrømmene endrer kurs i retning av grønne teknologier og klimasmart infrastruktur.
Det mangler finansiering av prosesser som skal gjøre brun virksomhet grønn.
Viktig at vi ikke bare investerer i det som allerede er grønt.
Bør settes opp fond for omstillingsfinansiering.
I begynnelsen av mars gikk Kreutzer av som administrerende direktør i Finans Norge, for å gå inn i toppledergruppen i NHO. Der skal han blant annet styrke samarbeidet mellom finansbransjen og resten av næringslivet i forbindelse med bransjeorganisasjonens innmelding i NHO ved inngangen til 2023.
Kreutzer har syslet med klima- og bærekraftspørsmål i flere forskjellige sammenhenger. Han har vært engasjert i organisasjonen WBCSD, World Business Council For Sustainable Development, der internasjonale selskaper samarbeider med miljø- og fattigdomsproblematikk. I 2015 og 2016 ledet han regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft sammen med tidligere EU-kommissær for klimaspørsmål, Connie Hedegaard.
Finans på vei
Ikke minst forsikret Finans Norge, under drammenseren Kreutzers 11-årige ledelse av organisasjonen, at «Finansnæringen skal være en pådriver for en bærekraftig omstilling både som långiver, investor, forsikrer og rådgiver. Ved å tilby grønne produkter, stille miljø- og klimarelaterte krav og som god rådgiver bidrar finansnæringen til å skyve samfunnet i en mer bærekraftig retning», som det het i Finans Norges innspill til klima- og miljøminister Espen Barth Eide etter klimatoppmøtet i Glasgow.
Hvordan gikk det? Lever bransjen opp til sin store oppgave? Kreutzers svar er at «bildet er sammensatt».
– Tiden er knapp, og det er stort behov for å øke kraften og farten i dette arbeidet på flere områder.
– Jo, men hvordan ligger finansbransjen egentlig an?
– Jeg syns vi har fått mer kraft og større endringer enn det mange hadde forventet. Det gjelder også på teknologiutviklingen. Men vi må akselerere prosessene, sier Kreutzer.
Det positive er ifølge Kreutzer at kapitalstrømmene faktisk endrer kurs i retning av grønne teknologier og klimasmart infrastruktur. Likevel peker han på en stor mangel.
– Det mangler finansiering av prosesser som skal gjøre brun virksomhet grønn, sier Kreutzer.
Han ser en klar tendens til at det er lettere å finansiere nye, grønne løsninger, men vanskeligere å finne penger til omstillingsprosesser i eksisterende produksjon, en omstilling som regnes som avgjørende på veien mot klimamålene. Kreutzer advarer mot å straffe brunt helt til det er grønt.
– Det gjelder blant annet når stålindustrien lanserer nye teknologier. Hvis du har en taksonomi (EUs klassifisering av bærekraft, red.anm – se faktaboks nederst i artikkelen) som straffer brunt helt til det er grønt, så stopper viktige omstillingsprosesser opp. Det er rett og slett viktig at vi ikke bare investerer i det som allerede er grønt, mener Kreutzer.
Han ser tegn til at det jobbes med såkalt omstillingsfinansiering fra reguleringssiden. Målet må ifølge Kreutzer være at det settes opp fond også for slike formål.
– Det er bra at det er etablert fond for rene, grønne investeringer. Men det er viktig at vi også får fond som bidrar til transformasjonen, og at disse gjøres interessante for investorer.
Finansiell nyskapning
Dessuten er Kreutzer opptatt av at finansielle prosesser styrkes, og mener at det trengs mye mer finansiell innovasjon. Ett område som peker seg ut, er blandet finansiering, som sikter seg inn mot bærekraftige prosjekter i utviklingsland der det mangler kredittprosesser som er forutsetninger for at finansiering skal fungere. Derfor må prosjektene inneholde elementer av for eksempel statlige garantier for å kunne tiltrekke seg investorer, slik at risikoen blir levelig i første fase. (Se faktaboks om blandet finansiering.)
Kreutzer peker på Norfund, statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, og det arbeidet de har gjort innen blandet finansiering.
Også fra Kirkens Nødhjelps side er det jobbet med blandet finansiering for å «se på innovative og nye kilder til klimafinansiering, herunder mobilisering av investeringer og privat kapital».
EU er driveren
Kreutzer ser arbeidet med konkret klassifisering av hva som er bærekraftig og ikke, den såkalte taksonomien, som den viktigste prosessen i EUs arbeid på dette feltet nå.
Første del av taksonomien ble vedtatt i fjor, andre del er til behandling nå.
Men Kreutzer ser også utfordringer.
– Det kan bli for svart-hvitt, og det er en fare for at det sprer seg en tankegang der det viktige blir å hake av i de riktige boksene. For at dette faktisk skal bidra til utslippsreduksjoner må jo bedriftene jobbe med det strategisk kommersielle på dette området, vurdere hva de kan gjøre for å tilpasse seg klimamålene slik at de faktisk kan bidra til reduksjoner.
– Da er det ikke bare å klikke seg gjennom kontrollskjemaer, uten å vurdere de kommersielle effektene. Dette gjør meg bekymret, sier han.
Skures grønt
– Det betyr vel også at systemet åpner for grønnvasking?
– Grønnvasking får jo mye oppmerksomhet om dagen. Det gjenspeiler hvor avgjørende det er at vi kan stole på informasjonen vi får. Det er en forutsetning for at arbeidet frem mot klimamålene skal lykkes. Vi må kunne stole på det andre aktører i en verdikjede sier. Noen faller åpenbart for fristelsen til å strekke forsikringene sine for langt.
Samtidig understreker han at vi er inne i en situasjon som er ny for alle.
– Det er viktig å huske at dette er komplisert, ikke minst når myndigheter vurderer regelverk og sanksjoner mot alle feil og mangler i arbeidet.
Det kan ifølge Kreutzer føre til at det brukes unødig mye energi på «compliance», dvs. arbeidet i bedriftene for å sikre at reglene blir fulgt, på bekostning av det kommersielle.
I forlengelsen av grønnvaskingssakene kommer forslagene om tidsfrister for dokumentasjon, og om bøter fra EU.
Kreutzer advarer mot at det altfor raskt etableres et veldig strengt regelverk, og anbefaler i stedet dialog mellom myndigheter og næringslivet.
– I et velfungerende marked løper den som fører kunder bak lyset, en stor risiko på vegne av sin egen virksomhet. Sannsynligheten for å bli avslørt, er stor. Derfor må vi jobbe med åpenheten og transparensen, selv om det også på en del områder er nødvendig å etablere regler og sanksjoner, sier han.
