– Det globale forbruket av plast vil øke i årene som kommer. Men enkelte bruksområder er under press. Det er bra fordi plast er et altfor viktig materiale til å misbrukes, sier Thor Kamfjord, direktør for forretningsutvikling i forsknings‐ og teknologisenteret Norner.
I mer enn 40 år har forsknings‐ og teknologisenteret Norner på Stathelle i Telemark forsket på plast for industrien. Drøyt 50 ingeniører – de fleste prosesseksperter og materialteknologer – arbeider daglig med å optimalisere anvendelsen av plast primært fra gass og olje, men også fra nye ikke‐fossilbaserte råstoffkilder. Som direktør for forretningsutvikling i Norner følger Thor Kamfjord de globale plastmarkedene nøye. Han mener etterspørselen etter plast vil øke deneste årene.
– De siste årene har etterspørselen oversteget produksjonskapasiteten globalt, og det er forventet at etterspørselen etter plast vil øke i årene som kommer. Velstandsutvikling og økt kjøpekraft hos en voksende «middelklasse»-befolkning i verden er årsakene til dette. Men enkelte bruksområder er under press – for eksempel artikler som dukker opp på strendene. Det er bra fordi plast er et altfor viktig materiale til å misbrukes, sier Kamfjord.
– I Vest‐Europa har forbruksveksten av plast ligget mellom 1,5 til 2 prosent de siste årene. I Sentral‐ og Øst‐Europa har veksten vært mellom 2 og 4 prosent. Kina og India er i enorm utvikling. Kineserne og inderne har en nesten dobbelt så høy forbruksvekst av plast som europeere.
– I Europa er det for tiden ingen nye plastfabrikker på gang, men i Asia skjer det nye investeringer i store plastråstofffabrikker. Det må til for å møte den økte etterspørselen.
– Alle prognoser viser at forbruket av plast kommer til å øke mest i Asia også fremover, økonomien der er blitt bedre og da skal det bygges flere hjem og næringsbygg og også infrastruktur. Plast er et viktig materiale for bygg og infrastruktur. Men i Asia har stadig flere råd til å kjøpe biler, elektronikk og hvitevarer, også i disse varene er plast et mye brukt materiale.
– Utover byggesektoren – hvilke øvrige plastprodukter vil etter din mening oppleve økt etterspørsel de neste ti til tjue årene?
– Her er svaret mat. I Norge kaster vi 350.000 tonn mat hvert år – verdt mange milliarder kroner. Dette er nok til å mette nesten 800.000 mennesker. I verden kastes det 1,3 milliarder tonn mat i året, det vil si en tredjedel av all matproduksjon. Det er uetisk og svært lite bærekraftig både for økonomien og miljøet. Matproduksjon innebærer høyt energiforbruk og høye CO2-utslipp, derfor må vi jobbe for at maten som blir produsert og transportert faktisk blir spist.
Thor Kamfjord er direktør for forretningsutvikling i forsknings‐ og teknologisenteret Norner.
– All forskning viser at jo lengre vi klarer å bevare matens kvalitet, jo mer av den ender opp på bordet og blir spist. Mat som blir dårlig, kastes. Skal vi øke holdbarhet og kvalitet, må maten behandles optimalt fra innhøsting til lager og pakkes inn før den havner i butikken.
– I Norge har vi relativt lite svinn i verdikjeden mellom bonde og supermarked. Det meste av svinnet er fra forbrukerne selv som kaster overflødig mat. Matsvinnet i andre deler av verden skjer hovedsakelig i kjeden mellom bonde og utsalg. Vår vestlige måte å behandle og pakke maten på er bærekraftig og kommer til å bli implementert i resten av verden. Da får vi en kraftig økning av plastforbruket til matemballasje.
– Forbud mot engangsplast betyr lite for etterspørselen
– Land og byer innfører forbud mot engangsplast, hvordan vil dette påvirke etterspørselen?
– Plastforbruket vil nok gå noe ned når det gjelder enkelte produkter. Men engangsartikler som bestikk og sugerør utgjør bare en liten andel av det totale konsumet av plast. Forbud som dette vil ikke ha all verden innvirkning på den totale etterspørselen etter plast.
– Plastforsøpling til havs og til lands, mikroplast på avveie og det at det slippes ut klimagasser flere steder i plastens verdikjede, gjør at plasten også blir vurdert som et enormt globalt problem. Hvordan vil alt dette kunne påvirke etterspørselen etter plast de neste tiårene?
– Vi må se på plast som en ressurs og lage systemer som sikrer at plast ikke kommer på avveie, men blir samlet inn og gjenvunnet. Her har både industri, myndigheter og forbrukere et ansvar. Vi ser at plastindustrien forbereder seg på at det vil bli økende etterspørsel av gjenvunnet plast og til en viss grad på bekostning av jomfruelig plast. Flere plastprodusenter investerer nå i gjenvinningsindustri og i teknologi som sikrer at kvaliteten på gjenvunnet plast øker og at kostnaden på gjenvunnet plast reduseres.
PLASTPRODUKSJON FORDELT PÅ VERDENSDELENE: Denne illustrasjonen – utarbeidet av PlasticsEurope basert på 2016‐tall – viser at Kina er verdens største produsent av ulike plastprodukter, etterfulgt av Europa og NAFTA (USA, Canada og Mexico). – I Europa er det for tiden ingen nye plastfabrikker på gang, og men i Asia skjer det nye investeringer i store plastråstoff‐fabrikker. Det må til for å møte den økte etterspørselen, sier Thor Kamfjord i Norner.
– Vi vet at vi må ta bedre vare på ressursene i samfunnet og gjenvinne mest mulig av materialene vi benytter i dag. Økt bruk av plast betyr store utfordringer for avfallsinnsamling, avfallshåndtering, sortering og gjenvinning – i mange verdensdeler. I mange land øker dessverre forbruket og velstanden fortere enn man klarer å implementere god avfallshåndtering. Fremfor alt så håper jeg fokuset på plast resulterer i nulltoleranse mot forsøpling. Løsningen på en stor del av problemet med plast i den vestlige verden finner man ved å se seg i speilet.
– Systemene må designes smartere
– Plastproduksjon og det å kvitte seg med plastavfall medfører CO2-utslipp, hvordan kan vi redusere klimagassutslippene fra plastens verdikjede?
– For det første er forbrukerne – alle vi som bruker plast – viktige her. Jeg etterlyser et større fokus på det ansvaret forbrukeren har for å spørre seg selv om han eller hun faktisk trenger alle de produktene de går til innkjøp av.
– For det andre mener jeg vi må begynne å tenke helt annerledes rundt en del saker vi tar for gitt. Ta spylevæske, for eksempel. I dag kjøper bilistene spylevæskeplastkanner på bensinstasjonene, som vanligvis tømmes og kastes umiddelbart. En mer forbrukervennlig og miljøvennlig løsning vil være å fylle spylevæske rett fra pumpe på stasjonen med ønsket konsentrasjon ut fra den temperaturen man kjører i. Da hadde vi både kuttet ut «unødvendig» bruk av plast, men også unngått unødvendig transport av vannfortynnet spylevæske til bensinstasjonene. Poenget er at vi må kritisk vurdere de systemene vi har blitt så vant til; kanskje noe kan designes smartere slik at vi sparer åpenbart unødvendig plast, samtidig som andre positive miljøeffekter oppnås.
– For det tredje så utvikles det nå plastmaterialer fra ikke‐fossile kilder eller råstoffkilder som i dag anses som avfall. I Norner utvikler vi nå plast basert på CO2 som råstoffkilde. Da kan vi «lagre» CO2 samtidig som vi får frem nyttige produkter. Neste fase i dette arbeidet vårt er å etablere et pilotanlegg, det må til før storskala produksjon kan etableres. Vi holder også på å utvikle et nytt plastprodukt basert på avfallsstrømmer fra landbruket. Fellesnevneren for begge prosjektene er at vi legger til grunn en helhetlig tilnærming.
– Fokuset på sirkulær økonomi krever at vi tar hensyn til hele verdikjeden, og det er ikke nok at et materiale er ikke‐fossilt eller biobasert for at det skal være miljøvennlig. Det er mange faktorer som avgjør sluttregnskapet.
– Mange faktorer må avklares angående bioplast
– Internasjonalt så skjer det mye på dette feltet, men volumet av kommersielt levedyktige løsninger er begrenset. Den brasilianske plastprodusenten Braskem har kommet lengst når det gjelder å produsere plast fra planter. Der benyttes avfall fra sukkerrørproduksjon til å fremstille råstoff til konvensjonell plast. Vi ser at det er lettere å få kommersiell suksess ved å velge denne type løsning i stedet for å utvikle helt nye typer plastmaterialer som skal konkurrere med etablerte og velutprøvde materialer som er tilpasset både verdikjede og produktkrav. Utfordringen er at det foreløpig er mye dyrere å produsere disse materialene.
– Men skal man dyrke frem nye planter til plastformål, må vi ta med i beregningen at dette både vil kreve bearbeidet landbruksareal og en produksjonsfase, som har et betydelig klimautslipp. Det er viktig å huske på at dagens fossile råstoff også en gang var organisk materiale for millioner av år siden. Energien som har gått med til å omdanne dette til olje og gass som råstoff for plastproduksjon har vi fått «gratis», mens nye fornybare kilder må gjennom omfattende prosesser for å kunne videreforedles til plast. Plast fra fornybare kilder kan høres besnærende ut, men mange faktorer må avklares før vi med sikkerhet kan si at dette er en bedre løsning enn plast fra olje og gass.
– For oss som arbeider med plast blir det spennende å se hva som skjer med tilgangen til det fossile råstoffet, når etterspørselen etter fossilt drivstoff reduseres ellers i samfunnet. Plast kan per i dag framstilles fra fornybare kilder, men volumene er for små og kostnadene for høye til å være konkurransedyktig, sier Thor Kamfjord.
– Veien til nedbrytning går gjennom mikroplast
– Så er det et poeng til som må med: Det er en del fokus på såkalt nedbrytbar plast. Her er det viktig å være klar over at slik plast er utviklet for å brytes ned ved helt spesielle betingelser som krever industriell kompostering. Med andre ord, heller ikke disse materialene må komme på avveie. Ender slike materialer i naturen eller i havet, så vil det ta svært lang tid før de eventuelt brytes ned. Veien til nedbrytning går dessuten gjennom mikroplast, og det ønsker vi ikke hverken på land eller i sjø.
– I tillegg så består de fleste slike materialer av en betydelig mengde fossilbasert plast for å få gode nok egenskaper. Om noen skulle tenke at det er greit å legge igjen avfall av såkalt nedbrytbar plast, er det en feilslutning. I et ressursperspektiv gir det lite mening å tilføre naturen noe den ikke har nytte av. Også denne typen plast er farlig for fugl og fisk som svelger den. I dag så forbruker vi globalt ca. 1,6 jordkloder årlig, så fokuset må være å ta bedre vare på ressurser og materialer, og ikke bruke energi og CO2-utslipp på noe som brytes ned langsomt og uten noen positive effekter, sier Kamfjord.
– Plastråstoffprodusenter kjøper opp gjenvinningsindustri
– Du nevnte resirkulering. I Norge i dag resirkuleres bare en relativt liten andel av den plasten som er i bruk, mye går til energigjenvinning – det vil si at den brennes. Hvordan vil bildet bli fremover – blir det mer resirkulering av plast i Norge og verden?
– Ja, det er jeg helt sikker på. Når man først har brukt mye tid og ressurser på å produsere et materiale som plast er det viktig å gi disse materialene et lengst mulig liv. I Norge i dag materialgjenvinner vi nesten 40 prosent av all plastemballasje som samles inn fra forbrukerne. Vi ser at flere store internasjonale aktører har klare målsetninger om økt bruk av gjenvunnet plast i sine produkter, så utfordringen blir å øke kvaliteten og sorteringen på det som samles inn slik at disse materialene på nytt kan få høyverdig anvendelse.
[rp4wp]
– Det er interessant at plastråstoffprodusenter nå begynner å kjøpe opp gjenvinningsindustri – da ønsker man å lukke sirkelen og å være en del av sirkulærøkonomien. Ledende plastprodusenter som Borealis og LyondellBasell har nylig gjort dette. De ønsker også å utvide produksjonskapasiteten hos disse gjenvinningsbedriftene fordi det forventes økt etterspørsel.
Offentlig sektors innkjøpsmakt
– Hva skal til for å øke graden av gjenvinning? Gjenstår det forskning og utvikling eller dreier dette seg om at vi først og fremst må få på plass politiske krav om at plastindustrien skal bruke en viss andel resirkulert plast i sin produksjon – på bekostning av ny olje og gass?
– For å nå dette målet om økt materialgjenvinning må flere plastprodukter «designes» for gjenvinning. I dag er det for få eksempler på dette.
– Moderne innsamlings‐ og sorteringsanlegg finnes, men det er fremdeles nødvendig å utvikle disse videre slik at kvaliteten på materialfraksjonene økes. God kildesortering fra forbrukere er et viktig bidrag i denne sammenhengen. I dag sorterer anleggene primært på materialtyper, og utfordringen er at innen en materialtype så vil materialegenskapene variere stort avhengig av hva slags produkt som opprinnelig er samlet inn. Selv om det er samme materialtype som benyttes i en sjampokork som i en iskremboks, så vil en blanding av disse to ha begrenset verdi for en ny anvendelse.
– Klarer man derimot å oppnå lukkede materialstrømmer, som vi har på brusflasker, så vil gjenvinningsgraden kunne øke betydelig. Et annet alternativ er å sortere plastmaterialene både på produkttype og materialtype i sentralanleggene, men slike løsninger finnes ennå ikke.
– Når det gjelder krav kan offentlig sektors innkjøpsmakt ha stor betydning. I dag er gjenvunnet plast ofte dyrere enn jomfruelig plast. I offentlige anbudskriterier bør krav om økt andel av gjenvunnet materiale kompensere for noe høyere kostnader, slik kan offentlig sektor bidra til at både volum og etterspørsel øker.
– Så er spørsmålet om vi som forbrukere vil benytte vår forbrukermakt. Er vi villige til å betale mer for et produkt laget av gjenvunnet plast? Det ville i så fall være bra både for klima og miljø.
Motstand fra oljeland førte til at omstilling vekk fra fossil energi ikke nevnes i hovedbeslutningen fra COP30. Brasil vil gå utenom COP-prosessen for å lansere veikart om fossil energi og avskoging.
