Dessuten sørger koronakrisen for å gi EU en viktig lærdom i
betydningen av å være forberedt og proaktiv istedenfor reaktiv. Den
minner oss på betydningen av solidaritet og samarbeid i krisetider.
Den viser at i en krise må politikere handle raskt for å forbedre
situasjonen. Den demonstrerer hvordan det å ta tak i en krise kan
kreve dyptgripende endringer i hvordan vi lever, oppfører oss og
arbeider. Den viser politikere og befolkning at ved å vise frem og
kommunisere grunnlaget for handling og hvor mye det haster, kan folk
endre vaner og hjelpe til med å håndtere krisen. Alle disse
lærdommene kan bli ekstremt verdifulle når europeiske og globale
ledere skal fortsette å kjempe mot klimakrisen."
Jon Birger Skjærseth, Fridtjof Nansens Institutt (FNI)
Skjærseth
er forskningsprofessor ved det uavhengige forskningsinstituttet FNI.
"Hvordan koronakrisen vil påvirke Europakommisjonens grønne
giv vil selvfølgelig avhenge av hvor lenge krisen varer og hvor
alvorlig den blir. Signalene fra Brussel så langt er at arbeidet med
grønn giv går som planlagt. Men så lenge koronakrisen tar det
meste av den politiske oppmerksomheten i EU om dagen, kan
beslutninger som kreves for å gi grønn giv innhold ta lengre tid
enn forutsett. Så langt er grønn giv bare Europakommisjonens visjon
og plan. Planen ble lansert som '50 handlinger for 2050' for hele
miljøområdet og mange av disse handlingene vil kreve beslutninger
om ny lovgivning. Det betyr at også Europaparlamentet og
medlemslandene vil bli involvert, og her er det ulike interesser
knyttet til grønn giv.
Krisen kan også føre til at FNs klimaforhandlinger i Glasgow
(COP26) i november, som mange ser på som avgjørende for å få fart
på Paris-avtalen, blir dårligere forberedt på grunn av
reiserestriksjoner, eller i verste fall utsatt. Klima- og energidelen
av grønn giv er rettet mot å levere strengere målsetninger før
Glasgow. Avlysning av klimaforhandlingene i november vil trolig bidra
til å redusere tidspresset innad i EU for å styrke klimapolitikken.
Koronakrisen kan også påvirke land og bedrifters vilje og evne til
å støtte gjennomføringen av planen. Da koronakrisen traff Europa
var euforien rundt grønn giv allerede i ferd med å avta i takt med
økt søkelys på hvor mye planen ville koste. Den økonomiske
nedgangen som følger av krisen kan føre til mindre vilje i
næringslivet til å ta risiko og investere i utvikling av
miljøteknologi, som er en viktig del av planen. Presset fra en
kriserammet industri for å redusere klimatiltak, kan øke. Det
gjelder særlig industri som er utsatt for internasjonal konkurranse,
som luftfart, som allerede får høyere kostnader av EUs kvotesystem.
Medlemsland som i utgangspunktet vil lite, som Polen, har allerede
brukt krisen til å argumentere for å svekke klimatiltak. Lavere
økonomisk aktivitet som følge av koronatiltak har bidratt til at
kvoteprisen
har falt til under 20 euro for første gang på over ett år.
Kull-landet Polen kan fort få følge av flere som vil benytte
muligheten til å hindre effektive mottiltak.
Kommisjonen kan forsøke å holde seg til de planene som allerede er
lagt, så langt det er mulig. Oppjustering av klimamålene for 2030
og 2050 er det viktigste som skal skje innen september. Revisjon av
lovgivning for kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor for å nå
evt. nye klimamål vil ta lengre tid og vil trolig ikke skje før
koronakrisen er over. Men krisen kan også brukes av EU til å
stimulere grønne redningspakker for å få fart på økonomien og
energiomstilling. Kriser fører sjelden til strukturelle endringer og
utslippene har en tendens til å gå opp igjen. Etter finanskrisen i
2009 etablerte EU et program for økonomisk støtte til
energiprosjekter. Programmet var rettet mot havvind, gass- og
elektrisitetsinfrastruktur og karbonfangst og -lagring.
Johanne Lehne, E3G
Lehne
er politisk rådgiver i klima-tankesmien E3G i Brussel.
"En stor krise
forandrer mye, men EU har kurs mot netto nullutslipp, og dette vil
fortsette. I rent praktisk forstand vil krisen antakelig føre til
forsinkelser i lovgivning og lansering av strategier knyttet til den
grønne given. I bredere forstand forandrer krisen selvsagt det
politiske rommet vi opererer i. Vi ser i sanntid hvor vanskelig det
er for politikere å fokusere på to kriser samtidig, og vi hører
også at noen politikere fra Sentral- og Øst-Europa bruker
anledningen til å prøve å sette bremsene på hele prosjektet.
Det er fortsatt for
tidlig å si sikkert, men det er ingen grunn til at kortsiktige
politiske tiltak skal få den grønne given til å spore av. EU har
avgitt en langsiktig forpliktelse til en fullstendig omstilling av
økonomien mot klimanøytralitet, og har satt klima i sentrum av
enhver reformdebatt. Den samme forpliktelsen bør bli med i
gjenoppbyggingsprosessen etter COVID-19 - den bør være et styrende
prinsipp for å utforme tiltak til å styrke økonomien og gjøre den
bedre i stand til å takle dette sjokket og andre som kommer i
fremtiden.
På veldig kort sikt må Kommisjonen fokusere på å håndtere krisen og hjelpe dem som trenger støtte til å komme gjennom den. På noen avgrensede områder, som støtte til fossil energi-selskaper, ønsker vi at støtten knyttes til betingelser om rask klimahandling fra selskapene når det økonomiske oppsvinget kommer og senere. Når det er sagt, er vi glad for kommentarer fra Kommisjonen om at den grønne given fortsatt har prioritet og at dette kortsiktige sjokket ikke har svekket forpliktelsen til prosjektet. Det vil være bra hvis de fortsetter å poengtere dette og signalisere hvordan de planlegger å bruke klimanøytralitet som rammeverk for det mer langsiktige svaret på krisen."
Mats Engström, Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps)
Engström er
seniorrådgiver i det statlige forskningsinstituttet Sieps. Han skrev
nylig et notat om EUs grønne giv.
"Tidsplanen for
den grønne given forsinkes, men hvis pandemikrisen er over innen et
år kan mye av ambisjonene fortsatt bli virkelighet hvis den
politiske viljen finnes. Gjenoppbygging av økonomien kan ha et grønt
preg. Derimot ville en mer langvarig finansiell og økonomisk krise i
pandemiens spor gjøre miljøarbeidet vanskeligere, særlig hvis
konfliktene innen eurogruppen øker. Det blir viktig å fortsette
samarbeidet EU-Kina under de nye forutsetningene. Kanskje kommer det
en ny president i USA etter valget?
Kommisjonen bør
fortsette arbeidet som planlagt, men hvis COP26 utsettes er det ingen
grunn til å prøve å presse frem en beslutning om økt
ambisjonsnivå for 2030 nå. Bedre å bruke kreftene på
gjennomarbeidede forslag om grønn gjenoppbygging av økonomien, for
eksempel på hvordan digitale løsninger som nå prøves ut, kan
erstatte transport og annen fysisk påvirkning av miljøet, og
hvordan investeringsprogrammer kan gjøres så grønne som mulig."
Paal Frisvold, Europeiskpolitikk.no
Frisvold er
ansvarlig redaktør for nettstedet Europeiskpolitikk.no.
Han har jobbet med EUs klima- og energipolitikk i en årrekke, bl.a.
for Bellona, Brusselkontoret og GeelmuydenKiese.
"Dersom dette går over innen de neste seks måneder, tror jeg
ikke det vil få noen praktiske konsekvenser for Kommisjonens evne
til fremdrift - fordi det nå er snakk om å utføre en rekke
konsekvensanalyser. Skulle det vare lenger, vil det kunne lamme EUs
beslutningsorganer - Rådet og Europaparlamentet - dersom ikke de
også finner digitale alternativ til å møtes fysisk.
Langt mer interessant er i hvilken grad det vil påvirke innholdet i
politikken. Denne skjellsettende krisen gjør noe med oss - i den
grad den stopper tiden og lar oss reflektere over livet vårt. Jeg
tror mange ønsker å benytte muligheten til å bla om - tenke i nye
baner, ta bedre vare på naturen og klima, hvor lokal og fornybar
energiproduksjon står i sentrum. Plukkes dette opp av politiske
partier vil det gi EUs grønne giv vind i seilene når den politiske
diskusjonen starter til høsten. På den annen side vil presset øke
for å gå tilbake til gamle synder - som kan generere inntekter på
kort sikt. Så her er det duket for økt polarisering og
konfrontasjon mellom 'gamle og nye' løsninger.
Kommisjonen har allerede presentert en rekke veikart innen klima,
sirkulærøkonomi, industri og digital. Biomangfold og jordbruk er
rundt hjørnet. Veikartene skal nå fylles med konkret politikk og
lovforslag. Det er et omfattende og tidkrevende arbeid. Faren er at
de fossile økonomiske interessene gis anledning til å legge press
på og utvanne tiltakene. Det er jeg veldig bekymret for. De har
enorme økonomiske ressurser. Derfor må vi være til stede i Brussel
og heve fanen for det grønne skiftet, som kan gi Kommisjonens Green
Deal politisk støtte."
