Velkommen til ekstrautgave av #EUklima i anledning to nyheter om EUs klimapolitikk.

Klimalov forplikter EU til netto null

Nyheten: EU får for første gang en egen klimalov. Sentrale punkter er 2030-målet og at EU som helhet skal nå netto nullutslipp innen 2050.

Bakgrunn: EU-parlamentet og medlemslandene i Rådet har forhandlet i flere måneder om de endelige formuleringene i loven. Parlamentet har fått gjennom noen endringer i forhold til utgangspunktet. Enighet ble nådd natt til onsdag om disse hovedpunktene:

I kommentarene etter enigheten har parlamentets forhandlingsteam, ledet av Jytte Guteland, hevdet at det reelle målet for 2030 nå blir 57 prosent inkludert opptak i skog og areal. Begrunnelsen er at dette blir effekten av å øke opptaket til over 300 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Men 57 prosent nevnes ikke av kommisjonen eller rådet, og uavhengige analytikere som forskeren Felix Schenuit går ikke god for det. "Vi må vente og se på lovteksten", skriver Schenuit på Twitter.

I EUs kvotemarked hilste aktørene enigheten velkommen med å sende prisen på utslipp til nye høyder – over 45 euro per tonn CO₂.

Hva skjer videre?Klimaloven må nå formelt vedtas av parlamentet i plenum og rådet før den trer i kraft.

Det store bildet: Parallelt med forhandlingene har EU-kommisjonen arbeidet videre med den store pakken av endringer i EUs klima- og energiregelverk som har fått navnet "Fit for 55". Det er ventet at lovforslagene presenteres i juni.

Vedtar taksonomi, men utsetter vanskelige valg om gass og kjernekraft

Nyheten: EU-kommisjonen slår fast kriteriene som avgjør om en investering ses som bærekraftig – kjent som taksonomien. Men gassens og kjernekraftens skjebne utsettes.

Bakgrunn: Taksonomien er EUs klassifiseringssystem for investeringer, som skal hjelpe med å styre kapital til den grønne omstillingen.

Prosessen med fastsettelse av kriteriene har vært svært konfliktfylt, med intens lobbyisme og offentlig debatt de siste månedene.

– Dette har ikke vært en lett jobb. Jeg skal være ærlig og si at ikke i noen annen sak har jeg sett et så stort spenn i meninger og tilnærminger, sa kommisjonens visepresident for økonomi Valdis Dombrovskis under presentasjonen i Brussel onsdag.

Kriteriene som nå er på plass, dekker nær 80 prosent av EUs klimagassutslipp. De avgjør to forhold: Om en aktivitet bidrar substansielt til at klimamålene nås. Og om en aktivitet gjør betydelig skade på klima- og miljømål.

Her er de viktigste nyhetene om taksonomien som Dombrovskis og finanskommissær Mairead McGuinness la frem onsdag:

Basert på lekkasjer underveis er kommisjonen blitt kritisert av sin egen rådgivende ekspertgruppe for å svekke de forskningsbaserte reglene. Under pressekonferansen hevdet McGuinness og Dombrovskis flere ganger at det vitenskapelige grunnlaget ikke er rokket ved. Dette blir nok et springende punkt i den videre debatten. Leder for ekspertgruppen, Nathan Fabian, lover å granske de nå publiserte kriteriene nøye for å se om kommisjonen holder det den lover.

Hva skjer videre? Taksonomikriteriene blir formelt vedtatt av kommisjonen i slutten av mai som en delegert rettsakt. EU-parlamentet og rådet har etter det fire måneder på seg til å komme med innvendinger (en periode som kan utvides med to måneder). Hvis de ikke gjør det, trer reglene i kraft. For sektorene som ikke er inkludert, kommer det altså regler i andre halvår.

Generelt gjelder at taksonomikriteriene er et "levende dokument" som vil bli oppdatert fortløpende i tråd med utvikling i forskningsresultater og teknologi.

Det store bildet: Kommisjonen la samtidig frem forslag til endring av direktivet om selskapers rapportering av bærekraft (Corporate Sustainability Reporting Directive). Målet er å forbedre reglene og løfte dem opp på nivå med reglene for finansiell rapportering, sa Dombrovskis.

Det tredje initiativet fra kommisjonen på samme felt onsdag var seks rettsakter som tar for seg hvordan finanssektoren – rådgivere, forvaltere, forsikringsselskaper – inkluderer bærekraft i sine prosedyrer og i rådene de gir kunder.

Vil du gå dypere? Last ned de offisielle dokumentene om taksonomien, inkludert tillegg. Last ned meddelelse om alle initiativene som ble presentert onsdag.

Tysk forfatningsdomstol gir grønt lys for gjenreisingsfondet

Tyskland godkjenner EUs gjenreisingsfond etter koronapandemien. NextGenerationEU på 750 milliarder kroner skal finansieres ved låneopptak i finansmarkedene, og minst 37 prosent av pengene skal gå til klimaformål. Forfatningsdomstolen har nå avvist en klage mot ordningen. Når alle 27 land har godkjent fondet, kan EU-kommisjonen ta opp lån og utbetalingene begynne.

Den norske regjeringen om EUs grønne giv

Den norske regjeringen har gjentatte ganger gitt støtte til EUs grønne giv (Green Deal). Tirsdag la regjeringen frem et posisjonsnotat med norske synspunkter på de ulike aspektene ved den grønne given – i ikke mindre enn 71 punkter.