Timchenko er klar på at planleggingen for fredstidens ukrainske energisystem må begynne nå. Målet er 30 gigawatt (GW) fornybar energi i 2030, hvorav halvparten kan brukes til eksport av kraft og grønt hydrogen.
EUs klimasjef Frans Timmermans besøkte Kyiv i begynnelsen av januar, og forsikret om at EU vil integrere Ukraina i den grønne given.
– Vår felles forpliktelse om å gjenoppbygge Ukrainas energisystem med mer fornybar, mer effektiv energibruk og grønt hydrogen er et sterkt signal til investorer. Alt dette vil hjelpe Ukraina med å tiltrekke seg investeringer til energisystemet når det gjenoppbygger landet, sa Timmermans til Interfax-Ukraine.
Hva skjer videre? EU og Ukraina avholder toppmøte i Kyiv 3. februar. EU stiller med både kommisjonens leder Ursula von der Leyen og et flertall av kommissærene, rådspresident Charles Michel og utenriksansvarlig Josep Borrell. En intensjonserklæring om biogass/fornybare gasser kan bli undertegnet, skriver Radio Free Europe.
Nyheten: Sverige skal lose EUs 2030-pakke i havn. Nesten all den skjerpede klimapolitikken er EØS-relevant.
Bakgrunn: I Energi og Klima har vi fulgt prosessen tett siden EU-kommisjonen la frem sine mange forslag, kalt Fit for 55, sommeren 2021. Etter en spurt i høst er det meste av pakken vedtatt.
Sverige overtok formannskapet i EU ved årsskiftet. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask om seks klimafloker svenskene skal løse.
Hva skjer videre? Pakken skal sikre at EU klarer målet om 55 prosent kutt i klimagassutslipp i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Men det fordrer at alle lover og regler gjennomføres – tiden er knapp og oppgaven stor. Implementering blir et nøkkelord de neste månedene og årene.
Hva med Norge? Norge er bundet til klimaregelverket gjennom EØS-avtalen. Og Norge vil nå eget klimamål gjennom klimaavtalen med EU. Fit for 55 og klimaavtalen blir en prioritert sak i 2023, skriver Klima- og miljødepartementet (KLD) i et notat. «I 2023 vil Norge innlede en formell dialog med EU om, og eventuelt på hvilke vilkår, de ulike delene av av det reviderte klimaregelverket skal gjøres gjeldende for Norge», skriver KLD.
- Se også: Halvårsrapport om klima og miljø høsten 2022 fra miljørådene Tom O. Johnsen og Birthe Ivars ved den norske EU-delegasjonen i Brussel. Faktatung gjennomgang av de mange lovforslagene EU-institusjonene forhandlet om i løpet av høsten.
- Klimamål på høring:KLD har sendt ut på høring forslag til endring av klimaloven med det oppdaterte klimamålet som Norge sendte til FN i høst – og som altså skal gjennomføres i samarbeid med EU. Høringsfrist: 28. februar.
Nyheten: Amerikanske politikere frister europeiske selskaper med grønn støtte.
Bakgrunn: Utdelingen av Joe Bidens massive klimasubsidier skal begynne. Amerikanske politikere, som guvernøren av Michigan, har vært på turne i Europa for å lokke selskaper til å investere, melder FT.
På et ekstraordinært toppmøte 9.-10. februar skal EU-toppene diskutere hvordan de skal svare på utfordringen. Frankrike og Tyskland, som har strevd med parforholdet sitt i det siste, gjør forsøk på forsoning.
Nyheten:Et forslag om reform av det europeiske strømmarkedet er ventet fra EU-kommisjonen i første kvartal, trolig i mars.
Bakgrunn:Dragkampene er i gang mellom EU-land og mellom nærings- og forbrukerinteresser. I potten ligger et kraftmarked som ble utformet over mange år, og det mangler ikke på advarsler mot å gjøre drastiske endringer.
Ett forslag fra Spania tar sikte på å både sikre forbrukere mer forutsigbarhet og lavere priser, men også fikse annen markedssvikt som forslagsstillerne mener dagens system lider under. Energi og Klima har intervjuet Natalia Fabra, som har vært sentral i arbeidet med forslaget.
Hva skjer videre? EU-kommisjonen ber i første omgang om innspill i en høringsrunde med kort frist.
Vil du gå dypere?Notatet «Håndbok til energidebatten» fra Norsk klimastiftelse leverer en tilgjengelig beskrivelse av dagens kraftsystem og -marked.
Denne gang har vi laget en lengre versjon av kalenderen som inkluderer det vi nå kjenner til av planlagte lovforslag, møter med mer i første halvår.
26. januar: Frokostmøte kl. 08–10 (fysisk i Oslo og digitalt): President Bidens gigantiske klimapakke: Er Inflation Reduction Act en gamechanger for grønn omstilling?, NHO.
28.-29. januar: Andre runde i presidentvalget i Tsjekkia, der Andrej Babiš og Petr Pavel er kandidatene.
30. januar: Brussel: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.
3. februar: Kyiv: Toppmøte mellom EU og Ukraina.
9.-10. februar: Brussel: Ekstraordinært møte i Det europeiske råd (EU-toppmøte).
14. februar: Brussel: EU-kommisjonen presenterer forslag om standarder for utslipp av CO₂ fra tungtransport. Les artikkel: Norge ber EU raske på med CO₂-krav til tungtransport.
27.-28. februar: Stockholm: Uformelt møte mellom EUs transport- og energiministre. Tema: Fremtiden for energi og transport. Mulig norsk deltakelse.
27.-28. februar: Brussel: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.
28. februar: Interesseorganisasjonen Wind Europe legger frem rapport om vindkraft i Europa 2022 og utsyn for de neste fem årene.
5. mars: Parlamentsvalg i Estland.
8. mars: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag om lov om råmaterialer som er kritiske for det grønne og digitale skiftet.
16. mars: Brussel: EUs miljøministre møtes.
20.-21. mars: Brussel: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.
22. mars: Brussel: EU-kommisjonen legger frem en «forbrukerpakke». Forslag om regler for å hindre grønnvasking i markedsføring (for eksempel villedende påstander om at et produkt er klimanøytralt). Også forslag om å fremme «retten til reparasjon» og gjenbruk.
23.-24. mars: Brussel: Det europeiske råd (EU-toppmøte).
2. april: Parlamentsvalg i Finland.
18.-19. april: Stockholm: Uformelt møte mellom EUs miljøministre. Mulig norsk deltakelse.
24.-25. april: Luxembourg: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.
25.-27. april: København: Wind Europes årskonferanse.
17. mai: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag om en europeisk hydrogenbank som skal bidra til mer finansiering av et hydrogenmarked.
30. mai: Brussel: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.
1. juni: Luxembourg: EUs transportministre møtes.
7. juni: Brussel: EU-kommisjonen legger frem flere forslag om bærekraftige matsystemer og ressursbruk:
- Soil Health Law
- Regulation on plants produced by new genomic techniques
- Revision of food waste and textiles aspects of the EU waste framework Directive
- Revision of legislation on seeds and other plant and forest reproductive material
11.-13. juni: Stockholm: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.
19. juni: Luxembourg: EUs energiministre møtes.
20. juni: Luxembourg: EUs miljøministre møtes.
21. juni: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag om en grønn transportpakke og tiltak for «digital mobilitet».
29.-30. juni: Brussel: Det europeiske råd (EU-toppmøte).
30. juni: Frist for medlemslandene i EU om å sende inn oppdaterte nasjonale energi- og klimaplaner til EU-kommisjonen.
Kilder: Clean Energy Wire, EU-kommisjonen, Europaparlamentet, EUs ministerråd
Nyheten:Nå kommer neste fase i klimapolitikken: Forslag til EUs 2040-mål nærmer seg. Karbonfjerning vil spille en rolle etter 2030.
Bakgrunn:EUs klimalov fastslår at EU-kommisjonen må foreslå klimamål for 2040 innen første halvår av 2024. Samtidig skal det legges frem et utslippsbudsjett for perioden 2030-50. Innen 2050 skal EU nå netto nullutslipp.
EUs uavhengige klimaråd bestående av 15 forskere har nå gitt sine foreløpige anbefalinger til kommisjonen. Blant disse er å vurdere hva som er EUs rimelige bidrag til utslippskutt under Paris-avtalen.
Hva skjer videre?EU-kommisjonen vil gjennomføre modellstudier og ha offentlig høring underveis i prosessen.
Karbonfjerning kommer:En ny type klimapolitikk som blir gradvis viktigere etter 2030, er tiltak for å fjerne karbon fra atmosfæren. Les vårt intervju med forsker Felix Schenuit: Karbonfjerning er i kjernen av EUs grønne giv, sier forsker – men det finnes fallgruver.
Norge – mer ennbareen bensinstasjonfor EU? Et nytt politikknotat fra forsker Kacper Szulecki ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt drøfter Norges rolle for EUs grønne giv, og spesifikt for EUs forsøk på å nå «grønn strategisk autonomi.»
Sterk vind:Det ble installert 15 gigawatt (GW) ny vindkraft i EU i 2022, viser tall fra Wind Europe. Det er en økning på en tredjedel fra året før. 90 prosent av den nye vindkraften var landbasert. Tyskland, Sverige og Finland installerte mest, fulgt av Spania og Frankrike. Økningen kom til tross for en rekke utfordringer for bransjen: Langdryge konsesjonsprosesser, forvirring om regler for kraftmarkedet og problemer i verdikjedene grunnet bl.a. den høye inflasjonen.
Mindre andel fornybaritransport: Andelen fornybar energi i transportsektoren i EU var 9,1 prosent i 2021, en nedgang fra 10,3 prosent i 2020. Målet for 2030 er 14 prosent, så mye arbeid gjenstår, skriver Eurostat. Variasjonene er store: Sverige toppet med en andel på 30,4 prosent, mens Finland fulgte med 20,5 prosent. Norge var også på drøyt 20 prosent i 2021.
Øker havvindambisjon: EU-landene vil nesten doble ambisjonen om å bygge ut havvind innen 2030, fra en kapasitet på 60 gigawatt (GW) i EU-strategien som ble lagt frem i 2020, til 111 GW. Kapasiteten skal så ifølge ambisjonene øke til 317 GW i 2050. ENTSO-E, den europeiske sammenslutningen av nettselskaper, skal nå utarbeide forslag om strategiske planer for utvikling av energi-infrastruktur offshore. Et eksempel på store ambisjoner er Ørsteds planer om storstilt utbygging av havvind i svenske farvann mot 2029 og inn på 2030-tallet.
Gjør plass for grønn gass: Grønn biogass skal fortrenge «svart» naturgass i det danske gass-systemet. Nye anlegg skal gjøre det mulig å transportere lokalt produsert biogass i gassrørledningsnettet i situasjoner hvor det produseres mer enn det som kan forbrukes lokalt. Dermed forhindres at produsentene må redusere produksjonen eller til og med brenne overskuddsgass.
Større utslippskutt med fartsgrense: Innføring av en fartsgrense på 120 km/t på Autobahn kan føre til større reduksjoner av klimagassutslipp enn før antatt. Ifølge en ny rapport kan 6,7 millioner tonn CO₂ spares inn på denne måten, istedenfor 2,6 millioner tonn som en tidligere studie viste. Tyskland trenger sårt å kutte utslipp i transportsektoren, og dette er et «billig» tiltak. Men FDP, som har samferdselsministeren, avviser fortsatt bestemt fartsgrense.
Nyheten:Det ville være for drøyt å si at alt går på skinner, men det er i hvert fall spennende tegn til bedre nattog-tilbud i Europa (men nattog sørover fra Oslo lar stadig vente på seg ...)
Stockholm-Berlin: I høst skrev vi om SJs nye nattog fra Stockholm til Hamburg. Fra 31. mars forlenges ruten til Berlin, melder nyhetsbrevet Zugpost. Det er start i Berlin 18.57 med ankomst Stockholm 09.55. Motsatt vei forlater toget Stockholm 17.34 og når Berlin 09.00.
Brussel-Berlin: Det splitter nye tilbudet European Sleeper har premiere på sin nattogrute Brussel-Amsterdam-Berlin 25. mai. Det er avgang tre ganger i uken og planer om å forlenge til Dresden og Praha.
Paris-Berlin: Også her er det duket for nattogforbindelse fra neste år, kunngjorde selveste Emmanuel Macron og Olaf Scholz under feiringen av 60-årsdagen for vennskapstraktaten mellom Frankrike og Tyskland (Elysee-traktaten) i helgen. Det planlegges dessuten en direkte lyntogrute mellom hovedstedene som også skal rulles i gang i 2024.
Finsk søvn:De finske statsbanene VR har presentert nye sovevogner for nattogruter fra Helsinki til Lappland – her er det bare å kikke misunnelig på bildene.
