Grønn kurs, mørke skyer

Med nye beslutninger i parlamentet og rådet holder EU god fart på den grønne omstillingen. Men varsellampene blinker rødt før høsten og vinteren – gassknapphet og skyhøye energipriser truer.

Siste utgave før sommerferien av nyhetsbrevet Europas grønne skifte.

EU mot 2030: Rådet og parlamentet finner sine forhandlingsposisjoner

Nyheten: De klarte det. Denne uken snakket EUs miljø- og energiministre seg frem til en felles linje i Fit for 55-sakene – lovendringene som skal gjøre EU i stand til å nå klimamålet for 2030. Dermed kan forhandlingene med Europaparlamentet begynne etter sommerferien.

Bakgrunn: Noen dager tidligere klarte et bredt flertall i parlamentet på sin side på andre forsøk å enes om en holdning til mange av de klima- og energipolitiske forslagene fra EU-kommisjonen.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Dette betyr at EUs lovgivende institusjoner har klart å holde et respektabelt – men også nødvendig – tempo i prosessen til nå. Verken pandemien eller krigen i Ukraina har satt EUs klimapolitikk på vent, konstaterer Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask i vår rykende ferske podkast.

– Det er helt riktig å si at krigen og alle de problemene man nå har hatt, med bortfall av russisk gass, har ikke svekket EUs arbeid med Fit for 55, sier Ask i samtale med podkastvert Kirsten Øystese.

Den store oversikten: Hva er det så rådet (medlemslandene) og parlamentet har blitt enige om, hver på sin kant? Vår oversiktsartikkel oppsummerer vedtakene og sammenligner posisjonene som de to institusjonene tar med seg inn i de videre forhandlingene. Her er en smakebit:

  • Kvotemarkedet I: Rådet vil at sektorene i kvotemarkedet skal kutte utslippene med 61 prosent i 2030 sammenlignet med 2005-nivået. Parlamentet vil øke til 63 prosent og ha en raskere utfasing av industriens gratiskvoter. Skipsfart blir del av kvotemarkedet.
  • Kvotemarkedet II: Begge institusjoner sier ja til å opprette et eget kvotemarked for bygg og veitransport.
  • Karbontoll (CBAM): Her spriker posisjonene – parlamentet vil gå raskere til verks med innføringen.
  • Fornybar: Rådet vil øke EUs fornybarandel av totalt energiforbruk til 40 prosent. Parlamentet vil øke den til 45 prosent, i tråd med hva kommisjonen nylig gikk inn for i Repower EU-planen.

Hva skjer videre? Det franske EU-formannskapet får skryt for å ha loset rådet frem til en enighet. Nå blir det opp til Tsjekkia å føre prosessen videre med trilog-forhandlinger mellom parlamentet, rådet og kommisjonen. Dersom de ikke kommer i mål i høst, blir innspurten Sveriges jobb. Svenskene overtar formannskapet 1. januar.

Termostater og varmepumper er nå storpolitikk

Nyheten: Europa forbereder seg på rasjonering av gass utover høsten. Nå teller hver eneste sparte kilowattime – og Joe Biden diskuterer termostater med Ursula von der Leyen.

Bakgrunn: Under G7-møtet i Bayern denne uken var europeisk energisikkerhet et opplagt tema. I en erklæring beskriver USAs president og EU-kommisjonens leder hvordan en egen “task force” jobber med å sikre Europa mer amerikansk flytende naturgass (LNG), men også tiltak som er mer i tråd med klimapolitikken. De to oppfordrer EUs medlemsland og bedrifter i USA og EU om å jobbe for at minst 1,5 millioner energisparende smarte termostater installeres i europeiske husholdninger i år.

Krisetegnene er mange og illevarslende:

Hva skjer videre? Tyskland er utsatt – energiintensiv industri kan bli nødt til å redusere aktiviteten, og det er ikke gjort i en håndvending å skifte ut gassfyringsanleggene som holder flertallet av tyskere varme om vinteren.

En omfattende kampanje, utformet i samarbeid med organisasjoner fra kommunesektoren, miljø, sosial og næringsliv, er satt i gang for å få folk til å spare energi. Det går knapt en dag uten en appell fra klima- og økonomiminister Robert Habeck om å spare, spare, spare. Onsdag denne uken ble det avholdt eget “varmepumpetoppmøte” der det var enighet om at Tyskland kan klare å installere en halv million varmepumper per år fra 2024.

Også i Danmark er det økende interesse for energisparetiltak, og Energistyrelsen har lansert en ny kampanje kalt “Én ting er sikkert. Og det er grønt”. Men hvor blir det av den norske energisparekampanjen?

Norge og EU: Temposkifte?

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. De siste ukene har vært hektiske og innholdsrike:

Strategisk rolle: Olje, gass, Repower EU og klimamålene

EU vil at Norge trapper opp investering i olje og gass: EU støtter Norges fortsatte leting og investeringer for å forsyne det europeiske markedet med olje og gass. Det står i en felles erklæring mellom EU og Norge som ble lagt frem etter et møte mellom olje- og energiminister Terje Aasland, klimakommissær Frans Timmermans og energikommissær Kadri Simson i Brussel 23. juni. Timmermans bedyret at budskapet ikke står i motsetning til EUs klimamål og grønne giv.

– Norge og EU er enig om én ting, nemlig klimanøytralitet i 2050. Alt vi gjør er innenfor rammen av en dekarbonisering av økonomien og sikre at vi ikke har utslipp lenger, sa han.

EU-eksperten Georg Riekeles: EØS-avtalen er ikke nok for å henge med i Europas grønne skifte: Riekeles er assisterende direktør i tankesmien European Policy Centre. Norge bør la seg inspirere av handels- og teknologiplattformen som EU og USA har laget for å få til et grønt industripartnerskap med EU, sier han i intervju med Energi og Klima: – Verden er ikke “flat” med åpne markeder og like regler for alle, slik vi trodde i 1994. Det fordrer en strategisk stat og ikke minst et nærmere samarbeid med EU, sier Riekeles.

Støre-regjeringen sender Repower EU-pakken på høring: Skal Norge slutte seg til EUs regler om hurtigbehandling av konsesjoner for vindkraft og solkraft? Skal vi påby solpanel på alle nybygg? Dette er noen av de EU-forslagene som regjeringen nå har sendt ut på høring. Høringsfrist: 8. august.

  • Les også: Norsk klimaspagat blir en mer slitsom øvelse: Nye forskningsartikler i tidsskriftet Internasjonal Politikk viser at det grønne skiftet knytter Norge tettere til Europa, med økt konfliktnivå som konsekvens. Den norske klima-utenrikspolitikken endres: Skillet mellom Norge som oljeprodusent og klimaforkjemper brytes ned.

Vindkraft: Konsesjonsbehandling og havvindplaner

Aasland skeptisk til EU-forslag om hurtigbehandling av vindkraft: Olje- og energiminister Terje Aasland er ikke begeistret for EU-kommisjonens forslag om hastebehandling av vindkraftkonsesjoner. Men han innrømmer at man i Norge kan effektivisere behandlingen.

Støre forsikrer EU om at de skal få havvind fra Norge: Norge ser frem til å utvikle et juridisk rammeverk og infrastruktur for å sende norsk kraft fra havvind til EU, skriver statsminister Jonas Gahr Støre i et brev til EU.

Industri – karbontoll og grønne satsinger

EUs innføring av karbontoll kan gi dramatisk karbonlekkasje og økte CO₂-utslipp, frykter Hydro: CO2-utslippene fra verdens aluminiumsindustri har økt med omkring 10 millioner tonn i år. Grunnen er at produksjon flyttes fra Europa til særlig land i Asia, viser en beregning fra European Aluminium.

Norge og EU diskuterer hva som skal til for å starte norsk magnesiumproduksjon: I forhandlingene om et grønt industripartnerskap har Norge og EU-kommisjonen drøftet hva som skal til for at det igjen kan produseres magnesium i stor stil i Europa.

EU bøyer av i striden om norsk vannkraft til grønt hydrogen: EU åpner for at norsk vannkraft kan brukes til å lage grønt hydrogen.

  • Forsterket samarbeid: Norge og EU la 27. juni frem en felles erklæring om samarbeid om batterier og råvarer. Blant annet skal Norge få delta i ministerrådsmøtene for EU-prosjektet Den europeiske batterialliansen. Industriaktører skal undersøke muligheten for prosjekter innen råvarer og batteri.

EØS-kontingenten

Milliarder i spill når Norge og EU skal enes om EØS-kontingenten: 28 milliarder kroner de siste syv årene, har Norge, Island og Liechtenstein betalt for EØS-avtalen. Norge har betalt nesten alt, og nå kan det bli dyrere.

– Kanskje den grønneste weekend i Danmarks historie

Nyheten: På få dager har Folketinget fattet en rekke vedtak som setter fart på den grønne omstillingen.

Bakgrunn: “Politisk set har det været den måske grønneste weekend i danmarkshistorien”, skriver Information om vedtakene i det danske parlamentet 24. og 25. juni.

  • Grønn skattereform: En ny og mer enhetlig CO₂-avgift skal fases inn fra 2025 frem mot 2030, da den skal være på 750 kroner per tonn for bedrifter i sektorer utenfor EUs kvotemarked, og 375 kr/tonn for kvotepliktige bedrifter. Samlet skal avtalen sikre et kutt på 4,3 millioner tonn CO₂ i 2030. Det settes også av 7 milliarder kroner til et omstillingsfond.
  • Grønne investeringer: 53,5 milliarder kroner settes av frem til 2040 til investeringer i grønn omstilling.
  • Grønne avtaler om gass og vind: All oppvarming med gass i danske hjem skal fases ut innen 2035. All gass i Danmark skal være grønn biogass senest i 2030. Innen 2030 skal det bygges ytterligere 4 GW havvind, og på land fire ganger så mange vindmøller og solceller som i dag, også innen 2030.

Information peker på at det står brede politiske flertall bak vedtakene. Partiene på midten har rykket sammen og skapt politisk ro om det danske klimamålet på 70 prosent utslippskutt innen 2030, skriver avisen.

Vil du gå dypere? Dansk strategi: Mandag Morgen skriver om hvordan EU og Danmark har sementert en grønn sikkerhetspolitisk kurs etter Russlands invasjon av Ukraina: “Både Frederiksen og von der Leyen har begge gjort energipolitikken og den grønne omstilling til centrale værktøjer i sikkerhedspolitikken.”

Vil sette i stand ødelagt natur og bruke mindre kjemiske plantevernmidler

Nyheten: Naturen i Europa er i dårlig forfatning. EU-kommisjonen vil hjelpe med en egen lov om restaurering av natur og skjerping av reglene for bruk av pesticider.

Bakgrunn: Forslagene er en oppfølging av strategien om biologisk mangfold som kommisjonen la frem i fjor – som del av den grønne given.

  • Natur-restaurering: Tidligere rapporter har vist at alle økosystemer i Europa er under press, og at 80 prosent av habitater – leveområder – er i dårlig forfatning. Den nye loven skal stille bindende krav til hvert medlemsland om restaurering av natur i ulike økosystemer. Målet er at 20 prosent av EUs land- og sjøareal er dekket av tiltak innen 2030. Ifølge Kommisjonens analyse gir hver euro investert 8 til 38 euro igjen i forbedrede økosystemtjenester knyttet til matsikkerhet, utslippskutt og folkehelse. Forslaget er merket som EØS-relevant.
  • Kjemiske plantevernmidler: Bindende mål i EU og på nasjonalt nivå om å halvere bruken av kjemiske plantevernmidler innen 2030. Alle plantevernmidler blir forbudt i grønne byområder som parker, lekeplasser, skoler m.m. Kommisjonen vil endre et eksisterende direktiv til en forordning (som blir automatisk gjeldende i alle EU-land). Det nåværende direktivet om bærekraftig bruk av plantevernmidler er tatt inn i norsk lov.

Stille død: Journalistkollektivet Investigate Europe har gjort en meget lesverdig, omfattende granskning av Europas problemer med plantevernmidler, insektdød og krise for biologisk mangfold. Flere av artiklene er publisert på norsk i Dagsavisen.

Hva skjer videre? Lovforslagene skal nå behandles av Europaparlamentet og Rådet (medlemslandene). PS: Det norske Klima- og miljødepartementet oppnevnte sist uke et naturrisikoutvalg ledet av førsteamanuensis Aksel Mjøs.

Vil du gå dypere? Hvordan henger klimaendringer og tap av biologisk mangfold sammen, og hva slags løsninger svarer på begge utfordringer? Carbon Brief med sedvanlig grundig faktasak.

Nye data: Mer kjøling trengs

Mindre oppvarming, mer kjøling: Behovet for å varme opp en bolig i EU-land har blitt redusert, mens det er mer behov for kjøling enn tidligere, viser tall og kart fra Eurostat.

Mer fossilt CO₂: Utslipp av CO₂ fra forbrenning av fossil energi i EU økte med 6,3 prosent i 2021 sammenlignet med 2020. Økningen var størst i Bulgaria, Estland og Slovakia.

Nytt siden forrige utgave

Grønt og digitalt hånd i hånd? Ny “perspektivmelding” for EU: Den grønne og den digitale omstillingen i Europa kan støtte hverandre, ifølge EU-kommisjonens nye strategiske fremtidsanalyse (eller perspektivmelding), som ble lagt frem 29. juni. Rapporten peker på at digital omstilling er nødvendig for å nå målet om klimanøytralitet i 2050. Samtidig er det spenninger mellom de to omstillingsprosessene: Mer digitalisering kan gi økt energiforbruk hvis digitale teknologier ikke blir mer energieffektive. Det er også fare for at mer elektronisk avfall blir produsert, med større miljøproblemer som følge.

Nedslående britisk løypemelding: Storbritannia har ambisiøse mål om å nå netto nullutslipp. Nå er politiske tiltak på plass, men så langt ligger få sektorer an til å levere på målene, skriver den britiske regjeringens klimaråd Committee on Climate Change i en ny rapport.

Nye regler for rapportering på bærekraft: EU-parlamentet og Rådet er enige om nye regler for hvordan alle store selskaper og alle børsnoterte selskaper skal rapportere om bærekraft (CSRD-direktivet). Regelverket inngår i EUs plan for bærekraftig finans, som du kan lese mer om bakgrunnen for her.

Nullutslipp fra Europas kraftsystem i 2035: Europa kan kutte utslippene fra kraftproduksjon til nær null innen 2035, viser en ny rapport fra tankesmien Ember. Les mer om rapporten i nyhetsbrevet Fem på fredag.

For lite EU-penger til klima: Minst 20 prosent av EUs budsjett for 2014-20 skulle gå til klimaformål. 216 milliarder euro ble rapportert brukt til klima, men dette er en overrapportering på minst 72 milliarder euro, skriver EUs revisjonsorgan i en rapport.

Polen får koronamilliarder: EUs ministerråd har gitt grønt lys for at Polen kan motta 35,4 milliarder euro i tilskudd og lån fra EUs gjenoppbyggingsfond etter koronapandemien (Next Generation EU). Polen vil bruke drøyt 40 prosent av midlene til tiltak som støtter klimaformål. Midlene var blitt holdt tilbake grunnet striden om den polske regjeringens svekkelse av rettsstaten.

Finsk forsvar mot vindkraft: Det finske forsvaret advarer mot flere vindkraftprosjekter i Øst-Finland. Anleggene kan forstyrre radarovervåkningen av den 1300 kilometer lange grensen mot Russland.

Bauhaus-festival: Den første festivalen for New European Bauhaus er nylig avholdt, med presentasjoner og debatter. Målet med prosjektet er å gi EUs grønne giv en estetisk innramming og sosial og kulturell nivåheving.

På dagsordenen fremover

1. juli: Tsjekkia tar over formannskapet i EUs ministerråd.

4.-7. juli: Strasbourg: Europaparlamentet stemmer over om atomkraft og gass skal inkluderes i EUs taksonomi over bærekraftige aktiviteter.

5. juli: Offshore wind: the green energy panacea with some hurdles, konferanse. Kan følges på nett.

12.-14. juli: Uformelt møte for EUs miljøministre. Norge er invitert.