- Fornybardirektivet: På overtid stoppet Frankrike og flere andre land godkjenningen av EUs nye fornybarmål.
- Skaper uro: Tyskland krevde omkamp om forbudet mot forbrenningsmotorer fra 2035.
- Senke farten: Frankrikes president Emmanuel Macron og andre ledere vil senke tempoet i den grønne omstillingen.
- Natur og landbruk: Loven om restaurering av natur og et forslag om å kutte i kjemiske plantevernmidler møtes med stor motstand i Europaparlamentet.
- Tysk oppvarming: Et lovforslag som vil stoppe eller bremse nye olje- og gassfyranlegg i tyske boliger fra 2024, har skapt krisetilstander i den tyske regjeringen. Forhandlinger om et kompromiss pågår.
Energi og Klimas ansvarlige redaktør Anders Bjartnes analyserer situasjonen i siste utgave av nyhetsbrevet Klimalederen.
Det store bildet: I et intervju medTable Media kritiserer Frans Timmermans den konservative partigruppen: Fra begynnelsen av Ursula von der Leyens kommisjonsperiode i 2019 hadde kommisjonen en enighet med EPP om den grønne given. «Nå, når valget rykker nærmere, inngår de allianser med ekstreme høyrepartier i Sør- og Nord-Europa,» sier Timmermans.
Før kommisjonens periode går ut neste år, vil den presentere forslag til klimapolitikk mot 2040.
«Jeg mener at den grønne given, klimakrise og faren for økologisk sammenbrudd må bli gjenstand for en europeisk valgkamp. Disse krisene lar seg ikke løse med en femårig grønn giv. Jeg vil at alle sier klart hvor de står,» sier Timmermans.
Den grønne europaparlamentarikeren Michael Bloss mener vi er vitne til en «fossil allianse» fra Macron til ytre høyre, som forsøker å svekke von der Leyen og den grønne given.
EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:
For lite slakteavfall i EU til å dekke behovet for biodrivstoff: Det finnes ikke nok slakteavfall eller dyrefett til å nå EUs mål om en tredobling av biodrivstoff-bruken frem til 2030. Norge importerer store mengder slakteavfall og fett fra USA og Kina for å dekke behovet for biodrivstoff.
Norsk eksportstøtte brukes til å sikre gassalg til EU: Eksportfinansiering Norge hjelper gasskjøpere i EU med å inngå avtaler om å kjøpe norsk gass via EUs energiplattform. Den norske institusjonen er den eneste utenfor EU som tilbyr slike garantier.
Industripartnerskap mellom Norge og EU forsinket – først klart til sommeren: Norge og EU har lenge forhandlet om et strategisk partnerskap om bærekraftige råmaterialer og batterier. Statssekretær Odd Steinar Åfar Viseth i Næringsdepartementet skriver at de tar sikte på å avslutte prosessen før sommeren.
Mange treff for EUs datingtjeneste for gassmarkedet: EUs svar på «tinder for gassmarkedet» har matchet 77 kjøpere av gass med 25 selgere. De som har funnet hverandre, forhandler nå totalt om rundt 11 milliarder kubikkmeter gass.
EU vil ha milliarder fra Norge – men partene klarer ikke en gang å bli enige om å møtes: Forhandlingene om Norges EØS-kontingent står i stampe. Penger til grønn omstilling er et av Norges prioriterte områder.
Energiselskaper ber EU anerkjenne vannkraftens plass i det grønne skiftet: Ti europeiske vannkraftselskaper går sammen for å presse EU til å gi bedre rammevilkår for å oppgradere og bygge ut mer vannkraft. Statkraft er med i alliansen.
NVE er bekymret fordi magasinkraft ikke er med i EUs nye støtteregler: EU-kommisjonens forslag til reform av EUs strømmarked skaper utfordringer for den norske vannkraften. NVE viser til at vannkraft med magasinkapasitet hverken er inkludert i støtteordninger for ny fornybar kraftproduksjon eller i støtteordninger som gjelder lagring.
Nyheten: Mens utbygging av vind på land har stoppet opp i Norge og England, har ukrainske DTEK det siste året ferdigstilt en vindpark med 19 turbiner på til sammen 114 MW – 100 kilometer fra frontlinjen i sør.
Bakgrunn: Utbyggingen av vindparken i Mykolaiv-regionen var så vidt i gang da Russland invaderte i februar 2022. Prosjektet ble først utsatt, men så gjenopptatt i fjor sommer. Anlegget består av 6 MW turbiner fra Vestas. Arbeiderne har tilbrakt over 300 timer i bomberom siden august, men klarte likevel nylig å ferdigstille første fase av prosjektet. Planen er å utvide det til 500 MW.
En fordel med vindkraftverk sammenlignet med alternativer, er at de er vanskeligere å sette ut av spill. «Det er den mest lønnsomme, og som vi vet nå, den sikreste energitypen,» sier DTEK-sjef Maksym Timchenko til New York Times. Turbinene står langt fra hverandre, og for å ødelegge alle måtte russerne ofret flere titalls missiler.
I Norge ble det i 2022 bare bygd ut 9 MW landbasert vindkraft i ett anlegg, viser NVEs oversikt – Dønnesfjord vindpark i Finnmark. I år er ingen nye anlegg under bygging, opplyser Fornybar Norge.
I England er bare to turbiner ferdigstilt siden Russland startet sin angrepskrig mot Ukraina, skriver Guardian.
Hvordan skal EU svare på «IRA»? EUs konkurranseevne i forhold til USA i nøkkelsektorene batteri, elbil, vind, sol og hydrogen er tema for et politikknotat fra Jacques Delors Centre/Hertie School. Joe Bidens klimasatsing i «Inflation Reduction Act» fordrer at EU prioriterer sektorer der unionen har en realistisk sjanse til å konkurrere globalt, mener forfatterne. Og de peker på behovet for felles finansiering av grønn industri. Også Bruegel argumenterer for at politiske initiativer må baseres på grundige analyser av verdikjeden i hver enkelt sektor.
Hva nå for energiintensiv industri? Skal EU ta konsekvensen av høye energipriser og akseptere at energiintensiv industri flytter ut, spør Bruegel i et politikknotat. Forfatterne fra Brussel-tankesmien tar til orde for en blanding av virkemidler, der subsidier for å redde eksisterende energiintensiv industri bare gis der det er særlig gode grunner til det.
Tapetsererpallen: Kullkraftverk legger beslag på de ti første plassene på listen over hvilke enkeltanlegg som slipper ut mest CO₂ i EU (pluss EØS og Sveits), skriver Ember. Dette gjelder anlegg som er inkludert i EUs kvotesystem (ETS). Brunkullkraftverket Belchatow i Polen topper med 35 millioner tonn CO₂ i 2022. Seks tyske kullkraftverk er på topp 10-listen. De ti «verste» anleggene står for 13 prosent av alle utslippene i kvotesystemet. Utslippene fra kraftsektoren økte med 3 prosent i 2022. Ember har laget et interaktivt kart over kraftverk og utslipp i EU.
Solenergi i EU og Norge – nye verktøy: De fleste EU-land vil langt overgå målene for solenergi som de har satt seg i sine nasjonale energi- og klimaplaner. Det viser bransjeorganisasjonen Solar Power Europe i en ny oversikt. Mål sammenlignes med hvordan landene ligger an mot 2030 og hvor stort potensial de har. PS: NVE har laget et nytt verktøy som viser utviklingen innen solkraft i Norge.
Utslippsfall: Klimagassutslippene i EU var på 938 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i fjerde kvartal 2022, melder Eurostat. Dette er en nedgang på 4 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2021 og 6 prosent lavere enn før-pandemi-tilstanden i 2019. Utslippene falt i 23 av EU-landene, mest i Slovenia, Nederland og Slovakia.
Anbefalt – danske nøkkeltall: Energinet har en nyttig og meget godt oppdatert oversikt over «nøgletal om den grønne omstilling».
Storbritannia melder seg på i energisamarbeidet med EU: Storbritannia forlot store deler av energisamarbeidet med EU etter brexit, men er nå på full fart tilbake, skriver EU-korrespondent Alf Ole Ask. Britene tar for eksempel på ny del i samarbeidet om havvind rundt Nordsjøen.
– Gjeldsfinansier omstillingen: Frankrike må investere 66 milliarder euro hvert år til 2030 for å klare klimamålene, ifølge et rådgivningsorgan for statsministerens kontor. Hele 48 milliarder vil gå til å gjøre bygninger mer energieffektive. Siden mye av byrden faller på husholdningene, må staten trå til med støtte på 25-34 milliarder årlig. For å klare dette, må Frankrike ta opp mer gjeld enn EU-reglene tillater i dag, ifølge rapporten. Et sammendrag er tilgjengelig i engelsk versjon.
EU diskuterer strengere reguleringer for metanutslipp: Skal eksportører av olje og gass til EU måtte følge de samme strenge reglene for utslipp av metan som de som gjelder i EU? Europaparlamentet mener det, mens Ministerrådet ikke vil gå så langt. Nå skal de to institusjonene forhandle om de nye metanreglene, skriver Alf Ole Ask.
Dobler antall brannfly: EU har 28 fly og helikoptre tilgjengelig for å bekjempe skogbranner i sommer, en dobling av flåten, som er stasjonert i ti medlemsland. Over 400 brannmannskaper vil bli forhåndsplassert i Hellas, Frankrike og Portugal.
Ny miljøsjef: Leena Ylä-Mononen tok over som sjef for Det europeiske miljøbyrået (EEA) 1. juni. Hun overtar etter Hans Bruyninckx, som har hatt stillingen i ti år. EEA er lokalisert i København. Norge deltar i byrået.
Avgang for ny nattoglinje:Det nye nattoget European Sleeper, som vi har omtalt før, hadde sin jomfrutur på strekningen Berlin-Amsterdam-Brussel sist uke. The Guardian testet tilbudet.
31. mai-1. juni: Brussel: Plenumsmøte i Europaparlamentet.
1. juni: Luxembourg: EUs transportministre møtes.
3.-11. juni: Brussel: EU Green Week, inkludert debattmøter og workshops.
5. juni: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.
8. juni: Oslo: Statistisk sentralbyrå legger frem foreløpige utslippstall for Norge i 2022.
11.-13. juni: Stockholm: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.
12.-15. juni: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.
13. juni: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag til forordning om rangering av miljø, sosiale forhold og eierstyring (ESG).
15.-16. juni: København/Aarhus: Norge og Danmark – sammen om en bærekraftig fremtid, konferanse.
Midten av juni: EUs vitenskapelige klimaråd gir innspill til EUs klimamål for 2040.
19. juni: Luxembourg: EUs energiministre møtes.
20. juni: Luxembourg: EUs miljøministre møtes.
20.-22. juni: Brussel/digitalt: European Sustainable Energy Week, konferanse.
25. juni: Parlamentsvalg i Hellas (andre valgomgang).
26. juni: EUs revisjonsorgan legger frem rapport om EUs klimapolitikk. Hvor vellykket har den vært til nå, og ligger EU an til å nå 2030-målene?
28. juni: Brussel: Felles meddelelse (communication) om klimaendringer, miljøskader, sikkerhet og forsvar legges frem av klimakommissær Frans Timmermans og utenrikssjef Josep Borrell.
29.-30. juni: Brussel: Det europeiske råd (EU-toppmøte).
30. juni: Frist for medlemslandene i EU om å sende inn oppdaterte nasjonale energi- og klimaplaner til EU-kommisjonen.
1. juli: Spania tar over formannskapet i EUs ministerråd.
5. juli: Brussel: EU-kommisjonen legger frem flere forslag om bærekraftige matsystemer og ressursbruk:
- Soil Health Law
- Regulation on plants produced by new genomic techniques
- Revision of food waste and textiles aspects of the EU waste framework Directive
- Revision of legislation on seeds and other plant and forest reproductive material
11. juli: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag om en grønn transportpakke.
23. juli: Parlamentsvalg i Spania.
31. oktober: Brussel: ESA og EU-kommisjonen presenterer statusrapporter om klimaavtalen mellom Norge og EU.
***
6.-9. juni 2024: Valg til Europaparlamentet.
Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Europaparlamentet, IEA, Clean Energy Wire, Euractiv,Table Media.
