EU har en ny energikriseplan – hvordan skal Norge forholde seg til den? Og det aller viktigste – vil det demokratiske Europa fortsette å stå solidarisk med Ukraina?
Europa i krig. Bildet er tatt 14. september i Izium i det østlige Ukraina, nettopp gjenerobret av det ukrainske forsvaret. (Foto: Leo Correa/AP/NTB)
September-utgaven av nyhetsbrevet tar utgangspunkt i årstalen til EU-kommisjonens president, men det skjer også veldig mye annet.
EU produserer løsninger mens krigen raser
Nyhet: Autokrati står mot demokrati, sa Ursula von der Leyen i årstalen onsdag 14. september. Det var tid for de helt store ordene – men også for de praktiske, typiske EU-løsningene.
Bakgrunn:Russlands angrepskrig mot Ukraina er også «en krig mot vår energi, en krig mot vår økonomi, en krig mot våre verdier og en krig mot vår fremtid», sa EU-kommisjonens president. Ukraina-krigen rammet inn talen og ga den mer patos og et større løft enn «State of the Union»-talene pleier å ha. «Europas solidaritet med Ukraina vil forbli urokkelig», sa von der Leyen.
Samtidig var talen stedet for å legge frem både dagsaktuelle forslag til hurtigvirkende reformer mot de høye gass- og strømprisene, og initiativer som skal virke på noe lengre sikt. Solidaritet med Ukraina står i fare hvis solidariteten innad forvitrer.
Energi og Klimas korrespondent Alf Ole Ask går gjennom forslagene og veien videre i disse to artiklene:
Den ulmende debatten om Norges superprofitt fra salget av gass til EU-land kan bli vanskelig for den norske regjeringen. Så hvordan bør Norge nå forholde seg til de nye krisetiltakene? Dette tar Energi og Klimas ansvarlige redaktør Anders Bjartnes for seg i sin Klimavalg-kommentar: Krisepakke foran vinteren: Norge bør følge i EUs spor.
Grønn giv, ny avhengighet: Blant tiltakene for den grønne given som virker på mellomlang sikt, trakk von der Leyen frem:
Parlamentet: Mer fornybar, mer effektivisering
Nyheten: Europaparlamentet har nå fastlagt sine posisjoner før forhandlingene med medlemslandene i Rådet og Kommisjonen om revidert fornybardirektiv og energieffektiviseringsdirektiv.
Hva skjer videre? Parlamentet kan nå begynne å forhandle om de to direktivene med medlemslandene, som fastsatte sine posisjoner i juni. Direktivene inngår i den store Fit for 55-pakken, som skal sørge for at EU når klimamålene for 2030. Les vår oversikt over EUs overhaling av klimapolitikken.
– Italias høyrefløy bagatelliserer klimakrisen
Nyheten:Europa kan neppe håpe på mye drahjelp i klimapolitikken fra alliansen av høyrepartier som ligger an til å vinne parlamentsvalget 25. september.
Bakgrunn: Ekstremtørke med katastrofalt lav vannstand i Po-elven, hetebølger, unntakstilstand, vannrasjonering. Bønder og fiskere står overfor ruin. Italia har hatt en sommer i klimaendringenes tegn. Likevel konstaterer forskere og journalister at klimaspørsmål ikke har spilt noen vesentlig rolle i valgkampen, oppsummerer danske Information i en meget lesverdig reportasje (betalingsmur).
– Vi står over for en katastrofe, der ikke bliver talt om, og som ikke er på den politiske dagsorden. Og derfor er vi også langt fra at tale om, hvordan klimaproblemerne overhovedet skal løses, sier forsker Giorgio Vacchiano ved Milano universitet.
Alliansen av Italias Brødre, Ligaen og Forza Italia ligger an til en stor seier i valget, ifølge meningsmålinger fra sist fredag. Det er forbud mot nye målinger de siste to ukene før valgdagen. De tre høyrepartiene ligger nesten 20 prosentpoeng foran sentrum-venstre-koalisjonen ledet av Det demokratiske partiet (PD). Giorgia Meloni fra det «post-fascistiske» Italias Brødre – hun har i yngre år hyllet Mussolini – blir trolig statsminister.
Høyrealliansen vil satse på kjernekraft, som Italia ikke har i dag, og som velgerne tidligere har avvist i folkeavstemning. Men løftene er vage. Mangelen på klare planer på klima- og energifeltet er et problem både på høyre- og venstresiden, sier flere eksperter til Information. Klimajournalisten Stefano Liberti sier det slik:
– Højrefløjen bagatelliserer fuldstændig klimakrisen, mens PD blot kommer med slogans.
Dermed blir press fra EU desto viktigere, sier Liberti.
– Det eneste, vi kan håbe på, er, at EU presser Italien til at tage affære på klimafronten og leve op til målsætninger, for Italien vil bestemt ikke være førende i kampen mod klimakrisen og specielt ikke, hvis højrefløjen kommer til magten, som den jo ser ud til at gøre.
Nyhet: Valgvinneren vil at EU skal redusere sine klimaambisjoner i energikrisen.
Bakgrunn: Vanskelige regjeringsforhandlinger – og eventuell regjeringshverdag – venter for den svenske høyresiden. Sverigedemokraterna (SD) er Sveriges mest EU-skeptiske parti, mens Liberalerna er det mest EU-positive, skriver journalisten Henrik Brors på nettstedet Brors og Elvis om Europa.
SD skiller seg fra de øvrige partiene i flere klima- og miljøspørsmål der EU er involvert, viser en gjennomgang fra Dagens Nyheter.
Hva skjer videre? Sverige tar over EU-formannskapet fra nyttår. Dermed får den nye regjeringen etter alt å dømme en viktig rolle i å lose EUs store pakke med klima- og energilovgivning i havn. Les Alf Ole Asks artikkel: Sverige får jobben med å løse EUs klimafloker.
Null insentiv til energisparing i dyr plan fra Truss
Nyheten:Storbritannias nye statsminister lover makspris på strøm og gass for forbrukere, men innretningen er feil og finansieringen uklar, sier kritikere.
Bakgrunn:Liz Truss rakk så vidt å legge frem sin energiplan før dronning Elizabeth døde. Truss vil sette et tak på 2500 pund i året for utgifter til strøm og gass for forbrukere, og virksomheter skal også støttes.
Planen leder Storbritannia i feil retning, skriver Bloomberg-kommentator Javier Blas. Den er ikke rettet inn mot folk med dårlig råd, den bruker ikke markedsmekanismer for å gi insentiv til energisparing, kostnaden er uklar og kan bli veldig høy, finansieringen er ikke gjort rede for.
Den rikeste tidelen av husholdninger vil få dobbelt så mye støtte som den fattigste tidelen under ordningen, ifølge en tankesmie.
Hva skjer videre?Truss må så snart som mulig legge frem flere detaljer om planen. Et ekstraordinært budsjett kan bli presentert neste uke etter at perioden med landesorg er over.
EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:
Nå defineres mye av norsk energi- og klimapolitikk: – Det kan bli en blåmandag for Norge når vi våkner opp og oppdager hva EU har vedtatt, sier Alf Ole Ask i samtale med podkastvert Kirsten Øystese. Denne gang er podkasten spilt inn i Brussel.
ESA øker strømstøtte til kraftkrevende industri med 18 milliarder frem til 2030: EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen (ESA) endrer den norske CO₂-kompensasjonsordningen. Det betyr 900 millioner kroner mer til kraftkrevende industri i strømstøtte i år og hele 18 milliarder frem til 2030. Hydro vil få det aller meste av dette.
Under denne overskriften samler vi heretter aktuelle artikler og studier fra tankesmier og forskningsmiljøer.
En stor energi-overenskomst:Fire medarbeidere hos Bruegel foreslår at EU-ledere inngår en «grand energy bargain» basert på fire prinsipper: Alle land bidrar med det de kan av ressurser på tilbudssiden; alle gjør det de kan for å redusere etterspørselen; alle forplikter seg til å opprettholde energimarkedene og flyten mellom land; støtte til de mest utsatte forbrukerne.
Hvordan komme gjennom vinteren: Georg Riekeles og Philipp Lausberg fra European Policy Centre vurderer i en kommentar tiltak på åtte områder, som kan hjelpe EU-landene takle energikrisen. Blant disse er å forhandle med Norge om å kjøpe mer gass på langsiktige kontrakter til lavere priser.
Energiewende-status: Forskningsinstituttet DIW følger fremdriften i den tyske energiomstillingen fortløpende (artikkel på engelsk). På nesten alle indikatorer er det et stort gap mellom hva som er oppnådd til nå og farten omstillingen bør ha for å klare 2030-målene. Størst er gapet innen grønt hydrogen og el-mobilitet.
Nye data: Folkelig ja til «massive investeringer» i vind og sol
Overveldende støtte til EUs energipolitiske tiltak: Nesten ni av ti EU-borgere er helt eller delvis enig i at EU bør «investere massivt» i fornybar energi som vind og sol. Det viser siste utgave av Eurobarometer, en jevnlig meningsmåling i alle EU-land. Intervjuene ble gjort i juni og juli. Blant øvrige resultater (helt eller delvis enig):
Triller mer elektrisk: EU importerte nær 1,5 millioner el-sykler i 2021, en økning på 37 prosent fra året før, melder Eurostat. I 2021 eksporterte EU 315800 el-sykler, opp 15 prosent. Det var også stor økning i eksport og import av sykler uten elektrisk hjelpemotor.
Nytt siden forrige utgave
Ut av taksonomi-organ i protest: Fem frivillige organisasjoner har meldt seg ut av EUs ekspertgruppe for bærekraftig finans i protest mot det de ser som politisk innblanding fra EU-kommisjonen. Kritikken går særlig på håndteringen av skogbruk, bioenergi, gass og atomkraft i EUs taksonomi.
Digitalisere energisystemet: EU-kommisjonen planlegger nye initiativer for å digitalisere energisystemet, skriver Euractiv. Forslagene går blant annet ut på å gjøre energidata mer tilgjengelig, lage en «digital tvilling» av energinettet og ta tak i spørsmålet om strømforbruk i IKT-sektoren.
Nye lovforslag om natur:Neste år vil EU-kommisjonen legge frem to lovforslag om natur som skal bidra til å håndtere et varmere klima, varslet miljøkommissær Virginijus Sinkevičius i Europaparlamentet. Forslagene vil dreie seg om bedre jordhelse og bedre overvåkning av skoger.
Solceller for sosialboliger:Opptil 50000 sosialboliger i belgiske Flandern vil få installert solceller på taket i et prosjekt drevet av Aster, en sammenslutning av energikooperativer, skriver Euronews. 150 millioner euro investeres i prosjektet, som er støttet av Den europeiske investeringsbanken. Leietakerne kan dermed se frem til lavere strømregning. 2 millioner europeere er nå involvert i ulike typer energifellesskap, skriver Guardian. Vi har tidligere skrevet om historien bak det store belgiske energikooperativet Ecopower.
Jord kan lagre mer karbon: Organisk jord i EU slipper ut mer karbon enn den binder, ifølge en oversikt fra Det europeiske miljøbyrået. Tre fjerdedeler av all organisk jord finnes i bare to medlemsland, Sverige og Finland. Jordas evne til å binde karbon kan økes ved forskjellige tiltak, som restaurering av myr og agroskogbruk.
Varmepumper er jobbmotor:Salget av varmepumper øker i en rekke europeiske land og globalt. Den tyske produsenten Stiebel Eltron varsler investeringer på 600 millioner euro for å øke produksjonskapasiteten, finansiere forskning og utvikling og ansette 1000 nye medarbeidere. Tyskland har en lav varmepumpeandel i dag, men har mål om å installere en halv million anlegg årlig innen 2024.
Dansk-tysk hydrogenrør: Danske Energinet (tilsvarer Statnett) og Gasunie Deutschland signerte nylig en foreløpig avtale om å bygge en rørledning for transport av grønt hydrogen mellom havvindanlegg i dansk farvann i Nordsjøen og Tyskland.
30. september: EUs energiministre møtes (ekstraordinært møte)
1. oktober: Parlamentsvalg i Latvia.
2. oktober: Parlamentsvalg i Bulgaria.
6. oktober: Praha: Første europeiske toppmøte om Frankrikes prosjekt om et europeisk politisk fellesskap (European Political Community). Invitert: EU-ledere, Norge, Ukraina, Sveits, landene på Vest-Balkan, trolig Tyrkia.
7. oktober: Praha: Uformelt EU-toppmøte.
9. oktober: Delstatsvalg i Niedersachsen, Tyskland.
11.-12. oktober: EUs energiministre – uformelt møte.
17.-18. oktober: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.
20.-21. oktober: Brussel: EU-toppmøte
24. oktober: EUs miljøministre møtes.
25. oktober: EUs energiministre møtes.
(Red.anm.: Artikkelen er oppdatert 16. september med podkast om Sverige og korrigert lenke til Guardian om biomasse.)
