–
Legger grunnlaget for 55 prosent utslippskutt
Nyheten:Et høringsutkast tyder på at Europakommisjonen vil gå inn for
en skjerping av klimamålet for 2030 til 55 prosent utslippskutt,
skriver Euractiv.
Bakgrunn:Utkastet som ble lagt ut på høring 18. mars, er første steg i
konsekvensvurderingen Kommisjonen skal gjøre av skjerpet klimamål.
Kommisjonen har sagt at det er 50 eller 55 prosents kutt som skal
vurderes (dagens vedtatte målsetting er 40 prosent kutt sammenlignet
med nivået i 1990 for EU som helhet).
I
utkastet vises det til at å øke ambisjonene nå ville spre
kostnadene ut over en lengre tidsperiode, noe som ville gi en mer
gradvis reduksjonstakt og fordeling av innsatsen fra nå og til
klimanøytralitet nås i 2050.
Vil du gå dypere? Last ned høringsutkastet.
Brått fall i CO₂-prisen i EU
Nyheten:
Prisen på utslipp av CO₂ i EUs kvotemarked har falt kraftig de siste dagene. Mandag
23. mars sluttet prisen på 15,45 euro per kvote, en nedgang på over
29 prosent siden 13. mars. Kvoteprisen har ikke vært så lav siden
juli 2018.
Bakgrunn:
Kvotemarkedet er EUs viktigste klimapolitiske instrument. Sterkt
stigende priser på CO₂ de siste to årene har fått en del av æren
for overgang fra kull til fornybar og gass i kraftsektoren over
store deler av Europa. Det har gitt store reduksjoner i CO₂-utslipp, særlig i 2019.
Analytiker Ingvild Sørhus i Refinitiv peker på tre årsaker til fallet i kvoteprisen:
Usikkerhet
om hvor lenge krisetiltakene vil vare og hvor hardt økonomien blir
rammet, gjør det vanskelig å vurdere hvordan kvoteprisen vil
utvikle seg i de kommende månedene. Et viktig poeng er om krisen vil
gi en midlertidig stopp i utslipp eller om den vil føre til
permanent nedstenging av virksomheter i Europa, som gjør at
utslippene går ned av den grunn, fremhever Sørhus.
Kvoteprisen
stupte i forbindelse med finanskrisen i 2008-09. En viktig forskjell
fra den gang er markedsstabilitetsreserven (MSR), en reform av
kvotemarkedet som begynte å virke i 2019.
–
Det som er annerledes nå, er at en har MSR på plass, som nettopp
ble innført for å motvirke etterspørselsessjokk – som dette veldig
klart er, sier Sørhus til Energi og Klima.
MSR
sørger for at overskuddskvoter fjernes fra markedet etter
forhåndsbestemte regler. I en situasjon hvor lavere utslipp gir
større overskudd av kvoter, tar MSR ut flere kvoter fra markedet.
-
Dette virker med forsinkelse, men vissheten om at det blir
oppstramminger kan være en støttende faktor for prisene, sier
Sørhus.
En
annen viktig faktor er EUs klimamål for 2030. I september skal
Europakommisjonen etter planen foreslå en skjerping av klimamålet,
som vil kreve en innstramming av kvotemarkedet. Nå er spørsmålet
om koronakrisen kan føre til en forsinkelse i diskusjonen om mer
ambisiøst klimamål, påpeker Sørhus.
Vil du gå dypere? På våre faktasider Klimavakten har vi en
bakgrunnsartikkel,
med oppdatert grafikk, om EUs og andre regioners kvotesystemer.
Organisasjonen
ICAP publiserte 24. mars en statusrapport
om kvotemarkeder rundt om i verden. 21 slike markeder er i drift
globalt.
Korona-effekt: Utslippene stuper
Nyheten:
Bråstoppen i økonomisk aktivitet vil føre til stor nedgang i
klimagassutslipp i år. Tyskland vil trolig klare sitt klimamål for
2020.
Bakgrunn: Koronakrisen gir et fall i europeiske klimagassutslipp. I EUs største økonomi Tyskland vil utslippene gå ned med 50-120 millioner tonn CO₂ i 2020, avhengig av hvor lenge korona-tiltakene varer, ifølge beregninger gjort av tankesmien Agora Energiewende. Dermed vil landet oppfylle målet om 40 prosent utslippskutt i 2020 sammenlignet med 1990-nivået.
I en
egen artikkel ser vi nærmere på Tysklands utslipp, som falt kraftig også i fjor, før
koronakrisen.
Det store bildet: Det europeiske miljøbyrået (EEA) konkluderer med at
koronakrisen vil gi utslippskutt. Omfanget, varigheten og ventede og
uventede effekter vil bli studert nøye av EEA når vi er kommet ut
av krisen, skriver byråets direktør Hans Bruyninckx.
Utslippskuttene
som følge av koronakrisen har en svært høy kostnad for samfunnet,
og dette er ikke måten Europa ønsker å redusere utslipp på,
fremholder Bruyninckx.
Vil du gå dypere? Eurostat har utslippsdata for EU (og Norge).
Sirkulær økonomi avgjørende for å klare klimamål
Nyheten:
Europakommisjonen lanserte 11. mars en handlingsplan for sirkulær økonomi i EU. Planen inneholder en
rekke tiltak for omstilling av store deler av økonomien.
Bakgrunn:
Mye av det som kommer ut av handlingsplanen i form av endret
regelverk må antas å bli EØS-relevant, og det er sannsynlig at
arbeidet vil gi behov for endringer i norsk regelverk, skriver Klima-
og miljødepartementet i et notat.
I en
artikkel i Energi og Klima går bærekraftansvarlig Camilla Skjelsbæk
Gramstad i Virke gjennom hovedpunktene i handlingsplanen.
Hovedbudskapet:
"Sirkulær økonomi betyr at EUs borgere skal få tilgang på
høykvalitetsprodukter som varer lenger og er designet for
reparasjon, gjenbruk, ombruk og effektiv resirkulering. Samtidig skal
man legge til rette for en bedre ressursutnyttelse over hele
kontinentet," skriver Gramstad.
Vil du gå dypere? Byggsektoren er en av de spesielt omtalte
sektorene i handlingsplanen. Anne Solgaard i Grønn Byggallianse har
skrevet en fagartikkel
om sirkulær økonomi-planen i bygg og eiendom.
Nytt siden forrige utgave
Industristrategi:
Europakommisjonen la 10. mars frem en ny industristrategi, som også er en del av den grønne
given. Blant initiativene er løfte om en europeisk allianse for rent
hydrogen etter mønster av batterialliansen som er etablert de siste
årene. E3G har en gjennomgang
av noen av hoved- og ankepunktene.
Danmark – Klimarådet: Hvordan kan Danmark kutte 70 prosent av
klimagassutslippene innen 2030? Det har det uavhengige Klimarådet
laget rapport om, der et hovedgrep er en stigende avgift på alle
utslipp. Les vår artikkel.
Sverige – Klimatpolitiska rådet: Dette rådet, også uavhengig, skal
overvåke at den svenske regjeringen overholder lovfestede klimamål.
I en ny rapport kritiserer de klimaplanene for å være for vage og
uten klar plassering av ansvar. Les vår artikkel.
